<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Låne &#187; norge</title>
	<atom:link href="http://www.lane.no/tag/norge/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.lane.no</link>
	<description>Låne penger ? Da har du kommet til rett sted</description>
	<lastBuildDate>Sat, 11 Feb 2012 08:36:20 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.1</generator>
		<item>
		<title>Lån her</title>
		<link>http://www.lane.no/lan-her/</link>
		<comments>http://www.lane.no/lan-her/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 20 Oct 2010 14:30:18 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[LÅN]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/126/</guid>
		<description><![CDATA[Norge &#124; Sverige &#124; Danmark Norge: BB Finans ASA Tilbyr ulike lånetyper og bil-leasing. Bente Olafsens Finans AS Formidler av alle typer lån. Bil24 Her presenteres billåntilbud fra 7-Fjell Kapital AS og DnB NOR Finans. Lån til motorsykler, båter, snøscootere og campingvogner tilbys også. BoFinans AS Finansmegleren lover svar innen 24 timer etter at all dokumentasjon er mottatt, og er behjelpelig ved kjøp, refinansiering og mellomfinansiering. Centum Finans Forbrukslån og lån uten sikkerhet, med mulighet for kredittkort. Refinansiering. Online lånesøknad. Citibank Her kan du låne inntil 200.000 uten sikkerhet, og samtidig tegne gjeldsforsikring. DnB NOR Finans Tilbyr finansieringsprodukter til privatpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet. Hovedkontor i Bergen, men betjener hele landet. Ebbe Finans Bilfinansiering og forbrukslån. Efinans.no Søk boliglån i flere banker, og la deretter Efinans hjelpe deg å finne det beste tilbudet. Eiendomsfinans AS Tilbyr bil, bolig- og forbrukslån, samt refinansiering. Eiendomskreditt Boliglån og næringslån. Eksportfinans Eksportfinans er det norske instituttet for eksportfinansiering &#8211; bankenes felles institusjon for å utvikle og tilby konkurransedyktige, langsiktige finanstjenester til eksportnæringene og kommunal sektor. Elcon: Bilfinansiering Kalkuler og søk om billån eller billånsbevis. [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/lan-her/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Aksjeselskap</title>
		<link>http://www.lane.no/aksjeselskap/</link>
		<comments>http://www.lane.no/aksjeselskap/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 01 Mar 2009 19:03:27 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[AKSJER]]></category>
		<category><![CDATA[Aksjeselskap]]></category>
		<category><![CDATA[AS]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=3348</guid>
		<description><![CDATA[Aksjeselskap, fork. AS, et selskap med bestemt kapital fordelt på en eller flere andeler (aksjer). Deltakerne (aksjonærene) har ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Aksjeselskapet er den vanligste selskapsformen i næringslivet. I Norge var det i 2003 registrert drøyt 150 000 aksjeselskaper. Aksjeselskapene er regulert i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven). Stiftelse Til beskyttelse av så vel allmennheten som selskapets kreditorer og de enkelte aksjonærer er det i aksjeloven gitt detaljerte forskrifter om stiftelse av aksjeselskap. Stiftelsen foregår ved at stifterne oppretter et stiftelsesdokument som foruten selskapets vedtekter, bl.a. skal angi hvor mye som skal betales for hver aksje (aksjeinnskuddet), styrets medlemmer og hvem som skal være selskapets revisor. I stiftelsesdokumentet kan det bestemmes at aksjeinnskuddet skal innbetales i kontanter eller i andre eiendeler enn penger (tingsinnskudd). Når stiftelsesdokumentet er undertegnet, og aksjeinnskuddet er innbetalt fullt ut til selskapet, skal selskapet meldes til Foretaksregisteret. Det er først fra registreringen selskapet kan opptre overfor tredjemann som et særskilt rettssubjekt og selv erverve rettigheter. Aksjekapitalen Selskapets aksjekapital kan ikke være mindre enn 100 000 kroner. Aksjekapitalen fordeles [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/aksjeselskap/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>1</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Spar penger i hverdagen din</title>
		<link>http://www.lane.no/spar-penger-i-hverdagen-din/</link>
		<comments>http://www.lane.no/spar-penger-i-hverdagen-din/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 09 Feb 2009 08:51:48 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[PERSONLIG ØKONOMI]]></category>
		<category><![CDATA[SPARE PENGER]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>
		<category><![CDATA[PENGER]]></category>
		<category><![CDATA[spare]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=2901</guid>
		<description><![CDATA[Det er lett å spare penger! Det går godt for Norge. Vi har flere penger mellom hendene og nordmenns formue vokser og vokser &#8211; Men ikke alle er med på oppsvingsbølgen &#8211; og selv om du er en av de mange som er, er det jo nok en grunn til du fremdeles har har penger &#8211; nemlig den at du er god til å spare, det hvor det spares kan! Foreldrene våre og etter krigs barn var gode til å spare penger &#8211; men vi andre, har hatt altfor det travelt med å la oss oversvømme av smarte tilbud, bindingsperioder, kontokort og dyre vaner &#8211; så kom igang med at innarbeid noen penger sparende rutiner &#8211; Husk: en krone spart, er en krone tjent! Vi har samlet alle de tips og triks vi kan komme på, for at du kan spare penger i hverdagen din. For å spare penger, skal du huske følgende viktige råd. 1. Knekk kredittkortet ditt! Det er fint å ha, men kredittkort er dyre i bruk i rente. 2. Planlegg forbruket ditt og vær litt mindre [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/spar-penger-i-hverdagen-din/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Krisepakke &#8211; redningspakke</title>
		<link>http://www.lane.no/krisepakke-redningspakke/</link>
		<comments>http://www.lane.no/krisepakke-redningspakke/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 07 Feb 2009 11:34:04 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[Krisepakke]]></category>
		<category><![CDATA[milliarder]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>
		<category><![CDATA[redningspakke]]></category>
		<category><![CDATA[usa]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=1573</guid>
		<description><![CDATA[Høsten 2008 skulle vise seg å bli i krisepakkens tegn. Ordene krisepakke/redningspakke var brukt kun 1.000 ganger i norske medier før 1. september. Etter dette eksploderte bruken og ordene er brukt over 30.000 ganger i år. Etter den voldsomme nedturen på verdens børser skrek bankene, bedriftene og mannen i gata om hjelp. Hjelpen kom etter hvert – og milliarder på milliarder blir i disse dager pøst inn for å redde markedet fra total kollaps. I januar tikket de første meldingene inn om at USA planla en krisepakke på 150 milliarder dollar for å hindre økonomisk bråbrems. I februar ble det vedtatt å pumpe inn 170 milliarder dollar inn i økonomien. Etter å ha brukt et tresifret antall milliarder dollar på redningspakker, innså USAs finansminister Henry Paulson mot slutten av september, at det må hardere lut til for å få orden på finansmarkedene: USAs gigantiske krisepakke på 850 milliarder dollar ble vedtatt 1. oktober. USAs «redningsmann» Obama planlegger en krisepakke på ytterligere 850 milliarder dollar når han inntar Det Hvite Hus. I Norge får bankene en redningspakke på 350 milliarder kroner. [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/krisepakke-redningspakke/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Lån penger til å reise på ferie</title>
		<link>http://www.lane.no/lan-penger-til-a-reise-pa-ferie/</link>
		<comments>http://www.lane.no/lan-penger-til-a-reise-pa-ferie/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 02 Feb 2009 23:07:29 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[LÅN]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>
		<category><![CDATA[PENGER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=2926</guid>
		<description><![CDATA[Nå når nå det så smått er begynt å bli vinter, så er det mange av oss som drømmer om sol, varme og lekre badestrender. Mange av oss har ikke like har penger liggende til å reise på ferie, men det betyr heldigvis ikke at det er umulig å komme avsted. Hvis du vil forlate Norge for en stund og få latt opp batteriene, så kan du overveie å låne penger til å reise på ferie. Den letteste måten å gjøre det på, er å ta et forbrukslån. Hvis du tar et forbrukslån skal du nemlig ikke forklare hva du skal bruke pengene til, noe som gjør det mye lettere å få lånet. Du kan også overveie å kjøpe en reise på avbetaling. Lease-Travel i Danmark er såvidt jeg ved det eneste firmaet som tilbyr ferie på den måten, men husk å sjekke om det er den billigste løsningen før du bestiller. Uansett hvordan du reiser på ferie, så skal du for øvrig bare huske at det skal være penger til både flybilletter, hotell og lommepenger. Teksten du akkurat har [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/lan-penger-til-a-reise-pa-ferie/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Credit Default Swap (CDS) &#8211; Kredittforsikring</title>
		<link>http://www.lane.no/credit-default-swap-kredittforsikring/</link>
		<comments>http://www.lane.no/credit-default-swap-kredittforsikring/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 13 Jan 2009 19:36:41 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[FORSIKRING]]></category>
		<category><![CDATA[BANK]]></category>
		<category><![CDATA[CDS]]></category>
		<category><![CDATA[Credit Default Swap]]></category>
		<category><![CDATA[Kredittforsikring]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>
		<category><![CDATA[renteinntekter]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=1579</guid>
		<description><![CDATA[Bruken av finansordet er doblet fra i fjor, men denne forsikringen omtales først og fremst i finanspressen på grunn av sin kompleksitet. En tenkt norsk bank «Sparebanken Norge» kjøper et gjeldsbrev av en utsteder, for eksempel Glitnir. Det betyr at de låner penger til Glitnir og får renteinntekter i retur. Banken ønsker imidlertid å forsikre seg mot mislighold fra Glitnirs-side og kjøper en gjeldsforsikring hos for eksempel forsikringsselskapet AIG. En Credit Default Swap (CDS) er kontrakten som flytter risikoen for mislighold fra kjøper til selger, altså fra Sparebanken Norge til AIG. Dette er tilnærmet problemfritt og gode inntekter for AIG, så lenge Glitnir har tilstrekkelig likviditet og ikke går konkurs. Når Glitnir som har utstedet gjeldsbrevet går konkurs må imidlertid AIG inn å dekke kjøpers, i dette tilfellet Sparebank Norges, tap. På grunn av finanskrisen har selgere av CDSer, som den amerikanske forsikringskjempen AIG, fått enorme erstatningskrav og dermed store problemer.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/credit-default-swap-kredittforsikring/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Inflasjon</title>
		<link>http://www.lane.no/inflasjon/</link>
		<comments>http://www.lane.no/inflasjon/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 08 Jan 2009 18:00:29 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[Inflasjon]]></category>
		<category><![CDATA[kina]]></category>
		<category><![CDATA[konsumprisindeksen]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>
		<category><![CDATA[usa]]></category>
		<category><![CDATA[østen]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=1595</guid>
		<description><![CDATA[Vekst i det generelle prisnivået. Ordet er mye brukt i hele år. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisindeksen (KPI). Styringsrenten i Norge styres med målsetning om å ha en prisvekst på 2,5 prosent på mellomlang sikt. I USA faller nå konsumprisene kraftig og inflasjonen har ikke vært så lav siden 2002. Også i Østens kjempe, Kina, stuper inflasjonen: Prisveksten i verdens største land er halvert siden februar.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/inflasjon/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Risiko</title>
		<link>http://www.lane.no/risiko/</link>
		<comments>http://www.lane.no/risiko/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 08 Jan 2009 11:33:23 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[BANK]]></category>
		<category><![CDATA[finanskrisen]]></category>
		<category><![CDATA[investorer]]></category>
		<category><![CDATA[kredittverdig]]></category>
		<category><![CDATA[lån]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>
		<category><![CDATA[Risiko]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=1571</guid>
		<description><![CDATA[Ordet som i bunn og grunn står bak hele krisen. Ordet er godt omtalt i 2008, men mesteparten av bruken av året knytter seg ikke til finanskrisen. Årevis med oppgang og sterk stor tro på at systemet aldri ville rakne førte til at det ble tatt for stor risiko i alle ledd: Lånetagerne tok for mye lån, bankene lånte ut med altfor stor iver, mens investorer kjøpte buntene med lån og bidro til at boblen kunne vokse videre. Risiko er blitt et fyord i så stor grad at altfor mange i en periode ikke turte å ta noen risiko. I Norge så vi dette ved at bankene knapt turte å låne ut til selv svært kredittverdige kunder. I det siste er det dermed blitt påpekt at en er avhengig av en viss vilje til risiko dersom den moderne verden skal gå rundt.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/risiko/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Gode råd fra Nordeas forbrukerøkonom</title>
		<link>http://www.lane.no/gode-rad-fra-nordeas-forbrukerokonom-2/</link>
		<comments>http://www.lane.no/gode-rad-fra-nordeas-forbrukerokonom-2/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 07 Nov 2008 17:25:08 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[PERSONLIG ØKONOMI]]></category>
		<category><![CDATA[Finland]]></category>
		<category><![CDATA[forbruker]]></category>
		<category><![CDATA[kort]]></category>
		<category><![CDATA[Nordea]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>
		<category><![CDATA[Sverige]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=994</guid>
		<description><![CDATA[For første gang har Nordea i Danmark undersøkt danskenes ferie- og økonomiplaner for sommeren 2006. Undersøkelsen er utført i slutten av mai og målgruppen er danskere i alderen 18-75 år, samt tilsvarende forbrukere i Finland, Norge og Sverige. Flertallet har en ferieplan Seks ut av ti dansker har planlagt ferien, og barnefamilier er de best til å planlegge sammenlignet med andre. Totredjedel av familier med tre medlemmer og oppover har styr på hvor ferien skal gå hen. For singler er det omvendt. Bare halvdel av dem som bor alene, planlegger ferien i god tid. Europa er populær &#171;Å reise er å leve&#187;. Danskene trår i H.C. Andersens fotspor som det mye reisende folk i Norden. Finnene er derimot så glade for sitt egen land, at over 80 % holder ferien et sted i Finland. Danske familier med barn under 5 år foretrekker en ferie i Danmark, mens turen ofte går sørpå, når barna blir større. Ferien er ikke gratis Danskene planlegger å bruke i gjennomsnitt 14.000 kr. per familie på sommerferien, men tallet dekker over store forskjeller. Familier med barn [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/gode-rad-fra-nordeas-forbrukerokonom-2/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Flere får trøbbel med regningene</title>
		<link>http://www.lane.no/flere-far-trobbel-med-regningene/</link>
		<comments>http://www.lane.no/flere-far-trobbel-med-regningene/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 11 Sep 2008 10:31:36 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[FORBRUKERTIPS]]></category>
		<category><![CDATA[bankrente]]></category>
		<category><![CDATA[BOLIGLÅN]]></category>
		<category><![CDATA[norge]]></category>
		<category><![CDATA[regning]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/flere-f%c3%a5r-tr%c3%b8bbel-med-regningene/</guid>
		<description><![CDATA[Sifo-forsker Christian Poppe tror flere vil få betalingsproblemer etter hvert som bankrentene stiger. Flere banker krever nå at nye kunder må tåle en rente på 10 prosent. – Smertegrensen er nådd for dem som har tatt høyde for en rente på 7-8 prosent på boliglånet. Når bankene nå sier at folk må forberede seg på en lånerente på 10 prosent, er det opplagt at antallet med betalingsproblemer vil øke i omfang, sier Poppe til NTB. Sifo-forskeren har skrevet doktorgradsavhandling om betalingsproblemer i norske husholdninger. Han mener det er helt nytt i norsk sammenheng at så mange får trøbbel med regningene sine, i en tid der sysselsettingen er høy og boligmarkedet ikke har kollapset. Bankene – Det er nytt. Særlig er unge mennesker i faresonen. Årsaken er at boligene er blitt så innmari dyre. Bankene må også ta en stor del av ansvaret. Med sin utlånspraksis har de i høy grad bidratt til at boligprisene har steget så mye, sier Poppe. Han sier husholdningene i trange tider først vil knappe inn på utgifter man stort sett rår over selv, som mat, [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/flere-far-trobbel-med-regningene/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

