finans

Hjem » Posts Tagged "finans"

Hva må til for å begynne med aksjer?

Du har kanskje et brennende ønske om å begynne med aksjer, uten helt å vite hva du går til. Da kan det være greit å få med seg noen gode tips på veien – og om du blir avskrekket av det vi skriver her, ja – så er det kanskje til ditt eget beste. Husk på at aksjemarkedet ikke er for alle og en hver, men kun for de som har et brennende ønske om å tjene penger samt de som tar seg tid til å følge litt med. Har du null peiling og ikke spesiell interesse for aksjer og finans, så anbefaler jeg deg heller å investere pengene i et aksjefond. Ikke særlig givende å lese igjennom en års-/kvartalsrapport når du ikke forstår noenting av hva som står der fordi du skal prøve å analysere ett selskap. Slike rapporter er både tungleste og ikke spesielt givende for deg som ikke vet hvordan du angriper dem. Skal du begynne med aksjer som ren nybegynner kommer du nesten garantert til å tape deler av pengene dine iløpet av det første året. [...]

Svein Aaser

Svein Aaser, født 7. oktober 1946, fødested Fredrikstad, Østfold. Siviløkonom og næringslivsleder. Foreldre: Distriktssjef Arnfinn Torjus Aaser (1917–83) og Hanna Louise Andersen (1917–2000). Gift 6.6.1970 med adjunkt Kari Fredriksen (25.12.1948–), datter av grosserer Olav Fredriksen (1917–81) og Aase Krogstad (1922–). Svein Aaser har bred ledererfaring fra industri og finans og har i sine ulike sjefsroller gjennomført flere oppkjøp og krevende fusjonsprosesser. Han er en teamorientert og målbevisst næringslivsleder med fokus på gjennomføring og drift. Som leder vekker Aaser tillit og vektlegger “å få mennesker med på det du mener er riktig”. Han setter krav og gir klare tilbakemeldinger, både positive og når endringer er påkrevd. Aaser tok siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole i Bergen 1970 og fulgte lederutviklingsprogram ved IMEDE i Lausanne, Sveits 1976. De første to årene etter eksamen arbeidet han med strategisk planlegging, markedsføring og økonomisk styring som assistent for viseadministrerende direktør i M. Peterson & Søn i Moss. Dette var områder han kom til å arbeide videre med gjennom store deler av sin karriere. Fra assistentstillingen gikk han 1972 til stillingen som markedsdirektør og fra 1975 direktør i [...]

EUS FINANSER

Forfatningstraktatens endringer vedrørende beslutninger om EUs finanser omfatter dels en formalisering av prosedyrer, som ikke tidligere har vært skrevet i inn traktaten, dels en økte innflytelse til Europaparlamentet. Slik traktatfestes såvel bruken av flerårige finansielle rammer (i dag kalt finansielle overslag) som bruken av forliksutvalget i budsjettprosedyren. Den vesentligste nydannelsen er, at Europaparlamentets innflytelse styrkes ved fastleggelsen av rettsakter på de budsjetttunge områdene, ikke minst landbruk og strukturfonder. Samtidig skjer det en likestilling av Rådet og Europaparlamentet i den årlige budsjettprosedyren. Dessuten styrkes Europaparlamentet ved fastsettelsen av de flerårige finansielle rammene, hvor Europaparlamentets innflytelse tidligere var begrenset. Den flerårige finansielle rammen Siden 1987 har det vært vanlig praksis, at Det Europeisk Råd avtalte flerårige utgiftstak for EUs budsjett for perioder på fem, seks, eller syv årer ad gangen med henblikk på å sikre langsiktige politiske prioriteter og busjettdisiplin. Disse flerårige finansielle rammene har siden fastsatt de årlige takene for forbruket under EU-budsjettets forskjellige budsjettkategorier. Europaparlamentet har i dag meget begrenset innflytelse på avtalene om flerårige utgiftsrammer. En endelig inter-institusjonell avtale om den flerårige finansielle rammen for 2007-2013 ble inngått i [...]

Subprime

E24 kåret subprime til årets finansord i 2007. I år er ordet brukt litt nær 2.200 ganger – og bruken er jevnt fordelt over året. Den norske oversettelsen «råtne lån» er omtalt 874 ganger i år – mot 136 ganger i fjor. Etter at subprime-markedet raknet i USA sommeren 2007 skrev finansavisene side opp og side ned om kredittkrisen i USA. Terra-kommunenes investeringer i råtne amerikanske lån gjorde krisen aktuell også i Norge, men det var først i 2008 at subprime-krisen fikk innvirkning på mannen i gata og dermed ble ordet allemannseie. Og dersom du ikke har fått det med deg enda: Subprimelån er lån til lånetagere med lav kredittverdighet. Grunnen til at dette i dag er et problem for deg er kort fortalt at lånene ble buntet sammen i pakker og solgt videre til investorer over hele verden, dermed skapte man grobunn for en global kredittkrise når alt raknet i USA.

Orkla Finans Nordic II

Orkla Finas Nordic II har en aktiv forvaltningsstrategi. Sammensetningen av fondets portefølje vil kunne avvike betydelig fra sammensetningen av fondets referanseindeks som er Enskilda Nordic Total Portfolio Index. Fondet har en investeringsfilosofi som bygger på analyser av økonomiske rammebetingelser, bransjespesifikke faktorer og enkeltselskaper. Fondets primære mål er å oppnå høyest mulig avkastning på investerte midler. Fondets plasseringer gjøres i selskaper som ligger innenfor gitte etiske kriterier. Fondet investerer i det nordiske aksjemarkedet.

Orkla Finans Nordic

Orkla Finans Nordic har en aktiv forvaltningsstrategi. Sammensetningen av fondets portefølje vil kunne avvike betydelig fra sammensetningen av fondets referanseindeks som er Enskilda Nordic Total Portfolio Index. Fondet har en investeringsfilosofi som bygger på analyser av økonomiske rammebetingelser, bransjespesifikke faktorer og enkeltselskaper. Fondets primære mål er å oppnå høyest mulig avkastning på investerte midler. Fondets plasseringer gjøres i selskaper som ligger innenfor gitte etiske kriterier. Fondet investerer i det nordiske aksjemarkedet.

EU-utsendingene stiller spørsmål til overvåking av finansmarkedene

06-03-2008 I lyset av den stadig uavsluttede finansielle krisen og en gjennomgang av den såkalte Lamfalussy-prosessen til overvåking av finansmarkedene ønsker Finansutvalget å vite hvordan Rådet og Kommisjonen vil reagere på den finansielle uroen og stadig bevare solidariteten og stabiliteten på finansmarkedene. Lamfalussy-prosessen ble satt i verk i 2001 og siktet på å innføre en effektiv mekanisme, som kunne skape sammenhenger i medlemslandenes overvåking av finansmarkedene og gjøre det mulig å reagere rask på utviklingen på markedene. Lamfalussy-prosessen består av fire nivå. På nivå 1 blir rammelovgivningen fastlagt. På nivå 2 vedtatt de tekniske detaljene formelt av Kommisjonen i det kompetente Forskriftsutvalg. I den tekniske utarbeidelsen av gjennomføringsforanstaltningene rådgis Kommisjonen av et utvalg, som består av representanter fra medlemslandenes tilsynsmyndigheter, de såkalte nivå 3 utvalg. Nivå 4 er det, hvor Kommisjonen håndhever gjennomføringen av EU-lovgivning-bestemte arbeid. I Kommisjonens gjennomgang av Lamfalussy-prosessen fra 2007 blir betydningen av nivå 3 utvalgene understreket. Parlamentets Økonomiutvalg ønsker i sin forespørsel å vite hva Råden anser for å være passendee skritt til å reagere på utfordringene fra de global integrerte markedene for å bevare solidariteten [...]

Fondsfinans Spar

Investeringsstrategien til Fondsfinans Spar er å ha en sammensatt portefølje hovedsakelig bestående av aksjer og grunnfondsbevis notert på Oslo Børs. Porteføljens sammensetning vil reflektere forvaltningsselskapets langsiktige forventninger for de aktuelle selskaper og vil således kunne avvike betydelig fra referanseindeksens sammensetning. Fondet kan investere i egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs, unoterte egenkapitalinstrumenter og bankinnskudd. Minimum 80 prosent av Fondsfinans Spars eiendeler skal være plassert i egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs. Inntil 10 prosent av fondets eiendeler kan plasseres i unoterte egenkapitalinstrumenter utstedt av selskaper som både er registrerte og skattepliktige til Norge, se forøvrig vedtektenes § 5.

Fondsfinans Aktiv

Fondsfinans Aktiv Investeringsstrategien er å ha en sammensatt norsk portefølje hovedsakelig bestående av aksjer og grunnfondsbevis notert på Oslo Børs. Porteføljens sammensetning vil reflektere forvaltningsselskapets langsiktige forventninger for de aktuelle selskaper og vil således kunne avvike betydelig fra referanseindeksens sammensetning. Fondsfinans Aktiv kan investere i egenkapitalinstrumenter notert på Oslo Børs, unoterte egenkapitalinstrumenter, rentebærende verdipapirer og bankinnskudd. Normalt vil fondet ha en høy eksponering i egenkapitalinstrumenter. Fondet vil ved negative utsikter vedrørende kursutviklingen for det norske aksjemarkedet, kunne utnytte adgangen til å plassere sine eiendeler helt eller delvis i rentebærende verdipapier og bankinnskudd. Slike rentebærende verdipapier skal være utstedt eller garantert av Den norske Stat og med gjenværende løpetid under ett år. Inntil 10 prosent av Fondsfinans Aktivs eiendeler kan plasseres i unoterte egenkapitalinstrumenter, se forøvrig vedtektenes § 5.

Om den finansielle krisen i EU

02-06-2008 «Etter ti måneder har vi enda ikke sett slutten på krisen. Tvert imot sprer problemene seg til andre sektorer». Slik beskrev den franske EU-utsending Pervenche Berès, som er formann for utvalget om Økonomi og Valuta, den aktuelle krisen på de internasjonale finansmarkedene. EU-utsendingene Ieke vanne Burg og Margarita Starkeviciute forsnakket oss om sitt syn på den aktuelle situasjonen samt om sine forventninger til framtiden. Margarita Starkeviciute Demokrater for Europa, Litauen): «Enhver destabiliserende faktor i det finansielle systemet har innflytelse på hele økonomien. Det begynte med problemer i forskjellige sektorer, særlig på bygger – og boligområdet. I Den Europeisk Union har vi to forskjellige bankmodeller. Den første anvendes hovedsakelig i de kontinentale landene og er basert på innskudd. Med støtte fra Den Europeisk Sentralbank eller de nasjonale sentralbankene er disse bankene i stand til å greie kriser fordi de har konstant adgang til kapital». «Den annen modellen, den angelsaksiske modellen, er bygget på engrosmarked og problemet er, at investorene ikke lengre har adgang til kapital, så de er nødt til å finne nye måter å tjene penger på. Det er [...]

Finanspolitikk – EU

I EU har det enkelte medlemslandet selv ansvaret for finanspolitikken innenfor rammene av de felles bestemmelsene vedrørende finanspolitikk i traktaten og Stabilitet- og vekstpakten. Alle EU-land deltar i samarbeidet om den økonomiske politikken, herunder samarbeidet om finanspolitikken, som er en del av EUs økonomiske og monetære union, ØMU. De felles bestemmelsene om finanspolitikk i traktaten forplikter alle EU-land til å unngå et såkalt uforholdsmessig stort underskudd. Dette innebærer som utgangspunkt at det offentlige budsjettunderskuddet ikke må overstige 3 prosent av BNP, med mindre overskridelsen av denne referanseverdien er eksepsjonell og midlertidig. Dessuten må den offentlige gjelden ikke overstige 60 prosent av BNP, med mindre gjelden minskes tilstrekkelig og nærmer seg denne referanseverdien med tilfredsstillende fart. Stabilitet- og vekstpakten preger traktatens regler om finanspolitikk ved å presisere bestemmelsene om uforholdsmessig store underskudd og ved å fastlegge prosedyrer for samordningen og overvåkingen av medlemslandenes finanspolitikk i Ministerrådet av økonomi- og finansministrer (ECOFIN). Stabilitet- og vekstpakten inneholder en såkalt mellemfristet målsetting om at medlemslandene skal ha en offentlig budsjettsaldo tett på balanse eller i overskudd. Det skal gjøre det mulig for medlemslandene å [...]

Storebrand Verdi

Storebrand Verdi har som mål å oppnå høyest mulig avkastning ved å investere i verdiselskaper på Oslo Børs. Slike selskaper finnes oftest innen shipping, offshore, finans og syklisk industri generelt og de kjennetegnes ved en relativt stabil og forutsigbar inntjening. Porteføljen består typisk av 20-25 selskaper hvor risikoen for selskapene isolert sett er lavere enn gjennomsnittet av selskaper på Oslo Børs. Storebrand Verdi passer for investorer som ønsker et aktivt forvaltet fond med en verdiorientert stilretning.

KASH kredittkort VISA

Skrevet 08.08.2008 Kash® Visa er et kredittkort som har et unikt design og tilbys i fire varianter – en såkalt kolleksjon, hvor du kan velge det kortet som passer deg best. Uavhengig av valget vil du få markedets beste økonomiske betingelser. Alle kortene – Tribal Steel, Cashmere, Fresh Spirit og Hove kash® Visa – har de samme betingelsene. Kash® Visa gir deg hele 5 % rabatt på alt du kjøper på alle bensinstasjoner tilknyttet Visa. Kash® Visa har ingen etableringsgebyr, årsavgift eller transaksjonskostnader ved varekjøp. Kash® Visa gir deg mulighet til å handle der og da – og betale for det senere. Med kortets inntil 50 dagers rentefri betalingsutsettelse, kan du unne deg det lille ekstra og betale det hele ved neste lønning. Skulle du ha behov for ytterligere utsettelse, kan du velge å trekke på kortets kreditt og nedbetale over lengre periode. Kash® Visa lar deg velge det designet på betalingsmiddelet som du liker best. Da slipper du å betale med noe «alle» andre har. Kash® Visa har en effektiv rente på over 4 prosentpoeng lavere enn våre fleste [...]

Penger og finansiering – utdannelse

For virksomheter i denne bransjen er penger ikke bare ett middel. Det er selve produktet, og det er den varen bransjen tilbyr. Om bransjen Finanssektoren omfatter forskjellige former for finansinstitusjoner og andre typer virksomheter, som arbeider med bankvirksomhet og finansiering. Finansinstitusjoner En mindre del av banker og finansinstitusjoners virksomhet er å administrere de private husholdningenes betalingsordninger og sparingkontoer. Langt den viktigste delen av bankenes forretningsområde er å drive kommersiell finansieringsvirksomhet, forskjellige former for forsikringsvirksomhet samt annen finansiell virksomhet. Finansinstitusjonene er Danmarks Nationalbank, alle banker, sparebanker og andelskasser, Postgiro og en rekke internettbanker. Finansieringsvirksomheter Finansiering handler i høy grad om å reise penger til etablering og drift av virksomheter, som sjelden har tilstrekkelig kapital å sette i virksomheten. Betalingen – eller renten – for disse lånene utgjør en vesentlig del av finansieringsvirksomhetenes fortjeneste. Finan-kapital er den delen av en virksomhets totale kapitalstørrelse som verken er dens egenkapital eller aksjekapital, men som er tilført utenfra i form av lån, ofte fra kredittinstitusjoner og finansieringsselskap. En finansieringsvirksomhet er altså en virksomhet, som administrerer store pengebeløp på en rekke innskyteres vegne samt gjennom valutahandel. [...]

Det indre markedet for finansielle tjenesteytelser i detaljleddet

Finansielle tjenesteytelser i detaljleddet er av makroøkonomisk betydning. I detaljbanksektoren tjenes årlig 2 % av EUs BNP. Dessuten øker befolkningens aldring behovet for privat og yrkesmessig alder-, helse- og sykeomsorg. Dette er en av forklaringene på forsikring- og investeringsfondssektorenes stigende økonomiske betydning. I slutten av 2004 beløp primærforsikrene investeringer seg til 6 mrd.er EUR, og private pensjonskasser i EU sto for investeringer på 2,5 mrd.er EUR. Investeringsinstitutfondene har en kapital på over 5,7 mrd.er EUR, noe som utgjør over 50 % av EUs BNP. Livsforsikringspremiene alene beløper seg til 5 % av EUs BNP. Den grenseoverskridende detaljhandelen – med unntak av investeringsinstituttene – er likevel begrenset. Ifølge Kommisjonens undersøkelser erverver bare 1 % av EUs forbrukere på nåværende tidspunkt grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser via fjernkommunikationsmidler, mens den innenlandske andelen er på 26 %. Like sånn forholder det seg i forsikringsbransjen, hvor over 90 % av de samlete premieinntektene på de mange markedene stammer fra innenlandske forsikringsforretninger. Uten ytterligere bestrebelser vil de europeiske markedene for finansielle tjenesteytelser forbli relativ fragmenterte for private kunder. Grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre [...]

Aksjeordliste – aksjehandel – begreper F – G

Finans Sektoren inkluderer selskaper som banker, finansforetak, forvaltere, meglere og forsikring. Eksempler på selskaper er Storebrand, DnB NOR og Aktiv Kapital. Finansiell Rådgiver En finansiell rådgiver er et firma eller en person som tilbyr rådgivning omkring ulike investeringsalternativer. Fond En selvstendig formuesmasse som har som mål å investere i ulike verdipapirer (aksjer, obligasjoner ol). Antall eiere er ubegrenset i Norge. Fondets startdato Det er denne datoen fondet ble førstegang lansert. Fond-i-fond Et fond som investerer i flere andre fond isteden for enkeltaksjer. Fondsbytte Refererer til overføringen av penger fra et fond til et annet innenfor en fondsfamilie. Fondsselskap Fondsselskap, eller forvalter tilbyr ulike former investeringsalternativer for investorer. Fondssupermarked Et Fondssupermarked tilbyr et stort antall fondsprodukter fra flere ulike forvaltere. Kjøp og salg av andeler foregår som oftest på Internett. Forbruksvarer Sektoren inkluderer selskaper innenfor handelsnæringen, personlig service, underholdning og utdanning. Eksempler på selskaper er Hennes & Mauritz, Tesco og P4. Forsyning Sektoren inkluderer selskaper innen elektrisitet, gass, og vannlevering. Eksempler er Hafslund, Electrabel og Veolia. Forvalter En person som er ansvarlig for forvaltningen av et eller flere fond. Forvaltningsavgift Forvaltningsavgift [...]

Lånekalkulator

Om lane.no

Lane.no er et nettsted for deg som er interessert i økonomi. Skal du ta opp lån, forbrukslån, kjøpe aksjer, skaffe deg kredittkort, kjøpe deg bøker om økonomi eller bare ønsker å få noen gode tips om din økonomi så bør du lese artiklene vi skriver.

Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.

Lane.no støtter Kiva:

Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne

Arkiv

Privacy Policy | Levert av QT Systems | Om Låne | Temaer