Russland – næringsliv og økonomi
Russland – næringsliv og økonomi. De nye russiske myndighetene stod overfor store problemer da Russland ble etablert som en separat stat mot slutten av 1991. Den sentralplanlagte økonomien var i ferd med å bryte sammen, og faren for en omfattende forsyningskrise virket overhengende. Tiltak som kunne stabilisere situasjonen på kort sikt var nødvendig. Men reformistene som nå hadde kommet til makten hadde langt mer omfattende ambisjoner. De ønsket å avvikle det sovjetiske økonomiske systemet fullstendig og erstatte det med en markedsbasert økonomi. I perioden 1990–91 var det gjennomført omfattende reformer i flere øst- og sentraleuropeiske land, men det fantes ingen etablert «oppskrift» for hvordan omformingen av en sentralplanlagt økonomi skulle gjennomføres. Oppgaven var uansett mer komplisert i Russland fordi planøkonomien hadde eksistert lenger der enn i Øst-Europa og pga. landets enorme størrelse. Det var forholdsvis klart hvilke tiltak som måtte gjennomføres, men det var uenighet om periodiseringen og omfanget av tiltakene. I den sovjetiske økonomien var næringslivet ikke bare statseid, det var innvevd i staten. I industriutviklingen hadde idealet vært å skape store enheter som kunne drive rasjonelt. For mange [...]
Les merMauritius – næringsliv og økonomisk utvikling
Mauritius – næringsliv og økonomisk utvikling. Mauritius fremholdes gjerne som det ene afrikanske eksempel på et land som har gått fra en ensidig jordbruksbasert økonomi til en betydelig industrivirksomhet – og som videre sikter mot kommunikasjonsindustrien – alt i løpet av tre til fire tiår, fra slutten av 1970-årene. Samtidig har Mauritius styrket sin servicesektor, bl.a. knyttet til den viktige turistindustrien, og landet har normalt opprettholdt en betydelig, årlig økonomisk vekst. Mauritius har få naturressurser, men er velegnet for jordbruk. Fra kolonitiden er det dominert av sukkerrørdyrking, med tilhørende foredling til råsukker. Inntil 1970-årene var Mauritius en såkalt monokulturøkonomi, dvs. sterkt avhengig av én råvare, ett produkt – sukker. Ved å tilslutte seg Lomé-avtalen med EF (nå: EU) i 1975, ble Mauritius garantert salg av et gitt volum sukker, til garanterte priser. Med utviklingen av nye handelsregimer, gjennom WTO, fra slutten av 1990-årene, er utsiktene for sukkerindustrien mer usikker. Det samme gjelder også tekstiler, som fra 1980-årene ble en stadig viktigere eksportartikkel, etter at landet tilstrakk seg utenlandske investeringer til i industriproduksjon for eksport, innenfor en såkalt Export Processing Zone [...]
Les mer