obligasjoner

Ihendehaverobligasjonslån

 
penger-5

Ihendehaverobligasjonslån, lån der lånesummen er delt opp på en rekke enkeltobligasjoner, lydende på ihendehaveren og omsettelige hver for seg; derfor kalles låneformen også partialobligasjonslån. Denne låneformen benyttes av staten, kommuner, finansinstitusjoner og store foretak som ønsker å låne så store beløp at det er vanskelig å få dekket lånebehovet hos en enkelt långiver. Som regel foregår emisjon av ihendehaverobligasjonslån gjennom et konsortium av banker og eventuelt forsikringsselskaper, som får provisjon eller kursfordel for sin medvirkning. Hvis det er stilt pant for lånet, deponeres en hovedobligasjon og pantsettelsesdokumentene hos den bank som fungerer som hovedkommisjonær. Slike lån er vanligvis langsiktige med en løpetid på opp mot 30 år, men ofte forbeholder låntageren seg rett til konvertering etter en viss kortere tid. De fleste obligasjoner blir registrert i Verdipapirsentralen. Etter tilbakebetalingsmåten skiller man mellom faste lån med tilbakebetaling av hele summen ved utløpet av lånetiden, amortiseringslån med tilbakebetaling av faste halv- eller helårlige avdrag ved at et bestemt antall obligasjoner trekkes ut til innfrielse (låntageren kan også forbeholde seg rett til å kjøpe obligasjoner på det åpne marked og tilintetgjøre dem), og [...]

Les mer

Få mere for pengene

 
4-laane

Vi vil alle ha mer muligt ut av de pengene vi sparer opp. Men i disse tidene med lave rentesatser i banker og sparebanker kan du i heldigste fall sikre deg en årlig rente på 2 prosent, og det holder knapt nok tritt med inflasjonen. Flere finansinstitusjoner tilbyr likevel fortsatt en litt høyere rente, men enten er pengen dine så fastlåst i flere år, eller også er det krav om kjøp av aksjer eller garantibevis for å få den renten. Det betyr at friheten din til å bruke pengen begrenses. Sammenhenger mellom utbytter og risikokorte obligasjoner Står du f.eks. med 50.000 kr., som du skal bruke om et år eller to, kan alternativet være en sparing i korte obligasjoner eller investeringsbevis. Her er renten høyere, men til gjengjeld er det kostnader ved kjøp og salg samt for oppbevaring av obligasjonene i depot. Du kan likevel velge en obligasjonsserie, som innfris, når du skal bruke pengen, så sparer du de siste kostnadene ved salg av obligasjonene. Handel via nettbank Mer overskuelig og billigere er det å sette pengen i en investeringssfonds [...]

Les mer

Upartisk rådgivning om lån – lånerådgivning

 
4-laane

Når SDO-lånene kommer på markedet til sommer, vokser behovet for upartisk rådgivning. Det mener forbrukerrådet. 1. juli kan bankene gi lån med pant i låners bolig, som vi kjenner det fra lån med sikkerhet. Det heter særlig dekka obligasjoner, eller SDO-lån. Men bankrådgivere er selgere, før de er rådgivere. Derfor er kundene ikke alltid sikre på å få den uavhengig rådgivning, de har bruk for. «Det er en helt grunnleggende økonomisk interessekonflikt mellom rådgiveren og han virksomheten på den einer side og kunden på den annen side. Den konflikt kan bare løses ved at man skiller rådgivning og produktsalg ad. Det vil være naturlig å få rådgivningen et helt annen sted enn det, hvor de selger produktene», sier Lotte Aakjær Jensen, forbrukerrådets økonom. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Les mer

Handel med obligasjoner

 
lanekalkulator

Du kan kjøpe og selge danskene stat-, erhvervs- og realkredittobligasjoner på Fondsbørsen på prinsipiell samme måte, som du kjøper aksjer. OBLIGASJONER: Obligasjoner blir handlet til en kurs, som er bestemt av tilbud og etterspørsel. Hvis du har mulighet for å handle via nettet, kan du legge en ordre inn på Fondsbørsen, hvor du fastsetter prisen du vil kjøpe til (bud) eller selge til (tilbud). Til forskjell fra aksjer skal du likevel handle for større beløp, før din ordren kan sees i handelssystemet. Minste ordresstørrelse – en såkalt handelspost – for de mer handla obligasjonene er nominellt 1 mill. kr.. For de mindre handla obligasjonene skal du handle for minst 100.000 kr. før ordren er synlig i handelssystemet. Du kan også handle i mindre porsjoner, men i så fall er det vanskeligere å få handelen gjennomført. Velger du en kurs, som andre er villige til å handle til, blir handelen gjennomført med det samme. Velger du en lavere kjøpskurs eller høyere salgskurs, er det opp til de andre i markedet å akseptere din prisen. Kursen på en obligasjon beveger seg ikke [...]

Les mer

Gode råd om obligasjoner

 
4-laane

1. Kjøp obligasjoner med lav kupongrente Private investorer med frie midler bør som hovedregel foretrekke obligasjoner med en lav kupongrente og en lav kurs. Skattesreglene betyr nemlig at kursgevinsten er skattefri, så lenge obligasjonen oppfyller bestemmelser i lov om minstejenten på utstedelsestidspunktet. I dag er det mulig å investere i obligasjoner med en kupongrente på helt ned til 2 % og stadig oppnå en skattefri kursgevinst. 2. Tilpass løpetiden med din investeringshorisonten. Som hovedregel er det praktisk, å investere i obligasjoner med den samme løpetiden som din investeringshorisonten. Ønsker du å bruke penger om 10 år, velger du obligasjoner med en restløpestid på 10 år. Har du en noe kortere tidshorisont eller ønsker du bare en lavere risiko, velger du obligasjoner med en lavere restløpestid. 3. Kjøp under kurs 100 Når du investerer for frie midler, bør du alltid kjøpe obligasjoner med en kurs under 100, da et eventuelt kurstap ikke kan trekkes fra i skatt. Ved investering for pensjonmidler bør du primært fokusere på den effektive renten og restløpetiden. 4. Investeringsfonder kan være et fordyrende mellomledd. Ved investering i [...]

Les mer

Hva er en obligasjon?

 
PENGER

Når du kjøper en obligasjon, yter du et lån til den, som har utstedt obligasjonen. Som takk for lånet betaler utstederen deg rente. OBLIGASJONER: Obligasjonslånet kan enten bli betalt tilbake ved løpende avdrag (kalt uttrekninger) eller på en gang, når obligasjonen utløper, og lånet skal innfris. Den siste typen nevnes som et stående lån. Obligasjoner kan ikke på lang sikt gi investoren det samme høya utbytter som aksjer, men hvor aksjer kan oppleve store utsving fra år til år, er utbyttet på særlig danske stat- og realkredittobligasjoner mer konstant – og overveiende positivt. Utbyttet på næringslivsobligasjoner og obligasjoner fra land med lav kredittverdighet kan svinge en hel del, men sjelden så mye som aksjer. Det primære utbyttet på obligasjoner kommer fra rentesbetalinger, men du kan også tjene penger på kursgevinster. En obligasjon kan prinsipiell selges når som helst – det krever bare, at du kan finne en, som vil kjøpe. Du kan så tjene penge, hvis du kan selge til en høyere kurs, enn du har kjøpt for. Du kan også bli tvunget til å selge, når obligasjonen blir trukket [...]

Les mer

Hva er et investeringsfond?

 
6-laan

En investeringsfond er en sammenslutning av investorer, som f.eks. investerer i aksjer, obligasjoner og fast eiendom. Her kan du lese mer om hva investerinsgforening går ut på. En investeringsfond er prinsipiell en sammenslutning av investorer, som er gått sammen om å investere i aksjer, obligasjoner, fast eiendom eller noe helt annet. Det er likevel ikke tale om en godgørende forening, men derimot om en riktig god forretning for den selskapet som står bak investeringsfonden – det er typisk en bank. Noen investeringsfonder samarbeider med den banken eller de finansielle institusjonene, den er en del av. Eksempelvis vil kunder i Nordea få anbefalt avdelingene i Nordea Invest, mens kunder i Danske Bank vil bli rådd til å investere gjennom Danske Invest. Det er likevel ingen grunn til å la seg begrense til noen få investeringsfonder, bare fordi man er kunde i en bestemt bank. Via Fondsbørsen er det fri adgang til hundrevis av investeringsfonder. Praktisk – og dyr Ved å investere via en investeringsfond overdrar du ansvaret for dine penger til profesjonelle investorer, som har stor viten på nettopp feltet og [...]

Les mer

Aksje-spredning er redning

 
4-laane

Kjedelige obligasjoner er å foretrekke fremfor eksotiske investeringer når formuen skal beskyttes i aksjeuvær.» Klask! Eggene det på Jorden laae!» Som i H.C. Andersens «Konen med eggene» skal man på finansmarkedene aldri legge alle egg i en kurv. Nei – man skal naturligvis sørge for å spre sine investeringer ut på forskjellige aktivklasser, så man er bedre sikret når det blåser til stormvær i finansmarkedene. Den best spredningen og dermed beskyttelse oppnås ved å finne flere ting å investere i hvor utbyttet beveger seg motsatt eller beveger seg uavhengig av hverandre. Og her blir det «naturligvis» en anelse uoverskuelig for mange. For hva kan beskytte investeringen best? Fremfor å fortvile eller ta et kurs i utvidet statistikk og porteføljeteori, kan man søke hjelp hos de profesjonelle. Eksotiske retter Investeringsfond og banker har travel med å selge eksotiske og komplisert produkter, som skal spre risikoen hos de private investorene. Men også andre aktivsklasser som gull, soyasbønner, mais, eiendommer og japanske yen er på investeringsmenyen flere steder. Mulighetene er mange, hvis man som privatinvestor vil vekk fra det synkende aksjemarkedet. Men kan [...]

Les mer