EU

Hjem » Posts Tagged "EU"

Selskapsbeskatning i EU

I relasjon til selskapsbeskatningen er det som ledd i gjennomføringen av det indre markedet vedtatt viss felles regler, som skal fjerne skattemessige hindringer for selskaps operasjoner på tvers av landegrenser, herunder dobbeltbeskatning. Blant de senest vedtatte direktivene vedrørende selskapsbeskatning er – Fusionsskattedirektivet – moder-/datterselskapsdirektivet Les mer her: Fusionsskattedirektivet På ECOFIN-møtet 7. desember 2004 ble forslaget til endring av fusionsskattedirektivet vedtatt. Formålet med fusjonsdirektivet er å harmonisere beskatningen av yrkesmessige omstruktureringer. Som utgangspunkt vil en omstrukturering, hvorved det overdras aktiva mellom to selskap, bli betraktet som et salg. Det har den konsekvensen at eventuelle kapitalgevinster – så som gjenvunne fradrag, fortjeneste på aksjer, obligasjoner og eiendommer – kommer til beskatning. Direktivet gir mulighet for fortsatt å utsette denne beskatningen, slik at selskap kan foreta omstruktureringer uten å utløse skatt. Samtidig tilgodeser direktivet medlemsstatenes finansielle interesser gjennom kravet om at medlemsstatene skal bevare muligheten for å beskatte ved et senere salg av de overført aktiva. Moder-/datterselskapsdirektivet 29. juli 2003 la fram Kommisjonen et forslag til endring av moder-/datterselskapsdirektivet. Siktet med direktivet er å harmonisere de skattemessige reglene for forbindelsene mellom moder- og [...]

EU arbeider med enighet innen møte i USA

07. november 2008 kl. 17:10 på P1 EU-landene, og ikke minst det fransk formannskap, vil gjerne føre an, når det i neste uke er toppmøte i Washington om en reform av verdens finansielle institusjoner. Krise eller ikke, så er det vanskelig for for eksempel Frankrikes Nikolas Sarkozy og Tysklands Angela Merkel å finne en formel for en økonomisk politikk, som passer dem begge. Så lunsjen i dag med EUs ledere er trukket ut. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

ASEM-toppmøte åpner i finanskrisens tegn

24. oktober 2008 08.48 Utland Opdat.: 24. oktober 2008 10.16 Den internasjonale finanskrisen preger dagsordenen i mediene for øyeblikket, og kommer også til å prege dagsordenen på det syvende ASEM-toppmøtet mellom asiatiske og europeiske ledere, som åpner i Kinas hovedstad, Beijing, i dag. Formannen for EU-ekspeditør-ionet, Jose Barroso, slo an tonen i går, da han i en tale i Beijing sa at et internasjonalt samarbeid på et hittil usett nivå er nødvendig for å takle krisen. – Enten svømmer vi sammen, eller også synker vi sammen, som han formulerte det. Fogh: Utrydd proteksjonismen Topmødet blir avholdt hvert annet år og har ikke noen reelle beslutningskompetanser, men deltakerne håper at de kan nå fram til en form for konsensus om hvordan man takler krisen. Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen er deltaker i møtet, og la seg i en tale i går i slippstrømmen på kommisionsformanden ved å si at internasjonalt samarbeid og en regulering av det finansielle markedet er påkrevd. – Det, som er behov for, er ikke proteksjonisme, men et åpent marked og en mer globalisert verdenshandel, sa han. Anders [...]

Valutafond holder øye med Ungarn

Den Internasjonale Valutafond forsøker å avklare hvordan den best kan hjelpe de landene, som er kommet i vanskeligheter på grunn av den internasjonale finanskrisen. Først var det Island, som hadde fått store problemer, senere er Ungarn og Ukraina kommet til. Mest overraskende er det at Ungarn er kommet med i dette selskapet, for inntrykket har ellers vært at de nye EU- medlemsland fra Sentral-og Østeuropa hadde klart å styre utenom krisen. Ungarns problemer er da også av en helt annen art enn Islands. Det ungarske parlamentet hadde opprinnelig vedtatt et statsbudsjett, som ville oppvise et underskudd på 3,8 prosent av bruttonasjonalproduktet. Nå har det vedtatt en spareplan, som vil bringe underskuddet i år til 3,4 prosent og neste år til 2,9 prosent Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Det vil stort sett ikke være framgang for økonomien i EU neste år

03. november 2008 10.57 Utland Opdat.: 03. november 2008 11.05 Det vil stort sett ikke være framgang for økonomien i EU neste år, forutser EU-kommisjonen i en økonomisk prognose. Som en direkte konsekvens av finanskrisen vil den økonomiske veksten bli halvert i år i forhold til året før til 1,4 prosent. Neste år vil økonomien i unionen nærme seg total stillstand med en vekst på bare 0,2 prosent. I 2010 vil det imidlertid begynne å lysne igjen med en vekst på 1,1 prosent, forutser kommisjonens embetsmenn. Flere arbeidsløse Økonomiene i Tyskland og Frankrike vil oppleve nullvekst neste år, mens Storbritannia er på vei inn i resesjon med en tilbakegang på 1 prosent, spår kommisjonen. Også sysselsettingen vil bli hardt truffet. Etter en arbeidvekst på nesten seks millioner i 2007 og 2008, vil det i 2009 og 2010 samlet sett bare bli skapt 250.000 nye jobber i EU. Det resulterer i en stigende arbeidsløshet på omkring ett prosentpoeng, lyder prognosen. Hard dansk boliglanding I kommisjonens avsnitt om utsiktene for den danske økonomien, som har fått tittelen «Glider ned fra toppen av [...]

EU – Europas økonomi går i stå

Redningspakke greier ikke fortsatt nedtur Den knapp en måned gamle garantipakke for banksektoren, som skulle øke kundenes tillit til bankene og tilliten bankene imellom, kan ikke løse sektorens problemer, hvis den økonomiske nedturen her forverres. Det skriver dagsavisen Børsen. En voldsom økonomisk utmattning risikerer å skape en såkalt solvenskrise, som man allerede har sett det andre stedene i Europa, blant annet i Storbritannia. I så fall blir det nødvendig med en ny redningsplan, opplyser kilder i Nationalbanken og Erhvervs-og Økonomiministeriet. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Apec-land vil handle rask mot krisen

23. november 2008 20.55 Utland Ledere fra Asia og de to amerikanske kontinentene lovet i helgen å handle «rask og besluttsomt» for å vende den globale økonomiske krisen etter å ha forutsett at krisen kan overvinnes i løpet av 18 måneder. Lederne fra de 21 Apec-landene betegnet samtidig krisen som «en av de verste økonomiske utfordringene, vi har stått overfor». Apec-landene lovet også å arbeide for frihandel tross det internasjonale økonomiske sammenbruddet. Bush siste opptreden i utlandet Møtet i Lima, Peru, var president George W. Bushs siste planlagte opptreden i utlandet, før han trår tilbake i januar. Bush, Kinas president, Hu Jintao, Japans statsminister, Taro Aso, og andre medlemmer av samarbeidsorganisasjonen for stillehavslandene, Apec, uttalte i en erklæring at de over det neste året vil unnlate å skjerme sine egne land mot krisen ved å oppføre handelsbarrierer. De støttet også en reform av Det Internasjonale Valutafond (IMF) og Verdensbanken, så de bedre er i stande til å støtte land, som økonomisk bukker under. – Det er viktig for oss å arbeide sammen i denne tiden med økonomisk turbulens, sa Bush. [...]

Beskatning av inntekter fra sparing i EU

EUs endelige formål er å muliggjøre, at inntekter fra sparing, som utbetales i en medlemsstat til fysiske personer med skattemessig bopel i en annen medlemsstat, gjøres til gjenstand for reell beskatning i overensstemmelse med den sistnevnte medlemsstatens lovgivning. DOKUMENT Rådens direktiv 2003/48/EF av 3. juni 2003 om beskatning av inntekter fra sparing i form av rentebetalinger[ Se endringsrettsakt (er) ]. Resyme Formålet med direktivet Formålet med direktivet er å muliggjøre, at inntekter fra sparing i form av rentebetalinger, som utbetales i en medlemsstat til «rettmessige eiere» * det er fysiske personer, som er hjemmehørende i en annen medlemsstat, gjøres til gjenstand for reell beskatning i overensstemmelse med den sistnevnte medlemsstatens lovgivning. Den reelle beskatningen av rentebetalinger i den medlemsstaten hvor den rettmessige eieren har sin skattemessige bopel, sikres ved hjelp av automatisk informasjonsutveksling om «rentebetalinger» * mellom medlemsstatene. I den forbindelsen treffer medlemsstatene de nødvendige foranstaltningene til å sikre, at de oppgavene som er nødvendige for å gjennomføre dette direktivet – samarbeid og utveksling av bankopplysninger – utføres av betalende agenter etablert på sitt område, uansett hvor debitor for den [...]

EU oppjusterer økonomiske forventninger

EU Kommisjonen har nettopp offentliggjort vårsprognosen for 2007 og 2008, og oppjusterer høstens forventning til veksten med en halv prosent fra 2,4 prosent til 2,9 prosent i 2007. Selv om veksten i euroområdet er litt mindre, forventer Kommisjonen fortsatt solide vekstrater på 2,6 prosent i år og 2,5 prosent i 2008. Aktuell økonomisk analyse av sjeføkonom Jens Brendstrup, Dansk Erhverv Årsaken til oppjusteringen er, ifølge Kommisjonen, stigendee investeringene og et solid privatforbruk som hovedsakelig skyldes en meget positiv utvikling på arbeidsmarkedet. Siste år fordoblet veksten i sysselsettingen til 1,5 prosent hvilket er den største veksten siden 2000 med 3,5 mill.er nye arbeidsplasser. Kommisjonen forventer en stigning på gjennomsnittlig 1,25 prosent i sysselsettingen i EU i år Det vil resultere i 9 mill.er nye jobber over den treårige perioden 2006-2008 og bringe den europeiske arbeidsløsheten ned på 6,7 prosent (6,9 prosent i euro område). Vi skal tilbake til 90 for å finne tilsvarende lave vekstrater. Den positive utviklingen i Europa kommer som sagt ikke bare fra de «nye» EU land som naturligvis nyter godt av en sterk «catch up» effekt hvor [...]

EUS FINANSER

Forfatningstraktatens endringer vedrørende beslutninger om EUs finanser omfatter dels en formalisering av prosedyrer, som ikke tidligere har vært skrevet i inn traktaten, dels en økte innflytelse til Europaparlamentet. Slik traktatfestes såvel bruken av flerårige finansielle rammer (i dag kalt finansielle overslag) som bruken av forliksutvalget i budsjettprosedyren. Den vesentligste nydannelsen er, at Europaparlamentets innflytelse styrkes ved fastleggelsen av rettsakter på de budsjetttunge områdene, ikke minst landbruk og strukturfonder. Samtidig skjer det en likestilling av Rådet og Europaparlamentet i den årlige budsjettprosedyren. Dessuten styrkes Europaparlamentet ved fastsettelsen av de flerårige finansielle rammene, hvor Europaparlamentets innflytelse tidligere var begrenset. Den flerårige finansielle rammen Siden 1987 har det vært vanlig praksis, at Det Europeisk Råd avtalte flerårige utgiftstak for EUs budsjett for perioder på fem, seks, eller syv årer ad gangen med henblikk på å sikre langsiktige politiske prioriteter og busjettdisiplin. Disse flerårige finansielle rammene har siden fastsatt de årlige takene for forbruket under EU-budsjettets forskjellige budsjettkategorier. Europaparlamentet har i dag meget begrenset innflytelse på avtalene om flerårige utgiftsrammer. En endelig inter-institusjonell avtale om den flerårige finansielle rammen for 2007-2013 ble inngått i [...]

DEN ØKONOMISKE OG MONETÆRE POLITIKKEN I EU

I overensstemmelse med målsettingartikkelen i art. I arbeider EU for en bæredyktig utvikling i Europa basert på en avbalansert økonomisk vekst og prisstabilitet og en sosial markedsøkonomi med høy konkurranseevne. Et sentral middel hit er den økonomiske og monetære politikken, hvis overordnede karakter beskrives i art. III77. Sentrale elementer er samordning av medlemslandenes økonomiske politikker og euroen som felles valuta (for de landene som ikke har dispensasjon). De konkrete reglene for den økonomiske og monetære politikken endres bare i begrenset omfang. Det gjelder f.eks. i forbindelse med prosedyren for uforholdsmessig store underskudd, sammenlikne art. III84, stk. 6. Her skal Rådet fremover fastslå om det i et gitt medlemsland er snakk om et uforholdsmessig stort underskudd på de offentlige finansene, på bakgrunn av et forslag fra Kommisjonen og uten å ta stemmegivningen fra det vedkommende medlemslandet i betraktning. I den nåværende traktatteksten treffer Rådde avgjørelse på bakgrunn av en henstilling fra Kommisjonen, og alle medlemsland stemmer. Denne endring innebærer en styrking av Kommisjonen, da det krever enstemmighet i Rådet å endre et forslag fra Kommisjonen, mens en henstilling kan endres med [...]

Russland i EU

Etter opptaket av de 10 nye landene i EU, kommer spørsmålet rask, hvem blir de neste. Utover de resterendee østlandene diskuteres Tyrkia meget, men det er faktisk en annen lagt opp og økonomisk langt mer interessant kandidat, nemlig Russland. Kommisjonens formann Romano Prodi har sagt om Russlands eventuelle opptak i EU at Russland var for stort til at EU kunne greie oppgaven å ta opp Russland. Bevares, innbyggertallet i Russland er bare dobbel så stort som de 10 nye medlemslandene. Men hva han mente med dette var at EU ikke hadde den økonomiske styrken til å forvrenge markedskreftene i Russland. For hva er det EU gjør nå hvor det er kommet 10 nye land med i EU, jo man sikrer seg at de rask mulig kommer opp på et EU prisnivå, så de ikke er en handelsmessig konkurrent til de gamle EU land. Dette gjør man med å overføre milliarder av Euro til disse nye landene. Resultat, opptaket av de nye EU land ødelegger det frie markedet og konkurranseevnen. Det er en økonomisk fordel å ta opp de 10 nye [...]

EBGU skal kunne finansiere gjenoppbygging og utvikling i Mongolia Økonomiske og monetære anliggender

11 Økonomi-og-Valutautvalget støtter et forslag om endring av avtalen om opprettelse av Den Europeisk Bank for Gjenoppbygging og Utvikling (EBGU) for å gi banken mulighet for å finansiere transaksjoner i Mongolia. A6-0298/2005 Betenkning om forslag til Rådets avgjørelse om endring av avtalen om opprettelse av Den Europeisk Bank for Gjenoppbygging og Utvikling (EBGU) for å gi banken mulighet for å finansiere transaksjoner i Mongolia.

En momssats på 25 % skal være maksimum beskatning

21 Økonomi-og-Valutautvalget har satt momsen på dagsordenen. I to betenkninger av Zsolt László=Becsey (Epp-Ed, HU) behandles henholdsvis medlemsstatenes minimumssats for moms og en forenkling av momssystemet, i forbindelse med særlig små virksomheters grenseoverskridende aktiviteter. Videre har utvalget stilt et muntlig spørsmål til Kommisjonen om satte ned momssats for arbeidskraftsintensive tjenesteytelser. Etter de nåværende reglene er medlemsstatene forpliktet til å kreve en moms på minimum 15 %, mens det ikke er noe øverste tak for hvor høy en momssats den enkelte medlemsstaten kan kreve. Kommisjonen ønsker en forlengelse av denne ordningen frem til 2010. Utvalget anbefaler å støtte en forlengelse av minimumssatsen, men et flertall i utvalget ønsker videre en maksimumssats på 25 %. Minimum og maksimum vil deretter svare til det nåværende spennet mellom medlemsstatenes satser. Ved å sette et momstak kan man unngå at forskjellene i momssatsene blir større i fremtiden. Hvis forskjellene økes, vil dette ifølge utvalget kunne føre til strukturell ubalanse i EU. Forenkling av momsrefusjon fra utlandet Den annen betenkningen handler om de siste aspektene av den såkalte étstedsordningen, som skal forenkle momssystemet for en virksomhet, [...]

Utvidelse av Eurosonen – Økonomisk og monetær union

Finansutvalget fastslår at medlemskap av eurosonen krever full etterlevelse av Maastricht-kriteriene om økonomisk konvergens. EU-utsendingene i utvalget siktet ikke mot noe spesifikke kandidatland, men gjorde derimot meget ut av å understreke at Maastricht-kriteriene gjelder for samtlige land, som ønsker å tiltrede eurosonen. I forbindelse med vedtaket av Werner Langens (Ppe-de, DE) betenkning, advarte finansutvalget om at for tidlig inntreden i eurozone-samarbeidet kan føre til en utilsiktet utvikling i den økonomiske konvergensprosessen. Betenkningen framhever viktigheten av at man tar EUs «absorberingsvene» alvorlig, noe som vil si at framtidige utvidelser under ingen omstendigheter må underminere eller skade eurosonens overordnede stabilitet. Under alle omstendigheter er dette et formelt kravet, men for finansutvalget var det viktig å fastslå at dette kravet, ikke bør avvikes av politiske årsaker. Beslutningen om om et land etterlever kriteriene om inflasjon og rentenivå, skal ikke treffes av politikere, men alene avgjøres av den Europeiske Centralbank i Frankfurt. Til gjengjeld peker på utvalget at de nåværende inflasjonreglene bør endres. Problemet med de gjeldende reglene, som ble vedtatt før eurosonen ble skapt, er at de ikke tar høyde for den såkalte [...]

Blir våre bankoverførsler overvåket?

Kikker CIA med på kontoen, når vi betaler for å leie et sommerhus i Spania eller kjøper over nettet? Og hva gjør EU for å beskytte borgernes personlige opplysninger om f.eks. bankoverførsler? Flere utvalg fra Parlamentet ønsker nå svar fra Rådet og Kommisjonen i den saken. Egentlig er det for å rekke opp terroristbander, men mange vanlige nordmenn har kanskje fått overvåket sine internasjonale overførsler av de amerikanske myndighetene i sin jakt på terroristnettverk. I juni 2006 kom det fram i pressen, at SWIFT, som formidler de internasjonale bankoverførslene, hadde utlevert personopplysninger til de amerikanske myndighetene siden slutten av 2001. 22. november 2006 konkluderte den særlige arbeidsgruppen for databeskyttelse under Kommisjonen at EUs datasbeskyttelsedirektiv ikke var blitt overholdt i forbindelse med utleveringen av opplysninger fra SWIFT, og derfor har Parlamentet en rekke spørsmål til både Rådd og Kommisjonen. Råden skal blant annet forklare hvorfor Rådd og medlemsland har vært så tause i denne saken. «Hvorfor har Rådd og medlemsstatene vært passive i denne saken hvor borgernes personlige data ikke er blitt tilstrekkelig beskyttet, og hvor det er mistanke om næringslivsspionasje» [...]

Ekte eller falske penger

Pengesedler fra hele verdenen på en hvit bakgrunn EU bekjemper euroforfalskninger Næsten 5 årer etter dens innføring er det intet som tyder på at euroen er blitt forfalsket i den graden som noen hadde fryktet. Den er tvert imot blitt utsatt for færre forfalskninger, enn dens forgjengere. En av grunnende til denne suksessen er Pericles-programmet, som har til formål å beskytte euroen mot forfalskninger. EU-utsendinger stemte onsdag for en forlengelse av Pericles-programmet inntil 2013, og for å utbre det til medlemsland, som står utenfor euro-sonen. Pericles-programmet ble opprettet 17. desember 2001, like før euroen innføring. Formålet med programmet er, å støtte medlemsstatene i sine bestrebelser på å forhindre forfalskninger av euroen. Det avholdes jevnlig seminar, møter, konferanser med mer, hvor man utveksler erfaringer. Det årlige budsjettet for programmet er 1 million euro, og i perioden inntil 2013 vil det bli avsatt i alt 7 millioner euro. Pericles: En suksess Pericles-programmet har fullt ut innfridd dets målsetting, da antallet av forfalskninger har vært minimalt. I første halvdel av 2006 er 300.000 forfalska eurosedler blitt trukket av ut omløp. Antallet av forfalskninger [...]

Debatt om Den Europeisk Sentralbank Økonomiske og monetære anliggender

Torsdag morgen vil formannen for den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet debattere sentralbankens politikk i Parlamentet. Økonomi-og-Valutautvalget har utformet en betenkning, som roser bankens rentepolitikk, men mener at renteforhøyelser skal foretas med forsiktighet for ikke å bringe veksten i fare. Utvalget ønsker også mer demokratisk kontroll med Sentralbankens arbeid, blant annet ved offentlige beslutningsreferat fra Sentralbankens styresmøter. Parlamentets egen-initiativ-betenkning, som er utformet av Pervenche Berès (PSE, FR) formann for Finansutvalget, er et svar på Den Europeisk Centralbanks (ECB) årsrapport fra 2005. Utvalget roser Sentralbanken for å konsentrere seg om sin viktigste målsetting, nemlig å sikre prisstabilitet, og sier også at det var korrekt av ECB å heve renten i 2005. EU-utsendingene understreker at renteforhøyelser bør foretas med forsiktighet for ikke å bringe veksten i fare, og henleder oppmerksomheten på de risikoene som er knyttet med stigningen i Euroen valutakurs og oljeprisen – faktorer, som har spilt inn i forhold til den svake veksten i 2005. Mer gjennomsiktighet i utnevningene I forhold til utnevningene til de seks postene i sentralbankens daglige ledelse – ledelsen, understreker Finansutvalget at kandidatenes nasjonalitet ikke må spille [...]

Slovenia – Det første av de nye EU-medlemmene, som innfører euroen

Slovenia slutter til seg euroen Slovenia slutter til seg euroen Efter 5 årer med en felles valuta i EU, ble Slovenia det første landet blant de nye EU-medlemmene, som sluttet til seg euroen 1. januar 2007. 1. januar 2008 vil Slovenia likeledes bli den første blant de nye EU-medlemsstatene, som vil lede EUs roterende formannskap (som varer 6 måneder ad gangen). De øvrige nye medlemsstatene har enda ikke sluttet til seg den europeiske valutaen. Men når vil dette skje? I år er det 5 årer siden at eurosedler og mynter ble innført i de 12 euro-landene, noe som skjedde 1. januar 2002. Da Slovenia 1. januar i år innførte euroen, var det tredje gangen innenfor 15 årer, at landet skiftet valuta. 234 millioner slovenske euromynter vil bli preget, og atskillige nasjonale symbol vil være å finne på myntene, som for første gang vil ha avbildet et komplett Europakart på standardsiden. Big-Bang scenario Slovenia innfører euroen i et såkalt big-bang scenario, noe som innebærer at euroen innføres direkte. Slovenia har bare 14 dager til å innføre euroen i praksis. Fra og [...]

EU-utsendinger og politikere fra de nasjonale parlamentene debatterer Lisboastrategien

Hvordan skal EU bli verdensmester i vekst og bæredyktighet og skape flere jobber innen 2010? Den 5. og 6. februar 2007 var Lisboastrategien til debatt mellom EU-utsendinger og politikere fra de nasjonale parlamentene under en interparlamentarisk konferanse i Brussel. I mars 2000, på toppmøtet i Lisboa ble de Europeiske fælt enige om en ambisiøs plan, som skulle gjøre EU til den mest «konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verdenen i år 2010″. Strategien, som fikk navn etter den portugisiske hovedstaden setter fokus på utdannelse, bedre jobber, modernisering av sosial velferd og sosial samhørighet. De mer enn 150 politikere og representanter for de europeiske institusjonene var delt opp forskjellige arbeidsgrupper for å komme bedre rundt om problematikkene. Møtet er det tredje av sin art – de to andre var i 2004 og 2005. Tirsdag formiddag ble resultatene fra gruppene lagt fram og det var debatt med formannen for EU-kommisjonen José Manuel Barroso og den tyske statsråden Thomas de Maizere. Arbeidsgruppen om bæredyktig energi Ifølge Jürgen Trittin (Tysk bundestag) som la fram gruppens resultat, hadde det vært bred enighet blant deltakerne på [...]

Stigende energipriser

Europa bør handle nå Økonomiske og monetære anliggender – 08-02-2007-09: 13 Oljeprisenes himmelflukt har fått Økonomi-og-Valutautvalget til å komme med en betenkning som understreker at det er på høye tid, at Europa gjør seg fri av avhengigheten av olje. Hvis det ikke settes nå inn, vil Europas avhengighet av olje stige fra 50 % til 71 % i 2030, hvorav 94 % består av oljeimport, noe som vil forverre de negative konsekvensene, som oljeprisstigningene har for den europeiske økonomien. I betenkningen uttrykker talspersonen Manuel Antonio dos Santos (PSE, IT) bekymring over oljeprisenes himmelflukt fra en pris på 12 dollar pr. tønne før 2000 til 79 dollar pr. tønne 8. august 2006. De høye prisene er til å minske intensiteten av gjenoppsvinget i Europas økonomi, peker på utvalget. Massive investeringer i energiinfrastrukturen og forsyningen vil være nødvendige de kommendee årene, peker på utvalget, og oppfordrer til en grundig debatt i hele EU om de forskjellige energikildene, med inndraging av alle kostnader i forbindelse med energiproduksjon, lagring, distribusjon, transport, forbruk og forsyningssikkerhet og sikkerhet- og søppelsaspekter samt sitt bidrag til klimaendringer, særlig [...]

EU-utsendinger vil erstatte felles minimumavgifter på alkohol med atferdskodeks

Avgiftene på alkohol varierer meget i de forskjellige EU-landene. EU-utsendingene skal under samlingen i mai diskutere en betenkning, som ønsker å droppe minimumsavgiftene, og i stedet innføre en atferdskodeks, hvor medlemslandene skal forsøke å nærme seg gjennomsnitts EU-nivå. I 1992 besluttet de den gang 12 EU-medlemsland å fastsette minimumsnivå for punktavgiftene på øl, sprit og andre alkoholiske drikker unntatt vin. Formålet med det var å redusere de konkurransevridningene som var avledet av de meget forskjellige avgiftsnivåene i landene. Kommisjonen ønsker nå at disse minimumsnivåene (som ble sett som absolutte størrelser, ikke som prosent) skal forhøyes i takt med inflasjonen. Tyskland er ett av de landene hvor avgiftene ifølge Kommisjonen vil bli satt opp, men det vurderes ikke å få den store innvirkningen på grensehandelen, da de danske avgiftene stadig vil være tre ganger høyere enn de tysker. Økonomi-og-Valutautvalget er likevel ikke enig med Kommisjonens forslag. I en betenkning av Astrid Lulling (Ppe-de, LU) argumenteres det for at minimumssatsene ikke har ført til at landenes avgifter har nærmet seg hverandre, og at de derfor bør droppes. I stedet foreslår EU-utsendinger i [...]

EU-utsendinger forkaster forslag om endring av alkoholavgifter

Avgiftene på alkohol varierer meget i de forskjellige EU-landene, og det er i særdeleshed et emne, som kan dele EU-utsendingene. Onsdag forkastet EU-utsendingene en betenkning, som ønsker å skifte ut minimumsavgiftene med en atferdskodeks, hvor medlemslandene skal forsøke å nærme seg gjennomsnitts EU-nivå. Forslaget blir nå sendt tilbake til utvalget. I forhold til spørsmål om skatter og avgifter har Parlamentet bare høringsrett. I 1992 besluttet de den gang 12 EU-medlemsland å fastsette minimumsnivå for punktavgiftene på øl, sprit og andre alkoholiske drikker unntatt vin. Formålet med det var å redusere de konkurransevridningene som var avledet av de meget forskjellige avgiftsnivåene i landene. Kommisjonen ønsker nå, at disse minimumsnivåene (som ble sett som absolutte størrelser ikke som prosent) skal forhøyes i takt med inflasjonen. I en betenkning av Astrid LULLING (Epp-Ed, LU), som ble forkastet onsdag, argumenterte utvalget for Økonomi og Valuta for at minimumssatsene ikke har ført til at landenes avgifter har nærmet seg hverandre, og at de derfor bør droppes. I stedet foreslo EU-utsendinger en atferdskodeks, som skulle motivere de medlemslandene som som f.eks. Danmark og Sverige har avgifter, [...]

Euro til Kypros og Malta fra 2008

38 Europaparlamentet stemte onsdag for at kyprioter og maltesere fra 1. januar 2008 skal kunne kjøpe med inn euro. Ved samme leilighet vedtok EU-utsendingene et vedtaksforslag, hvor de ber om en formell avtale med Rådet og Kommisjonen, som skal forbedre den måten Parlamentet blir inndratt i framtidige utvidelser av euro-sonen. Mens det var overveldende støtte til søknadene fra Kypros og Malta, mente EU-utsendingene, at den tidsplanen Parlamentet var bedt om å følge i forhold til å komme med en uttalelse, var for stram. For å forhindre at dette skjer i fremtiden, vedtok Parlamentet et separat vedtaksforslag, som oppfordret Kommisjonen og Råden til å inngå en formell inter-institusjonell avtale med Parlamentet, som skal sikre at EU-utsendingene i fremtiden har minst to måneder til å se på forslag om å utvide euro-sonen. EU-utsendingene ber medlemslandene om å annonsere sin hensikt om å innføre euroen senest i høsten før den åren de akter å inngå i eurosonen, og at de på et tidlig tidspunkt skal søke kontakt med Parlamentets utvalg for Økonomi og Valuta. De ønsker dessuten at Kommisjonen skal komme med en [...]

ECB skal være varsom med å heve renten Euro

12-07-2007-15: 33 Torsdag vedtok Parlamentet to egen-initiativ-betenkninger om Den Europeisk Centralbanks (ECB) og Eurolandenes politikker, som er Parlamentets svar på henholdsvis Årsrapporten fra ECB fra 2006 og Kommisjonens årlige rapport om euro-området fra 2007. I betenkningen om Den europeiske Sentralbank, som Gay MITCHELL (Ppe-de, IE) er talsperson på noterer EU-utsendingene seg at det økonomiske oppsvinget i euroområdet er blitt en selvbærende prosess, og at det ble skapt 2 millioner jobber i 2006 og at arbeidsløsheten falt fra 8.4 % til 7,6 %. De understreker likevel at ytterligere forhøyelse av renten skal skje med forsiktighet for ikke å sette den økonomiske veksten på spill. Parlamentet mener at det er avgjørende, at lønningene stiger i takt med produktivitetsutviklingen for å fastholde konkurranseevnen i medlemsstatene og for å gi mulighet for å skape jobber i et klima, hvor det ikke er inflasjon. Budsjettkonsolidering er viktig og enda mer nødvendig i gode tider for å oppnå langsiktig vekst, peker på de. Valutakurser og huspriser I betenkningen uttrykker EU-utsendingene bekymring for oppskrivningen av euroen i forhold til andre valutaer, og bedeer derfor Eurogruppen, Rådet og [...]

Nasjonale sider 5 cent – EU

* 5 cent Belgia 5-cent nasjonal side Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet. * 5 cent Tyskland 5-cent nasjonal side Motivet på 1-, 2- og 5-cent-myntene er en ekekvist, som minner om den, som opptrådte på de tidligeree tyske pfennigmyntene. Det er utformet av professor Rolf Lederbogen. * 5 cent Irland 5-cent nasjonal side Den irske regjeringen valgte det samme motivet til alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes. * 5 cent Hellas 5-cent nasjonal side På 5-cent-mynten sees et moderne havgående tankskip, som avspeiler den innovative ånden i gresk sjøfart. * 5 cent Spania 5-cent nasjonal side Katedralen i Santiago de Compostela, en juvel i spansk romansk kunst og ett av verdenens [...]

Nasjonale sider på 10 cent mynter – EU

* 10 cent Belgia 10-cent nasjonal side Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet. * 10 cent Tyskland 10-cent nasjonal side Motivet på 10-, 20- og 50-cent-myntene er Brandenburger Tor, et symbol på Tysklands deling og etterfølgende gjenforening. Perspektivet i denne designen av Reinhard Heinsdorff framhever Brandenburger Tors åpning og understreker dermed Tysklands og Europas forening. * 10 cent Irland 10-cent nasjonal side Den irske regjeringen valgte det samme motivet til alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes. * 10 cent Hellas 10-cent nasjonal side På 10-cent-mynten er Rigas Fereos (Velestinlis) (1757-1798) avbildet. Han var foregangsmann for og en letende skikkelse under den greske opplysningen. Han var også visjonær og en talsmann for Balkans [...]

Nasjonale sider på 50 cent mynter – EU

* 50 cent Belgia 50-cent nasjonal side Et nasjonalt panel satt sammen av letende belgiske embetsmenn, kunstnere og eksperter i numismatikk valgte det motivet som brukes på alle myntene. Det forestiller kong Albert og et monogram – et stor «A» under en krone – blant 12 stjerner, som symboliserer Europa. Utstedelse- og pregningsårer inngår i motivet. * 50 cent Tyskland 50-cent nasjonal side Motivet på 10-, 20- og 50-cent-myntene er Brandenburger Tor, et symbol på Tysklands deling og etterfølgende gjenforening. Perspektivet i denne designen av Reinhard Heinsdorff framhever Brandenburger Tors åpning og understreker dermed Tysklands og Europas forening. * 50 cent Irland 50-cent nasjonal side Den irske regjeringen valgte det samme motivet for alle de irske myntene. Det viser den keltiske harpen, et tradisjonelt symbol for Irland, utsmykket med utstedelsesåret og ordet «Eire» (det irske ordet for Irland). Harpen er designet av Jarlath Hayes. * 50 cent Hellas 50-cent nasjonal side En av Hellas’ mest fremtredende politiske skikkelser, Eleftherios Venizelos (1864-1936), er avbildet på 50-cent-mynten. Han var foregangsmann innenfor sosiale reformer og en berømt diplomat, som spilte en avgjørende rolle [...]

EU-utsendingene stiller spørsmål til overvåking av finansmarkedene

06-03-2008 I lyset av den stadig uavsluttede finansielle krisen og en gjennomgang av den såkalte Lamfalussy-prosessen til overvåking av finansmarkedene ønsker Finansutvalget å vite hvordan Rådet og Kommisjonen vil reagere på den finansielle uroen og stadig bevare solidariteten og stabiliteten på finansmarkedene. Lamfalussy-prosessen ble satt i verk i 2001 og siktet på å innføre en effektiv mekanisme, som kunne skape sammenhenger i medlemslandenes overvåking av finansmarkedene og gjøre det mulig å reagere rask på utviklingen på markedene. Lamfalussy-prosessen består av fire nivå. På nivå 1 blir rammelovgivningen fastlagt. På nivå 2 vedtatt de tekniske detaljene formelt av Kommisjonen i det kompetente Forskriftsutvalg. I den tekniske utarbeidelsen av gjennomføringsforanstaltningene rådgis Kommisjonen av et utvalg, som består av representanter fra medlemslandenes tilsynsmyndigheter, de såkalte nivå 3 utvalg. Nivå 4 er det, hvor Kommisjonen håndhever gjennomføringen av EU-lovgivning-bestemte arbeid. I Kommisjonens gjennomgang av Lamfalussy-prosessen fra 2007 blir betydningen av nivå 3 utvalgene understreket. Parlamentets Økonomiutvalg ønsker i sin forespørsel å vite hva Råden anser for å være passendee skritt til å reagere på utfordringene fra de global integrerte markedene for å bevare solidariteten [...]

10 år med – og uten – Euroen

30-04-2008 I mai 2008 er det 10 årer siden, at beslutningen om å skape euroen ble tatt. I den anledningen vil Kommisjonen onsdag offentliggjøre en melding, som den samme ettermiddagen vil debattere med EU-utsendingene. Det er kommissæren for de Økonomisk og Monetære Anliggender, Joaquin Almunia, som vil være til stede under debatten. Euroen kom på gaten 1. januar 2002. Meldingen, som Kommisjonen vil offentliggjøre 7. mai, vil se på de mange suksessene som har vært i forhold til skapelsen av den felles mynten, men også se på hvordan man kan forbedre ØMUEN (Den Økonomisk og Monetær Union) sett i forhold til globaliseringen, befolkningen aldring og klimaendringene. Fakta: På toppmøtet i mai 1998 besluttet stats – og regjeringssjefene å introdusere euroen i 11 land 1. januar 1999. (Belgia, Tyskland, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania og Østerrike) Hellas kom med i euroen i 2001. Selv om euro-myntene og sedlene først kom på gaten i januar 2002, startet den Monetære Union allerede i 1999 med felles valutakurs og valutapolitikk. Slovenia kom med i euroen i 2007, fulgt av etter Kypros [...]

Bankvirksomhet i EU er stadig et lotteri

Det er stadig ikke ens spilleregler i EU, hvis du vil skifte banker eller ha et kredittkort på konkurransedyktige vilkår. I 2004 mottok banker i Luxembourg 265 EUR for hvert enkelt ansfordringkonto – og banker i Sverige bare 22 EUR. En EU-undersøkelse av detaljbanksektoren, som ble offentliggjort denne uken, avslører store problemer. Forbrukere i hele EU betaler for høye gebyr for kredittkort og løper inn i problemer, hvis de vil flytte sine kontoer til en annen bank. Du kan tilogmed bli tvunget til å tegne en forsikring, selv om du bare ønsker å åpne en ansfordringkonto! De gebyr virksomhetene skal betale, kan variere betydelig fra et land til et andre – opp til 400 % i tilfelle av kredittkorttransaksjoner. Bankgebyr koster hvert år europeiske virksomheter omkring 25 mrd.er EUR. Noen banker har frivillig tatt fatt på at løse viss problemer, men Kommisjonen akter å skride overfor inn de bankene som ikke gjør noe med saken: «Kommisjonen vil gjøre full bruk av sine myndigheter under konkurranseretten til å fjerne disse barrierene», uttaler konkurransekommissær Neelie Kroes. Rapporten setter fokus på de ømtålige [...]

Økonomi og Valuta i EU

Presentasjon og kompetanser Dette utvalgs saksområde omfatter: 1. Unionens økonomiske og monetære politikk, Den Økonomisk og Monetær Unions funksjon samt det europeiske monetære og finansielle systemet (herunder forbindelsene med de relevante institusjonene og organisasjoner) 2. frie bevegelighet for kapital og betalinger (betalinger på tvers av grensene, felles betalingsområde, betalingsbalanse, kapitalbevegelser og låne- og utlånspolitikk, kontroll med kapitalbevegelser fra tredjeland, foranstaltninger til framme av Den Europeisk Unions kapitalutførsel) 3. det internasjonale monetære og finansielle systemet (herunder forbindelsene med finansielle og monetære institusjoner og organisasjoner) 4. reglene om konkurranse og statsstøtte eller offentlig støtte 5. fiskale bestemmelser 6. regulering av og kontroll med finansielle tjenesteytelser, institusjoner og marked, herunder finansiell rapportering, revisjon, regnskapregler, selskapsstyring og andre selskapsrettslige anliggender, som spesifikt svinger seg om finansielle tjenesteytelser.

ECOFIN

EUs sentrale beslutningstage organ er Rådd, som regelmessig møtes på ministernivå – Rådet omtales derfor også som Ministerrådet. Alt etter hvilke spørsmål, det er på dagsordenen, møtes Råd i forskjellige sammensetninger og fungerer som talerør for medlemsstatene. Det er i alt ni rådsformation. Rådet er i fellesskap med Europa-Parlamentet EUs lovgivende myndighet. Når spørsmål om økonomi og finanspolitikk er på dagsordenen, er det EU-landenes økonomi- eller finansministrer, som deltar – dette kalles i daglig tale ECOFIN eller Rådet (økonomiske og finansielle anliggender). ECOFIN fastlegger EUs politikk med hensyn til: – koordinasjon av den økonomiske politikken – forbedringer i medlemslandenes økonomiers strukturer – samarbeid om skatte- og avgiftspolitikk – samarbeid om finansielle marked – ØMU og euro – EUs budsjett – finansiell assistanse til Sentral-og Østeuropa eller andre tredjeland Når EU-landene samarbeider om den økonomiske politikken – dvs. finanspolitikk og strukturpolitikk mv. – er det med henblikk på at politikkene i de enkelte landene skal støtte de felles målene om prisstabilitet, økonomisk vekst og høy sysselsetting. Det overordnede redskapet i samarbeidet om den økonomiske politikken er de integrert retningslinjene, som vedtas [...]

Om konkurranse: Sektorundersøkelse i detaljbanksektoren i EU

FORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING om konkurranse: Sektorundersøkelse i detaljbanksektoren (2007/2201(INI)) Europaparlamentet , – det henviser til Kommisjonens melding om sektorundersøkelsen i detaljbanksektoren i henhold til artikkel 17 i forordning (EF) nr. 1/2003 ( KOM (2007) 0033 ), – det henviser til foreløpig rapport 1 av 12. april 2006 om bankkort og foreløpig rapport 2 av 17. juli 2006 om anfordringkontoer og dermed forbundne tjenesteytelser, – det henviser til grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre markedet ( KOM (2007) 0226 ), – det henviser til Kommisjonens melding om et indre marked for Europa i det 21. århundredeen» ( KOM (2007) 0724 ), – det henviser til avgjørelsen nylig om Mastercards multilaterale Interbank-gebyr innenfor EØS (COMP 34/579 MasterCard), – det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å ta opp og utøve virksomhet som kredittinstitutt (omarbeiding) (1) (kapitalkravsdirektivet) og Europa-Parlamentets og Rådets direktiv 2006/49/EF av 14. juni 2006 om kravene til investeringsselskabers og kreditinstitutters kapitalgrundlag (omarbejdning)(2) (kapitalgrundlagsdirektivet), – det henviser til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2007/64/EF av 13. november 2007 om [...]

EU – Flere valgmuligheter og lavere kostnader for bankkunder i EU

30-05-2008 Bankkunder skal ha flere valgmuligheter og betale mindre for ytelsene i banken, mener Parlamentets økonomi- og valutautvalg, som ønsker å gjøre det lettere for kundene å få gagn av bankprodukter på tvers av grensene. Det kan blant annet gjøres med å minske forskjellene mellom reglene i medlemslandene. EU-utsendingene understreker også behovet for å gjøre forbrukerne bedre rustet til å begå seg på det finansielle markedet. I to initiativbetenkninger vil Parlamentet se nærere på vilkårene for bankkundene i EU. Betenkningen av Othmar Karas (Epp-Ed, AT) er en reaksjon på Kommisjonens grønnbok om finansielle tjenesteytelser i det indre markedet, og betenkningen av Gianni Pittella (PES, IT), ser nærere på Kommisjonens undersøkelse av detaljbanksektoren. Kundene skal ha klare fordeler I betenkningen av Othmar Karas gleder EU-utsendinger seg over Kommisjonens grønnbok om finansielle ytelser og om de konkrete målene om fordeler til forbrukerne i form av større tilbud, lavere priser og økte forbrukertillit. Den grenseoverskridende handelen (med unntak av investeringsinstituttene) er på nåværende tidspunkt meget begrenset. EU-utsendingene mener at det er viktig med en «målrettet full harmonisering» så man sikrer at medlemslandenes regler [...]

Om den finansielle krisen i EU

02-06-2008 «Etter ti måneder har vi enda ikke sett slutten på krisen. Tvert imot sprer problemene seg til andre sektorer». Slik beskrev den franske EU-utsending Pervenche Berès, som er formann for utvalget om Økonomi og Valuta, den aktuelle krisen på de internasjonale finansmarkedene. EU-utsendingene Ieke vanne Burg og Margarita Starkeviciute forsnakket oss om sitt syn på den aktuelle situasjonen samt om sine forventninger til framtiden. Margarita Starkeviciute Demokrater for Europa, Litauen): «Enhver destabiliserende faktor i det finansielle systemet har innflytelse på hele økonomien. Det begynte med problemer i forskjellige sektorer, særlig på bygger – og boligområdet. I Den Europeisk Union har vi to forskjellige bankmodeller. Den første anvendes hovedsakelig i de kontinentale landene og er basert på innskudd. Med støtte fra Den Europeisk Sentralbank eller de nasjonale sentralbankene er disse bankene i stand til å greie kriser fordi de har konstant adgang til kapital». «Den annen modellen, den angelsaksiske modellen, er bygget på engrosmarked og problemet er, at investorene ikke lengre har adgang til kapital, så de er nødt til å finne nye måter å tjene penger på. Det er [...]

Finanspolitikk – EU

I EU har det enkelte medlemslandet selv ansvaret for finanspolitikken innenfor rammene av de felles bestemmelsene vedrørende finanspolitikk i traktaten og Stabilitet- og vekstpakten. Alle EU-land deltar i samarbeidet om den økonomiske politikken, herunder samarbeidet om finanspolitikken, som er en del av EUs økonomiske og monetære union, ØMU. De felles bestemmelsene om finanspolitikk i traktaten forplikter alle EU-land til å unngå et såkalt uforholdsmessig stort underskudd. Dette innebærer som utgangspunkt at det offentlige budsjettunderskuddet ikke må overstige 3 prosent av BNP, med mindre overskridelsen av denne referanseverdien er eksepsjonell og midlertidig. Dessuten må den offentlige gjelden ikke overstige 60 prosent av BNP, med mindre gjelden minskes tilstrekkelig og nærmer seg denne referanseverdien med tilfredsstillende fart. Stabilitet- og vekstpakten preger traktatens regler om finanspolitikk ved å presisere bestemmelsene om uforholdsmessig store underskudd og ved å fastlegge prosedyrer for samordningen og overvåkingen av medlemslandenes finanspolitikk i Ministerrådet av økonomi- og finansministrer (ECOFIN). Stabilitet- og vekstpakten inneholder en såkalt mellemfristet målsetting om at medlemslandene skal ha en offentlig budsjettsaldo tett på balanse eller i overskudd. Det skal gjøre det mulig for medlemslandene å [...]

EU`s budsjett

Finansministeriet ivaretar den koordinerende funksjonen for den danske håndteringen av EU-budsjett-saker. Dette innebærer særlig følgende forhold: * Fastleggelse av det kommende årets EU-budsjett * Løpende stillingtagen til enkeltsaker med sudgiftsmæssig konsekvenser * EU-budsjettets gjennomføring, herunder kontroll og svikbekjempelse * Lønn, pensjon og personalpolitiske spørsmål for EUs ansatt (ivaretas sammen med Udenrigsministeriet) * Fastleggelse av flerårige budsjettavtaler (ivaretas sammen med Udenrigsministeriet * Større analyser av reform av utgiftspolitikk (landbruk, strukturfonder mv.) i samarbeid med andre involverte departement. EUs budsjett fremsettes av Kommisjonen, hvoretter det behandles av de to budsjettmyndighetene: Rådd og Europaparlamentet. I Rådet ivaretas denne oppgaven av Budsjettrådet som er sammensatt av EU-landenes økonomi-/finansministre eller budsjettstatsråder. Kommissionen legger fram sitt budsjettforslag med bidrag fra de øvrige institusjonene i mai måned. Budsjettforslaget skal gjennomgå to lesninger i såvel Rådde som i Europaparlamentet. En lesning vil si at budsjettforslaget gjennomgås med henblikk på forslag til endringer i de samlet bevilgningene og/eller omfordeling av de foreslå bevilgningene. Lesningene forløper normalt slik: Juli: Rådets 1. lesning Oktober: Parlamentets 1. lesning November: Rådets 2. lesning Desember: Parlamentets 2. lesning. Det avholdes slik normalt to Budgetrådsmøder [...]

Ønsker bedre vilkår for bankkunder i EU

05-06-2008 Bankkunder skal ha flere valgmuligheter og betale mindre for ytelsene i banken, mener Europaparlamentet, som torsdag vedtok to betenkninger, hvor EU-utsendingene ønsker å gjøre det lettere for kundene å få gagn av bankprodukter på tvers av grensene. Det kan blant annet gjøres med å gjøre reglene i medlemslandene mer likt. EU-utsendingene understreker også behovet for å gjøre forbrukerne bedre rustet til å begå seg på det finansielle markedet. I to initiativbetenkninger, som ble vedtatt med stort flertall torsdag, ser Parlamentet nærere på vilkårene for bankkundene i EU. Betenkningen av Othmar KARAS (Ppe-de, AT) er en reaksjon på Kommisjonens grønnbok om finansielle tjenesteytelser i det indre markedet, og betenkningen av Gianni PITTELLA (PSE, IT) ser nærere på Kommisjonens undersøkelse av detaljbanksektoren. Kundene skal ha klare fordeler I betenkningen av Othmar Karas, som ble vedtatt med 452 stemmer for 44 imot og 13 verken for eller imot, gleder EU-utsendingene seg over Kommisjonens grønnbok om finansielle ytelser og om de konkrete målene om fordeler til forbrukerne i form av større tilbud, lavere priser og økte forbrukertillit. Den grenseoverskridende handelen (med unntak av [...]

Slovakia med i euroen fra 2009

12-06-2008 EU-utsendingene fra Økonomi-og-Valutautvalget er enig med Kommisjonen i at Slovakia fra 1. januar 2009 kan tas i opp Euroen. De understreker likevel at Slovakia fortsatt skal gjøre en innsats for å holde inflasjonen nede, og at de skal fortsette reformene av sin økonomi. I betenkningen av David CASA (Ppe-de, MT) peker på EU-utsendingene at Slovakia har oppfylt kriteriene for opptak i euroen, og hilser Slovakias opptak i euroen pr. 1. januar 2009 velkomment. EU-utsendingene henviser til Den Europeisk Sentralbanks bekymring over inflasjonen og ber Slovakia om å opprette et observasjonsorgan, som skal holde øye med prisutviklingen på dagligvarer. EU-utsendingene mener dessuten at den slovakiske regjeringen og sentralbank skal ta initiativ til å sikre en lav inflasjon og fortsette reformene av økonomien. Endelig er EU-utsendingene bekymrete over de slovakiske borgernes mindre støtten til euroen, og de oppfordrer derfor de slovakiske myndighetene til å iverksette en offentlig informasjonskampanje, som skal forklare fordelene ved den felles valutaen og ta alle de nødvendige skrittene for å begrense prisstigninger i løpet av overgangsperioden. FORSLAG Til Europa Parlaments LOVGIVNINGSMÆSSIGE BESLUTNING om forslag til Rådets beslutning [...]

Nye låneregler i EU endelig på plass

Etter fem års tautrekking mellom Kommisjonen, Parlamentet og Ministerrådet er veien nå banet for nye felles låneregler i EU. Forbrukerrådet ser direktivet som positiv, men ergrer seg over spilte sjanser. Det har vært en lang kamp, men i går vedtok Europaparlamentet med et overveldende flertall å støtte et nytt forbrukerkredittdirektiv. Lovforslaget har vært fem år underveis, og kampen har stått mellom långivernes interesser på den ene siden og de europeiske forbrukernes interesser på den andren siden. «Det er positivt, at det nå innføres en 14 dagers returrett. Det gjør det praktisk mulig for forbrukeren å komme ut av uheldige lån og kredittkjøp. Også standardisering av de opplysningene man skal ha i forbindelse med låntakingen, og ensrettingen av den måten man beregner ÅOP (de årlige kostnadene i prosent) på er til gagn for forbrukerne. Det gjør det praktiskere å sammenligne kredittilbud på tvers av landegrensene og kan dermed også fremme konkurransen på kredittmarkedet», sier Truls Holmberg, økonom i forbrukerrådet. Forbrukerrådet og de andre europeiske forbrukerorganisasjonene ergrer seg likevel over at politikere ikke har benyttet sjansen til å slå et slag mot [...]

Parlamentarikere ønsker fri bevegelighet for kunnskap

12-02-2008 Frie bevegelighet for kunnskap, mindre byråkrati og økte investeringer i utdannelse og arbeidsmarkedet samt mer støtte til de små og mellomstore virksomhetene, var blant anbefalingene fra de mer enn 100 parlamentarikerne fra hele Europa, som mandag og tirsdag sammen med medlemmer av Europaparlamentet deltok i det fjerde interparlamentariske møtet om Lisboastrategien. Konklusjonene fra møtet vil bli gitt videre til stat- og regjeringslederne når de holder vårstoppmøte den 13. og 14. mars. «Våre største utfordring er å sikre at Lisboastrategien ikke blir en nye byråkratisk øvelse», sa EU-kommisjonens formann José Manuel Barroso, under avslutningsdebatten tirsdag. Han understreket i den forbindelsen at Kommisjonen hadde foreslått en rekke initiativ for å minske byråkratiet særlig i forhold til små- og mellomstore virksomheter, som er med til å skape 9 ut av 10 nye jobber i EU. Mandag hadde parlamentarikerne debattert forskjellige aspekter av Lisboastrategien i arbeidsgrupper, som la fram resultatene tirsdag. Malcolm Harbour (Epp-Ed, UK), som presenterte resultatene fra arbeidsgruppen om globaliseringen, understreket, at de høye kostnadene, som var knyttet med de administrative byrdene var med til å ta penger fra forskning og [...]

Det indre markedet for finansielle tjenesteytelser i detaljleddet

Finansielle tjenesteytelser i detaljleddet er av makroøkonomisk betydning. I detaljbanksektoren tjenes årlig 2 % av EUs BNP. Dessuten øker befolkningens aldring behovet for privat og yrkesmessig alder-, helse- og sykeomsorg. Dette er en av forklaringene på forsikring- og investeringsfondssektorenes stigende økonomiske betydning. I slutten av 2004 beløp primærforsikrene investeringer seg til 6 mrd.er EUR, og private pensjonskasser i EU sto for investeringer på 2,5 mrd.er EUR. Investeringsinstitutfondene har en kapital på over 5,7 mrd.er EUR, noe som utgjør over 50 % av EUs BNP. Livsforsikringspremiene alene beløper seg til 5 % av EUs BNP. Den grenseoverskridende detaljhandelen – med unntak av investeringsinstituttene – er likevel begrenset. Ifølge Kommisjonens undersøkelser erverver bare 1 % av EUs forbrukere på nåværende tidspunkt grenseoverskridende finansielle tjenesteytelser via fjernkommunikationsmidler, mens den innenlandske andelen er på 26 %. Like sånn forholder det seg i forsikringsbransjen, hvor over 90 % av de samlete premieinntektene på de mange markedene stammer fra innenlandske forsikringsforretninger. Uten ytterligere bestrebelser vil de europeiske markedene for finansielle tjenesteytelser forbli relativ fragmenterte for private kunder. Grønnbok om finansielle tjenesteytelser i detaljleddet i det indre [...]

Lånekalkulator

Om lane.no

Lane.no er et nettsted for deg som er interessert i økonomi. Skal du ta opp lån, forbrukslån, kjøpe aksjer, skaffe deg kredittkort, kjøpe deg bøker om økonomi eller bare ønsker å få noen gode tips om din økonomi så bør du lese artiklene vi skriver.

Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.

Lane.no støtter Kiva:

Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne

Arkiv

Privacy Policy | Levert av QT Systems | Om Låne | Temaer