VALUTA

Hedgefond

 
penger-2

hedgefond, verdipapirfond som i tillegg til aksjer kan investere i opsjoner, valuta, råvarer og rentepapirer, og som dessuten kan drive shortsalg, det vil si å selge lånte aksjer for å tjene på kursfall.

Les mer

DEN ØKONOMISKE OG MONETÆRE POLITIKKEN I EU

 
penger

I overensstemmelse med målsettingartikkelen i art. I arbeider EU for en bæredyktig utvikling i Europa basert på en avbalansert økonomisk vekst og prisstabilitet og en sosial markedsøkonomi med høy konkurranseevne. Et sentral middel hit er den økonomiske og monetære politikken, hvis overordnede karakter beskrives i art. III77. Sentrale elementer er samordning av medlemslandenes økonomiske politikker og euroen som felles valuta (for de landene som ikke har dispensasjon). De konkrete reglene for den økonomiske og monetære politikken endres bare i begrenset omfang. Det gjelder f.eks. i forbindelse med prosedyren for uforholdsmessig store underskudd, sammenlikne art. III84, stk. 6. Her skal Rådet fremover fastslå om det i et gitt medlemsland er snakk om et uforholdsmessig stort underskudd på de offentlige finansene, på bakgrunn av et forslag fra Kommisjonen og uten å ta stemmegivningen fra det vedkommende medlemslandet i betraktning. I den nåværende traktatteksten treffer Rådde avgjørelse på bakgrunn av en henstilling fra Kommisjonen, og alle medlemsland stemmer. Denne endring innebærer en styrking av Kommisjonen, da det krever enstemmighet i Rådet å endre et forslag fra Kommisjonen, mens en henstilling kan endres med [...]

Les mer

En momssats på 25 % skal være maksimum beskatning

 
lan-1

21 Økonomi-og-Valutautvalget har satt momsen på dagsordenen. I to betenkninger av Zsolt László=Becsey (Epp-Ed, HU) behandles henholdsvis medlemsstatenes minimumssats for moms og en forenkling av momssystemet, i forbindelse med særlig små virksomheters grenseoverskridende aktiviteter. Videre har utvalget stilt et muntlig spørsmål til Kommisjonen om satte ned momssats for arbeidskraftsintensive tjenesteytelser. Etter de nåværende reglene er medlemsstatene forpliktet til å kreve en moms på minimum 15 %, mens det ikke er noe øverste tak for hvor høy en momssats den enkelte medlemsstaten kan kreve. Kommisjonen ønsker en forlengelse av denne ordningen frem til 2010. Utvalget anbefaler å støtte en forlengelse av minimumssatsen, men et flertall i utvalget ønsker videre en maksimumssats på 25 %. Minimum og maksimum vil deretter svare til det nåværende spennet mellom medlemsstatenes satser. Ved å sette et momstak kan man unngå at forskjellene i momssatsene blir større i fremtiden. Hvis forskjellene økes, vil dette ifølge utvalget kunne føre til strukturell ubalanse i EU. Forenkling av momsrefusjon fra utlandet Den annen betenkningen handler om de siste aspektene av den såkalte étstedsordningen, som skal forenkle momssystemet for en virksomhet, [...]

Les mer

Europaparlamentet godkjenner medlem av ECBs ledelse

 
laane

Europaparlamentet bakker opp om Rådets anbefaling av Jürgen Stark til nytt medlem av ECBs ledelse. Parlamentet kunne bekrefte Starks faglige kompetanse samt hans åpenhet i forhold til Europaparlamentets rettigheter. 15. februar 2006 anmodet Råden Europaparlamentet om en uttalelse om utnevning av Jürgen Stark til medlem av Den Europeisk Sentralbanks ledelse for en embetsperiode på åtte årer. Utvalget avholdt deretter 18. april 2006 en halvannen times høring med Stark, hvor denne avga en innledende erklæring og deretter svarte på spørsmål fra utvalgets medlemmer. Ifølge Økonomi-og-Valutautvalgets medlemmer fremgikk det av drøftingen, at Jürgen Stark er overbevist europeer og en kompetent person, som føler seg forpliktet av kravet om ECBs uavhengighet og av målsettingen om å fastholde prisstabilitet. Utvalgets medlemmer konstaterte også at høringen særlig var nyttig, fordi den viste Starks klare holdning på det valutapolitiske området. Jürgen Starks CV: 1973-1978: Forskerassistent, Hohenheim Universitet 1978-1988: Referent i det tyske finansdepartementets avdeling for økonomisk politikk 1982-1983: Førstesekretær i Forbundsrepublikken Tysklands permanente representasjon i GATT, Genève, Sveits 1988-1992: Leder av avdelingen «Foreign Trade and Payments, Money and Foreign Currency, Financial Mærkets», forbundskanslerens kontor Oktober 1992: [...]

Les mer

Slovenia – Det første av de nye EU-medlemmene, som innfører euroen

 
penger

Slovenia slutter til seg euroen Slovenia slutter til seg euroen Efter 5 årer med en felles valuta i EU, ble Slovenia det første landet blant de nye EU-medlemmene, som sluttet til seg euroen 1. januar 2007. 1. januar 2008 vil Slovenia likeledes bli den første blant de nye EU-medlemsstatene, som vil lede EUs roterende formannskap (som varer 6 måneder ad gangen). De øvrige nye medlemsstatene har enda ikke sluttet til seg den europeiske valutaen. Men når vil dette skje? I år er det 5 årer siden at eurosedler og mynter ble innført i de 12 euro-landene, noe som skjedde 1. januar 2002. Da Slovenia 1. januar i år innførte euroen, var det tredje gangen innenfor 15 årer, at landet skiftet valuta. 234 millioner slovenske euromynter vil bli preget, og atskillige nasjonale symbol vil være å finne på myntene, som for første gang vil ha avbildet et komplett Europakart på standardsiden. Big-Bang scenario Slovenia innfører euroen i et såkalt big-bang scenario, noe som innebærer at euroen innføres direkte. Slovenia har bare 14 dager til å innføre euroen i praksis. Fra og [...]

Les mer

Euro stadig større reisevaluta

 
4-laane

De fleste nordmenn har etter hvert vent seg til at det er blitt lettere å ha de riktige sedlene og mynter i lommeboken, når de reiser i Europa. Med euro skal det bare tas med en valuta, som kan brukes på hele reisen – uansett land. Brer seg Men euro brer seg nå til å være den riktige reisevalutaen langt flere steder enn i de 12 euro-landene. Tidligere tok man typisk dollar med, når man reiste utenfor EU eller de mest vanlige ferie-reisemålene – og vekslet så til lokal valuta på stedet. I dag har euro overtatt den rollen mange steder. Euro er slik den riktige valutaen i Øst-Europa, og i Asia er den europeiske valutaen også blitt vanlig å ta med. Bare i Sør-Amerika er dollaren fortsatt eneveldig. Det kan likevel være forskjell fra land til land, og det er derfor en god ide å få rådgivning i sin bank, før man tar av sted på ferie. Husk kortet Selv om det er blitt praktiskere å håndtere ferievalutaen, kan det stadig være en god forretning å tenke seg godt [...]

Les mer

Økonomi og Valuta i EU

 
laan-6

Presentasjon og kompetanser Dette utvalgs saksområde omfatter: 1. Unionens økonomiske og monetære politikk, Den Økonomisk og Monetær Unions funksjon samt det europeiske monetære og finansielle systemet (herunder forbindelsene med de relevante institusjonene og organisasjoner) 2. frie bevegelighet for kapital og betalinger (betalinger på tvers av grensene, felles betalingsområde, betalingsbalanse, kapitalbevegelser og låne- og utlånspolitikk, kontroll med kapitalbevegelser fra tredjeland, foranstaltninger til framme av Den Europeisk Unions kapitalutførsel) 3. det internasjonale monetære og finansielle systemet (herunder forbindelsene med finansielle og monetære institusjoner og organisasjoner) 4. reglene om konkurranse og statsstøtte eller offentlig støtte 5. fiskale bestemmelser 6. regulering av og kontroll med finansielle tjenesteytelser, institusjoner og marked, herunder finansiell rapportering, revisjon, regnskapregler, selskapsstyring og andre selskapsrettslige anliggender, som spesifikt svinger seg om finansielle tjenesteytelser.

Les mer

Slovakia med i euroen fra 2009

 
PENGER

12-06-2008 EU-utsendingene fra Økonomi-og-Valutautvalget er enig med Kommisjonen i at Slovakia fra 1. januar 2009 kan tas i opp Euroen. De understreker likevel at Slovakia fortsatt skal gjøre en innsats for å holde inflasjonen nede, og at de skal fortsette reformene av sin økonomi. I betenkningen av David CASA (Ppe-de, MT) peker på EU-utsendingene at Slovakia har oppfylt kriteriene for opptak i euroen, og hilser Slovakias opptak i euroen pr. 1. januar 2009 velkomment. EU-utsendingene henviser til Den Europeisk Sentralbanks bekymring over inflasjonen og ber Slovakia om å opprette et observasjonsorgan, som skal holde øye med prisutviklingen på dagligvarer. EU-utsendingene mener dessuten at den slovakiske regjeringen og sentralbank skal ta initiativ til å sikre en lav inflasjon og fortsette reformene av økonomien. Endelig er EU-utsendingene bekymrete over de slovakiske borgernes mindre støtten til euroen, og de oppfordrer derfor de slovakiske myndighetene til å iverksette en offentlig informasjonskampanje, som skal forklare fordelene ved den felles valutaen og ta alle de nødvendige skrittene for å begrense prisstigninger i løpet av overgangsperioden. FORSLAG Til Europa Parlaments LOVGIVNINGSMÆSSIGE BESLUTNING om forslag til Rådets beslutning [...]

Les mer

Valutanavn

 
penger-5

Verdenens valutanavn sortert etter valutanavnet: * Afghani – Afghanistan * Baht – Thailand * Balboa – Panama (US dollar blir anvendt som papirpenger) * Birr – Etiopia * Bolívar – Venezuela * Boliviano – Bolivia * Cedi – Ghana * Colón – Costa Rica , El Salvador * Dalasi – Gambia * Denar – Makedonia * Dinar – Algerie , Bahrain , Irak , Jordan , Kuwait, Tunesien, Serbien * Dollar – Antigua og Barbuda , Australia , Bahamas , Barbados , Belize , Bermuda , Britiske Jomfruøer , Brunei , Canada , Cayman Islands , Christmas Island , Cocos Islands , Cook Islands , Dominica , Fiji , Grenada , Guam , Guyana , Hong Kong , Jamaica , Kiribati , New Zealand, Singapore, Solomon-øyene , Surinam , Republikken Kina ( Taiwan), USA , Zimbabwe * Dong – Vietnam * Drachme – ( Hellas bruker nå euro ) * Dram – Armenia * Escudo – Kapp Verde , ( Portugal bruker nå euro ) * Euro o Europæiske Union ( som en organisasjon; euro er ikke anvendelig betalingsmiddel i [...]

Les mer

Valuta

 
penger-5

Ferien skal planlegges hjemmefra – også når det gjelder valuta til hotell, billeie, mat og iser. De glade feriedagene er forbi, da du bare kunne ta med et bunt hundreekronesedler. Etter innføringen av euro er norske pengene blitt vanskeligere å veksle i mange land, og når det kan la seg gjøre, er kursen på norske kroner ofte mer lav. I Forbrukerrådets pengeguide er rådet enkelt: Du skal veksle hjemmefra til euro eller US-dollar – avhengigt av ferielandet – ellers skal du bruke Visakortet ditt eller et annet bankkort. Et postnummer er nok Kjenner du adressen eller bare postnummeret på hotellet din eller campingplass i utlandet, så er det mulig på Visas danske hjemmeside å få opplyst, hvor i nabolaget du kan finne minibanker. Her får du både et kort og opplysninger om åpningstider. Det eneste, du skal huske, er, at du på et Visakort høyst kan heve så og så mye i uken, når du er i utlandet, og du kan maksimalt heve 9900 kr. over 7 dager. Hvis du har bruk for flere penge, må du supplere med andre [...]

Les mer

Holberg Global Index

 
penger-5

Holberg Global Index er et «fond i fond» som investerer alle midler i verdipapirfondet Balzac World Index, som er forvaltet av State Street Global Advisor France S.A. Balzac World Index er et passivt forvaltet globalt indeksfond som vil følge (duplikere) utviklingen i Morgan Stanley World Index. Holberg Global Index har ikke anledning til å sikre valutaposisjoner. Avkastningen vil dermed bli påvirket av valutakurssvingninger.

Les mer

Valutalån – Lån i valuta

 
penger2

  Generelt om valutalån Opptak av valutalån medfører en risiko så lenge låntaker har sine inntekter i norske kroner. Valutalån passer best for kunder med romslig økonomi, da eventuelle valutatap må dekkes inn ved hvert renteforfall. Kursen måles mot opptrekkskursen ved hvert terminforfall. Hvorvidt det vil være lønnsomt med valutalån avhenger av hvilken kurs valutalånet trekkes opp til, målt mot hvilke kurser og renter det blir nedbetalt til. Renteforskjellen mellom Norge og andre land gjør det attraktivt for mange å ta opp valutalån. Likeens troen på at kronen vil styrke seg mot andre valutaer. For om du tar opp lån i en annen valuta, tjener du på at kronen utvikler seg sterkere. Da får du mindre i lån i norske kroner. I motsatt fall, om kronen svekker seg, kan du ende opp med mer i lån i norske kroner. Rentefordelen blir da raskt spist opp av valutatapet. Lån i fremmed valuta Fram til midten av 2003 var det norske rentenivået høyt, og mange nordmenn flyttet lånene sine til utenlandske valutaer med et langt mer behagelig rentenivå. Særlig japanske yen og [...]

Les mer