Byggelån ytes av forretningsbanker og sparebanker o.l., vanligvis på betingelse av at låntageren først setter inn en viss egenkapital, og av at det foreligger et konverteringstilsagn, dvs. et tilsagn fra en finansieringsinstitusjon, f.eks. Husbanken, om et fast lån til avløsning av byggelånet når byggearbeidet er ferdig. Byggelån bevilges på grunnlag av spesifiserte oppgaver over bygget, med tegninger og omkostningsoverslag, og utbetales etter hvert som bygget reiser seg, i takt med dets verdi, som med visse mellomrom blir vurdert av byggelånsbankens takstmann.
I tillegg til rente av den del av byggelånet som til enhver tid er disponert, betaler låntagerne vanligvis en provisjon av hele det bevilgede beløp. Byggelån er normalt dyrere enn de faste lån, noe som bl.a. skyldes den kontrollordning som må etableres, og den særskilte risiko som byggelån innebærer for långiveren: Det kan vise seg at finansieringsplanen for bygget ikke holder, og at långiveren derfor må yte ytterligere kreditt for å bevare sin pantesikkerhet.

2. Du skal aldri by på mer enn én bolig av gangen. Et bud er alltid bindende, og med to tilslag sitter du i saksen.

3. Du skal alltid se an selger. Det er viktig å få en følelse av hvordan selger er. Har hun allerede kjøpt ny bolig, ønsker hun normalt å selge raskt.

4. Du skal alltid ta eiendomsmegleren med en klype salt. Megleren er ansatt av selger og har som mål å selge dyrest mulig. Megleren er ikke nøytral.

5. Du skal sette en grense for budene dine på forhånd. Ikke bli revet med til å by mer enn du synes boligen er verdt, og mer enn du har råd til.

6. Du finner alltid en annen drømmebolig. Det kommer nye muligheter. Enkelte budrunder er det greit å tape.

7. Du skal alltid ha litt å gå på. Det finnes mange ulike strategier for budgivning. Noen mener det er smart å begynne lavt og så øke budene trinnvis. Andre mener man bør sitte på gjerdet til budrunden nærmer seg slutten, og da legge inn et høyt bud. Ved sistnevnte strategi bidrar ikke du til å drive opp prisen underveis. Dann deg et inntrykk av de andre budgiverne ved å «fiske» informasjon fra megleren.

8. Du skal alltid ringe megler og vise interesse. Du er ikke garantert å bli kontaktet av megleren selv om du skrev deg opp på interessentlisten under visning.
Vurdér å legge inn et lavt bud tidlig for å stå på meglerens prioriterte ringeliste, selv om din strategi er å sitte på gjerdet og vente mot slutten av budrunden med å by.

9. Du skal som hovedregel ikke by over deg selv dersom du er eneste budgiver. Unntaket er selvsagt dersom du har lagt inn et skambud.

10. Du skal gi korte tidsfrister på budene dine. Etter at 24-timers fristen for aksept er gått ut, reduserer du budfristene når du føler at selgeren er på gli. Dette gjelder i storbyene. I mindre byer og tettsteder skjer budrundene langsommere, gjerne over flere dager.

Husbanken stiller minstekrav til kvaliteten av hus som skal belånes, samtidig er det fastlagt maksimalstørrelse for den enkelte bolig. Husbanken administrerer også statens bostøtteordning. Den ledes av et styre med fem medlemmer; hovedsetet er i Oslo. Banken har avdelingskontorer med særskilte styrer i Oslo, Arendal, Bergen, Trondheim, Bodø og Hammerfest. 375 ansatte (2005).

Husbankens viktigste oppgave har vært å gi lån til oppføring av nye boliger og å forvalte lånene. Lån til nybygg innvilges etter søknad og uten behovsprøving. Men boligene må ligge innenfor visse arealgrenser, og det forutsettes at så vel tomten som bygget har nøktern standard, og at kostnadene står i rimelig forhold til den.

Videre kan Husbanken gi lån til utbedring av hus, til byfornyelse og til opprusting av den eldre etterkrigsbebyggelse.

Husbanken har ellers en utlånsramme som særlig nyttes til utlån til kommuner som videreutlåner midlene til søkere som skal føre opp nye, utbedre eller kjøpe eldre boliger. Slike lån – etableringslån – er behovsprøvde og skal fortrinnsvis gis til husstander som enten ikke kan skaffe finansiering av egenkapital på annen måte, eller som har behov for å få lån på rimeligere vilkår enn det som ellers er vanlig. Funksjonshemmede, innvandrere og unge i etableringsfasen skal prioriteres.

Siden 1950 har boligbankene fått sine innlån fra staten i form av gjeldsbrevlån.

• Aksjer: Skattemyndighetene har tatt utgangspunkt i verdiene fra 31.12.07 på børsnoterte aksjer og aksjefond, og for ikke-børsnoterte selskaper 31.12.06. Verdiene per 01.01.09, som skal legges til grunn for formuen i neste skatteår, vil for de aller fleste være langt lavere. Skattytere med høy andel aksjer og fond i sin formue bør dermed få nedjustert skattekortet. Man bør imidlertid være klar over at aksjer og fond fra og med 2008 skal verdsettes til 100 prosent av markedsverdi mot 85 prosent i 2007, noe som medfører at reduksjonen i formuesverdien blir mindre enn børsfallet skulle tilsi.
• Renter: Skatteetaten legger en prognose til grunn ved beregning av rentefradraget ved utstedelse av skattekort. Man kan imidlertid fort regne ut hvilken rente som er lagt inn ved å se på grunnlaget for skattekortet og dividere beløpet under post 3.3 med gjeld angitt under post 4.8. For de fleste vi dette gi en rente på fem-seks prosent, mens de fleste forventer en boligrente nede i tre-fire prosent i 2009. Mange med lån har dermed fått for høyt rentefradrag ved beregning av skattetrekk, noe som vil gi restskatt når skatteoppgjøret for 2009 kommer året etter. Man bør dermed følge nøye med på renteutviklingen og be arbeidsgiver trekke mer i skatt etterhvert som renten reduseres.
• Inntektsnivå: Har man gått ekstraordinært opp eller ned i lønn på grunn av jobbskifte eller endret stillingsprosent, bør inntekten korrigeres i henhold til dette.
• Endret sivil status: Har man skilt seg i 2008 eller skal gjøre dette i 2009, og samtidig vil ha omsorg for barn, har man krav på skatteklasse 2 og dermed over 10.000 kroner i redusert skatt. Går man motsatt vei, vil man miste klasse 2.
• Kjøp og salg av bolig eller hytte: Slike transaksjoner medfører at rentekostnader og -inntekter kan ha forandret seg, noe som kan medføre at skattekortet bør justeres. Kjøp og salg av bolig påvirker også formuesverdiene og dermed formuesskatten.

Aksjer eller bolig?

For mange boligeiere er spørsmålet slett ikke noe issue.

Boligen har for lengst utkonkurrert verdipapirdepotet som ditt talk emne under de stadig bedre middagsselskapene i friverdiens varme skjær.

Enhver boligeier med noen år på skjødet kan selvtilfreds lene seg tilbake i designerstolen og betrakte sin vellykkede investering: “Jeg tok en ekstrem høy risiko, jeg gira min utbetaling tyve ganger og satte alt på en matrikkel. Og se hvor godt det er gått?”

Og det er gått godt for mange – boliger i de større byene er flerdoblet i verdi de siste 15 årene.

Risikoen, ja den er jo vanskelig å måle på boligmarkedet – og hvem bekymrer seg om det, når nå det er gått så godt?

Halvdelen av danskene bor i eierbolig, mens bare hvert fjerde investerer i aksjer. Er de fleste så de best, eller bare de fleste, som Niels Hausgaard får til å rime på Vendelbomål?

La oss se på fordeler og ulemper ved de to investeringstypene, og ikke minst hvorfor De bør overveie en kombinasjon av aksjer og bolig:

Det taler for aksjer:

1. Høyere utbytter

1. Målt over de siste 55 årene har danske aksjer gitt et gjennomsnittlig årlig utbytte på 11,1 prosent mot en stigning i boligprisene i større provinsbyer på 7,7 prosent. Konkret svarer det til, at en bolig som i 1950 kostet 50.000 kr. i 2005 kunne selges for 3 mill. kr.. En tilsvarende aksjeinvestering på 50.000 kr. ville være vokst til 16 mill. kr.

2. Lave kostnader
Aksjer er billige i drift. Flere banker tilbyr slik nesten gratis kurtasje og oppbevaring i verdipapirdepot. Kan De motstå fristelsen til å handle med aksjene, kan de ligge nesten kostnadsfritt i banken til De får bruk for pengene. Boligen derimot krever løpende vedlikehold og fornyelse for å opprettholde verdien.

3. Ingen arbeidsinnsats
Aksjer krever ingen løpende pleie, hvis De velger bare å kjøpe aksjer, og unnlater den for utbyttet så skadelige handel med aksjer. Boligen krever en stor innsats med alt fra rengjøring, maling og hagearbeid til renovering og fornyelser.

4. Spredningsgevinst
Aksjesinvesteringen kan spres på mange forskjellige virksomheter. Når man investerer i aksjer, skjelner man mellom markedsrisiko og selskapsspesifikk risiko, hvor sistnevnte er den største. Investerer De alt i en aksje, påtar De Dem en meget høy risiko – men sprer De investeringene på 15-20 aksjer er selskapsrisikoen i praksis eliminert. Kjøp bare tilfeldige aksjer fra forskjellige land og bransjer – forskningen viser at denne metoden lønner seg bedre enn å forsøke å velge ut de såkalte børsrakettene. Boligen er ett aktivum, her setter De alt på ett brett, når De alene investerer i en bolig. Utover de ekstreme situasjonene, hvor De risikerer å få en motorvei i bakhagen eller oppdager at grunnen er forgiftet påtar De Dem en betydelig risiko for å velge bolig i det i fremtiden’ feil kvarter’ eller kanskje likefrem avfolket by.

Det taler for bolig:

1. Ta over hodet
Boligen danner rammen om et liv og er som slik fundamental for mennesket. de fleste boligseierne må da også formodes å kjøpe nettopp for å få tak over hodet – investeringselementet er sekundært. Man kan ikke bo i et verdipapirdepot.

2. Billig gearing
Boligen er en gira investering. Har De spart 100.000 kr. opp til utbetaling og kjøper bolig til 2 millioner kroner, svarer det til en gearing av utbetalingen på 20 ganger. Det samme kan De gjøre med en aksjeinvestering, hvilket flere har kastet seg over med de senere årenes aksjestigninger. Realkredittsystemet gjør at gearing er billigere i boligen enn ved å ta opp banklån til aksjeinvestering.

3. Mindre utsving
Boliger svinger mindre i verdi enn aksjer. Selv om det historisk har vært store prisfall, senest 1987-1992, reagerer boligmarkedet på kort sikt tregt enn aksjemarkedet. Til gjengjeld kan De ikke daglig følge verdien av boligen og merker ikke utsvingene før den dagen De velger å selge. Den største risikoen ved boligkjøp er for øvrig ikke prisutsving – men skilsmisse, som halvdelen av alle ekteskap ender med. Tidligere spilte risikoen for arbeidsløshet også en stor rolle i boligkjøpet, men med full sysselsetting og kort hukommelse tillegger de færreste i dag risikoen for bare å stå med en inntekt noen større betydning. Disse to kjedelige emnene som inntil nylig ikke fylte meget for boligkjøperne, kan likevel vise seg igjen å komme til å fylle i hverdagen.

4. Nul skatt på gevinsten
Boligeierne har historisk i helt særlig grad vært begunstigede av politikere. Først oppnår man et skattefradrag på opp til 73 prosent på renteutgiften (nå likevel satt ned til ca. 32 prosent) og når boligen selges, er fortjenesten skattefri. Det betales likevel løpende eiendomsverdiskatt. Verdiskapelse i virksomheter beskattes først med 25 prosent i virksomheten og etterfølgende med 28/43/45 prosent hos aksjonærene.

Et naturlig både-og?

Duellen mellom aksjer og bolig ender 4-4 og det kan ikke pekes ut en entydig vinner blant de to kombattantene.

Vinner er derimot den investoren som kombinerer de to investeringsobjektene. Aksjer og boliger svinger nemlig ikke i takt, og derfor kan man ved å kombinere aksjer og bolig på en gang bringe risikoen og samtidig oppnå et høyere utbytte.

Heri er det intet nytt; sammenhengen påviste allerede i 1952 av økonomen Harry Markowitz, som sen fikk Nobelprisen for sin porteføljeteori.

Aksjer og bolig er slik det naturlige investeringsvalget.

Både-og – og verken enten-eller.

NB!! Alt som står på denne siden gjaldt i skrivende stund, sjekk om dette gjelder fortsatt.

Som medlem i Statens Pensjonskasse kan du søke om inntil 1 500 000 kroner med sikkerhet innenfor 80 % av boligens markedsverdi til 3,25 % rente fra 1. september. (<strong>det gjaldt i skrivende stund, sjekk om dette gjelder fortsatt</strong>)

Er dere to medlemmer kan dere søke inntil 2 500 000 kroner.
<h3>Hvem kan søke boliglån?
Medlemmer i Statens Pensjonskasse</h3>
Yrkesaktive medlemmer i Statens Pensjonskasse
Pensjonister i Statens Pensjonskasse
Statsråder og stortingsrepresentanter
For mer informasjon om medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Andre låneordninger forvaltet av Statens Pensjonskasse:

Jernbanens Pensjonskassefond
Pensjonsordningen for apoteketaten
Kunder med ventelønn kan ikke søke om nye lån, men kan beholde løpende lån i Statens Pensjonskasse.

Det anbefales at husstanden ikke har en gjeldsgrad større enn 2 – 3, men dette vurderes individuelt.

Ved søknad om lån sjekker Statens Pensjonskasse betalingsanmerkninger og eventuelle mislighold av tidligere eller løpende lån hos oss.

—————————————–

Gunstig lån i Statens PensjonskasseOpptil 750 000 kroner til 2,5 prosent rente, uten at det stilles krav om førsteprioritet, er tilbudet fra Statens Pensjonskasse.

I løpet av to uker skal en lånesøknad være behandlet.

En halv million medlemmer av Statens Pensjonskasse har Norges gunstigste lånetilbud. Mange av dem er medlemmer av Utdanningsforbundet. Bare 30.000 benytter tilbudet.

Toppfinansiering
Tilbudet er svært gunstig for eksempel som toppfinansiering av bolig: Hvis alternativet er toppfinansiering av 750 000 kroner til fire prosent rente, kan pensjonskassens medlemmer spare nesten tusen kroner i måneden på tilbudet ifølge Dagens Næringsliv.

Statens Pensjonskasse har 900 000 medlemmer – av disse er det en halv million yrkesaktive eller pensjonerte statsansatte som har rett til å oppta lån.

Renten på boliglån hos SPK holder seg på 2,5 prosent til inn i 2006. Dette er et av markedets aller laveste boliglånsrenter, og den har holdt seg uendret siden mai i fjor. Statens Pensjonskasse tilbyr denne renten innenfor 80 prosent av lånetakst.

Mer informasjon og elektronisk søknadsskjema finner du på Statens Pensjonskasse sitt nettsted

——————————————–
<h3>Få vil låne i pensjonskassen</h3>
Statens Pensjonskasse opplever nærmest fritt fall i antall søknader om boliglån. Lave renter i private banker konkurrerer ut banken som retter seg mot statsansatte.

Mens Statens Pensjonskasse i 2002 mottok 15 604 søknader om boliglån, var tallet i 2003 redusert til 3 243, og interessen i år synes å være ennå mindre. I første kvartal 2004 har bare 593 søknader kommet inn til Statens Pensjonskasse (SPK), skriver LO-magasinet Aktuell.

Kundene ønsker naturligvis å ta opp lån der de får de gunstigste betingelsene. Per i dag ser de ikke ut til å vurdere våre tilbud som gode nok, selv om vi kan tilby lån inntil 80 prosent av boligens låneverdi uten at det stilles krav til 1. prioritets pant, sier kommunikasjonsdirektør i Statens Pensjonskasse, Ingunn Jordheim, til Aktuell.

Gjedrems kutt sved
Sentralbanksjef Svein Gjedrems rentekutt fra desember 2002 og utover i 2003 forverret konkurransesitasjonen seg for Statens Pensjonskasse.

Før kuttene var de statsansatte vant til å ha et boliglån der renta lå 1,5 prosentpoeng under nivået i det private markedet. Men med en politisk fastsatt rente på 6,5 prosent i 2002 og 7,0 prosent fra 1. januar 2003 valgte mange statsansatte å ta opp lån andre steder enn i Statens Pensjonskasse.

Få vil ha Norges billigste lån
En halv million medlemmer av Statens Pensjonskasse har Norges aller gunstigste lånetilbud. Bare 30.000 benytter tilbudet.

– Dette er Norges største ansattegode. Men mange opptar i stedet dyrere lån, tror Anne Farseth, utlånsdirektør i Statens Pensjonskasse, ifølge Dagens Næringsliv.

Opptil 750.000 kroner til 2,5 prosent rente, uten at det stilles krav om førsteprioritet, er tilbudet fra Statens Pensjonskasse. I løpet av to uker skal en lånesøknad være behandlet.

Svært gunstig
Tilbudet er svært gunstig for eksempel som toppfinansiering av bolig: Hvis alternativet er toppfinansiering av 750.000 kroner til fire prosent rente, kan pensjonskassens medlemmer spare nesten tusen kroner i måneden på tilbudet ifølge DN.

Statens Pensjonskasse har 900.000 medlemmer – av disse er det en halv million yrkesaktive eller pensjonerte statsansatte som har rett til å oppta lån.

Er lån i Statens Pensjonskasse dyrere enn andre lån?

Hei. Jeg har lån i dag hos DNB til 2,7% rente. Lønner det seg på sikt å låne i Statens Pensjonskasse til 2,5%rente? For 2 år siden så var dette lånet dyrere enn andre lån med flytende rente. Vil denne renten igjen øke mere enn på andre lån?

Svar: Jeg anbefaler deg å låne i Statens Pensjonskasse. At lån i SP var dyrere enn banklån for 2 år siden, skyldes at SP den gangen bare justerte renten en gang pr år. Nå kan SP justere renten seks ganger årlig og jeg tror derfor det er liten sjanse for at du skal tape på å låne i SP, gitt den måten SP fastsetter lånerenten på.

————————————————
<h3>Billige lån enda billigere</h3>
Gladmelding til statsansatte og andre med lån hos arbeidsgiver: «Normalrenta» settes ned med 1,5 prosentpoeng. Sjekk om du kan få!

Normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold settes ned med 1,5 prosentpoeng til 5 prosent. Det betyr at billige lån fra arbeidsgiver ikke regnes som skattepliktige, så fremt renta er på 5 prosent eller mer.
Renta på boliglån i Statens Pensjonskasse settes ned med 1,5 prosentpoeng til 5,5 prosent, i forslaget til revidert nasjonalbudsjett. Endringene vil få virkning fra 1. juli, hvis finansminister Per Kristian Foss får det som han vil.

Alle statlig ansatte kan låne opp til 750.000 kroner hver i Statens Pensjonskasse. Også pensjonister med medlemskap i pensjonskassen og etterlatte kan få lån her.

Et ektepar som begge er statsansatte kan låne til sammen 1,5 millioner kroner. For et slikt lån vil dagens rentekutt i løpet av et år utgjøre en besparelse på om lag 16 000 kroner, etter skatt.

Slik fastsettes renta
Renta på lån i Statens Pensjonskasse følger den såkalte «normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold», som årlig blir fastsatt av Stortinget i statbudsjettet. Lån i Statens Pensjonskasse skal etter vedtektene alltid ligge et halvt prosentpoeng over denne såkalte normalrenta.

Normalrenta gikk opp fra 6,0 til 6,5 prosent 1. januar i år, og renta på boliglån fra Statens Pensjonskasse gikk samtidig opp fra 6,5 til 7,0 prosent. Normalrenta fastsettes for et helt år om gangen – i statsbudsjettet, men blir i blant endret før det har gått ett år – som for eksempel nå i revidert nasjonalbudsjett.

—————————————————–

Lån inntil 2,5 millioner kroner til lav rente

Statens pensjonskasse har økt beløpsgrensen for boliglån til 1.250.000. Er dere to medlemmer i husstanden, kan dere søke om inntil 2.500.000 kroner til 2,75% rente.

Som medlem i Statens Pensjonskasse kan du søke om boliglån til svært lav rente. 24. mai ble lånebeløpet økt til 1 250 000 kroner.

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå har boligprisene i gjennomsnitt økt med over 30 prosent siden 2002. Statens Pensjonskasse kan nå tilby et lånebeløp som står i samsvar med de reelle boligprisene i markedet.

Vi stiller ikke krav om førsteprioritet. Lån hos i Statens Pensjonskasse kan helt uproblematisk kombineres med et lån i en vanlig bank.

Renten på boliglån i Statens Pensjonskasse har de siste årene vært vesentlig lavere enn hos bankene. I dag ligger den minst én prosent lavere enn det største bankene kan tilby.

I perioden mai 2004 til mars 2006 lå renten på 2,5 prosent. Fra 1. mars i år ble renten økt til 2,75. Det er per i dag ikke varslet om videre renteøkning. En eventuell justering av renten vil tidligst skje 1. september.

————————————

Tilsatte ved HiN med minst 14 arbeidstimer pr. uke eller lærere tilsatt i minst 35% stilling er ved lov innmeldt i Statens Pensjonskasse, og har følgende rettigheter.

Alderspensjon fra fylte 67 år fra Statens Pensjonskasse og folketrygden
Avtalefestet pensjon (AFP) som gir anledning til pensjon ved fylte 62 år
Uførepensjon som kan innvilges etter ett års sykemelding. Uførepensjonen kan være midlertidig eller varig. Ved langtidssykemelding bør det søkes om slik pensjon i god tid. Behandlingstiden er ca. fire måneder. Søknad om uførepensjon kan trekkes tilbake på et hvilket som helst tidspunkt.
Etterlattepensjon som ytes tilsattes ektefelle og barn. Pensjonen gjelder også for parforhold registrert etter lov om registrert partnerskap
Yrkesskadeforsikring som sikrer erstatning når en tilsatt rammes av yrkesskade eller dør som følge av yrkesskade. Utgifter til behandling forbundet med yrkesskade dekkes av yrkesskadeforsikringen fra Statens Pensjonskasse
Gruppelivsforsikring som utbetales de etterlatte når en tilsatt dør. Beløpet er en engangsytelse som fastsettes etter grunnbeløpet i folketrygden.

——————————–
<h3>Din pensjonsordning i Statens Pensjonskasse.</h3>
Høgskolen har Statens Pensjonskasse (SPK) som leverandør av den kollektive pensjonsordningen de ansatte er omfattet av. Som ansatt har du dermed en ordning som gir økonomisk trygghet i livsfaser du ikke har arbeidsinntekt.

Pensjon kan være et komplisert tema. Nedenfor gis en oversikt over de oftest stilte spørsmålene om
pensjonsordningen – med svar.

Hva dekker pensjonsordningen?

Høgskolens ordning består av alders-, uføre-, ektefelle-og barnepensjon, samt AFP. For å ha denne dekningen betaler du kun 2 % av din bruttolønn i medlemsinnskudd. Høgskolen bidrar per 2003/04 med 12 % av din bruttolønn i arbeidsgiverandel for ditt
medlemskap.

Hva vil jeg få utbetalt i pensjon?

Pensjonen fra SPK er et tillegg til det som Folketrygden utbetaler. Med full tjenestetid vil din samlede pensjon fra SPK og Folketrygden minst utgjøre 66% av ditt pensjonsgrunnlag – begrenset oppad til et pensjonsgrunnlag på 12 G.
Merk for øvrig at utmålingen av AFP, barne- og ektefellepensjon følger spesielle regler.

Hva er mitt pensjonsgrunnlag?

Pensjonsgrunnlaget er som hovedregel din totale pensjonsgivende inntekt på pensjoneringstidspunktet,justert for din gjennomsnittlige stillingsprosent.
For uførepensjoner anvendes stillingsprosenten på uføretidspunktet til justeringen av den pensjonsgivende inntekten.

Hva er full opptjening?

Dersom du har 30 års medlemskap i 100% stilling fra SPK og andre offentlige pensjonsordninger sammenlagt, har du full opptjening. Dette forutsetter imidlertid at du står i en medlemsberettiget stilling ved pensjonering.

For hvert år du mangler for å ha 30 års tjenestetid avkortes pensjonen med 1/30.
For å fastsette tjenestetiden ved uførepensjon, summeres tjenestetid forut for uførhet med gjenværende tjenestetid frem til stillingens
aldersgrense.

Samme fremgangsmåte benyttes ved fastsettelse av tjenestetid ved etterlattepensjon etter yrkesaktivt medlem.

Hva skal jeg betale i skatt?

Som pensjonist skal du i hovedsak betale 28% skatt av nettoinntekt (alminnelig inntekt) og 3% i trygdeavgift av bruttoinntekt (personinntekt).
Under opptjeningen som yrkesaktiv får du imidlertid et skattefradrag på 28% av hver krone du betaler i medlemsinnskudd og ingen skattebelastning for
arbeidsgiverandelen høgskolen betaler for deg.

Den samlede arbeidsgiverandelen som innbetales over tid for å finansiere din fremtidige pensjon, er også unntatt fra formuesbeskatning.

Hvilke andre goder gir ansettelsen meg gjennom medlemskapet i SPK?

Som SPK-medlem tilbys du boliglån på inntil kr 750.000 til kjøp eller bygging av egen bolig. Du er også dekket av yrkesskadeforsikring dersom uhellet skulle være ute – under utførelsen av arbeid, på arbeidsplassen, i arbeidstiden.
Du er både dekket av yrkesskadeforsikringen etter Hovedtariffavtalen og Lov
om yrkesskadeforsikring, slik at regelverket som gir høyest erstatningsutmåling anvendes om du skulle rammes.
I tillegg er du som yrkesaktivt medlem omfattet av en gruppelivsforsikring som sikrer dine nærmeste etterlatte en engangutbetaling på 5 – 10 G om du faller fra.

—————————————-

- Låneordningene våre er Norges største ansattgode, sier Anne Farseth, direktør for lån og forsikring i Statens Pensjonskasse (SPK). SPK opplever at tilbudet om boliglån med gode betingelser blir mer og mer populært blant kundene våre. Renten på boliglån er for tiden 2,75%. Dette er et av markedets aller laveste boliglånsrenter. SPK kan tilby denne gunstige renten innenfor 80 prosent av lånetakst. Av nærmere en halv million medlemmer er det bare 30 000 som har benyttet seg av dette gunstige tilbudet.

Årets lønnsoppgjør i statlig sektor resulterte i at boliglånsrenten i Statens Pensjonskasse ble redusert med hele 0,5 prosent. Dermed har du som er medlem i Statens Pensjonskasse tilgang til en av de laveste rentene på markedet. Dessuten ble det i forbindelse med Statsbudsjettet 2004 innført en mer markedstilpasset og forutsigbar renteberegningsmodell. Denne videreføres også i 2005.

- Det betyr at vår boliglånsrente nå er 2,5 prosent, og det er en av markedets desidert beste renter, sier en fornøyd Anne Farseth, direktør for lån og forsikring i Statens Pensjonskasse.

I tariffoppgjøret som ble avsluttet etter megling i mai, ble partene enige om å fjerne hele administrasjonspåslaget, 0,5 prosent, som tidligere var en del av renten for boliglån i Statens Pensjonskasse. Den nye renteberegningsmodellen innebærer at renten kan justeres inntil seks ganger i året. Den nye måten å beregne renten på innebærer først og fremst at den blir mer forutsigbar i forhold til markedet for øvrig, og at vi unngår å bli hengende etter i lange perioder, slik vi opplevde i 2003, sier Farseth.

Du kan låne til kjøp, ombygging og refinansiering. Mer informasjon og elektronisk søknadsskjema finner du på www.spk.no

Befalets låneordning: Ansatte i Forsvaret kan i tillegg få lån gjennom Befalets låneordning del 1 (750.000,-) og del 2 (125.000). Renten er den samme som i Statens Pensjonskasse, dvs 2,75%. Les mer om disse låneordningene på Forsvarets boligtjenestes Internettside.

———————————————
<h4>Som ansatt ved NTNU er du automatisk medlem av Statens Pensjonskasse.</h4>
Statens Pensjonskasse (SPK) er landets største offentlige tjenestepensjonsordning. SPK forbindes kanskje først og fremst med alderspensjoner, men de administrerer også flere andre ordninger det kan være nyttig å kjenne til.

Når du er mellom 62 og 65 år gammel, er det alltid folketrygden sitt regelverk og regnemåte som gjelder. Dersom det er det mest gunstige for deg, gjelder dette regelverket også mellom 65 og 67 år. Hovedregelen er likevel at det er Statens Pensjonskasse sitt regelverk som gjelder mellom fylte 65 og 67 år.
Alle medlemmer av Statens Pensjonskasse kan søke om inntil 750 000 kroner i lån til kjøp eller bygging av bolig. SPK gir også lån til refinansiering av boliglån. Også alders-, uføre- og etterlattepensjonister kan søke disse lånene.

Spådamer og klarsynte tjenester spår økonomi

Med rammelån (også kalt boligkreditt og fleksilån) kan du få kreditt med pant i boligen. Så lenge du holder deg innenfor avtalt kreditt, kan du ta ut og sette inn penger når det passer deg. Rammelån er et boliglån som er sikret med pant i fast eiendom, og med mulighet for individuelle avtaler om opplåning og nedbetaling. Felles for de fleste er at det i stedet for en avtale om faste månedlige avdrag, gis mulighet til fritt å låne mer innenfor en avtalt ramme. Du får tilgjengelig kreditt til enhver tid innenfor avtalt kredittramme, og du unngår gebyr til bank og tinglysningsmyndigheter ved behov for ny opplåning. Et rammelån er en type lån eller kreditt som oftere gis i forbindelse med f.eks boliglån eller firmalån. Når det gjelder i forbindelse med huskjøp kan dette lånet normalt være på rundt 70-80% av antatt salgsverdi. Deretter kan du selv styre nedbetalingen av lånet i det tempoet som passer deg best. låner du ikke mer enn 50% av hva en bolig koster har du da 20-30% av rammen igjen. Dette kan du bruke på hva du vil. For eksempel oppussing, kjøp av bil eller lignende. Du kan også velge å betale mye i de månedene du har råd til dette, mens du i de månedene du har lite penger kan stå over innbetalingen.

Rammelån konkurrerer nå med de tradisjonelle boliglånene. Ved utgangen av februar var bankenes beholdning av lån på hele 107 milliarder kroner, og har fra januar i fjor økt med 71 milliarder. – Mange i aldersgruppen 41-59 har en stor økonomisk handlefrihet som ligger ubrukt i eiendommen. Målet for en del, er at de vil optimalisere egen økonomi, for eksempel gjennom å investere i andre spareprodukter, eller kjøpe en bolig nummer to eller tre, sier forbrukerøkonom i DnB NOR, Aud-Helen Rasmussen.
En solid velstandsøkning de siste årene, kombinert med et ønske om økonomisk frihet og fleksibilitet, har nærmest ført til en eksplosjon i antall bankkunder som velger låneprodukter med navn som Rammelån, Fleksilån og Boligkreditt. Landets femte største bank bekrefter at verken økt låneopptak innenfor rammen, eller regelmessig nedbetaling av avdrag medfører kostnader ut over de vi viser i tabellen. Mye tyder på at også Sparebank1 SR-banks lånekunder bruker Flexilåns-tilbudet med fornuft, og betaler avdrag selv om de ikke er nødt.

Den store prisøkningen på boliger de senere årene, har ifølge Statistisk sentralbyrå gjort at mange husholdninger har bygd opp en større boligformue. Ved å ta opp lån med sikkerhet i boligen frigjør kunden noe av denne boligformuen til egen disposisjon. Tallene i Sparebankforeningens undersøkelsen tyder på at de fleste som har tatt opp rammelån, er ganske flinke til å bestyre lånene sine. Syv av ti oppgir at de betaler avdrag på lånet sitt, og én av Sparebankforeningens medlemsbanker rapporterer at det i løpet av ett kvartal er innbetaling på ca. 90 prosent av rammelånene med pant i bolig.

Brukerfordelene ved et rammelån

Brukerfordelene ved et rammelån er åpenbare – ønsker du å bruke sikkerheten du har i boligen, for blant annet å unngå høye renter ved andre former for sikkerhet (i verste fall rentene ved usikrede lån ) er det et utmerket alternativ. Særlig når prisen ikke skrus nevneverdig opp på grunn av den økte fleksibiliteten, slik det er i tre av landets største banker – DnBNOR, Nordea og Sparebank1-SR-bank. Det er umulig for oss å anslå hvor mye av kredittrammen kundene bruker, vi vet bare hva “rammen” er. Vi vet heller ikke hvor mange kunder som velger slike lån i forhold til vanlige boliglån. Men vi kan likevel si at det har vært en sterk vekst i det lånet , nærmere betegnet på 120 prosent det siste året, sier Helene Lund, informasjonsrådgiver i FNH.
Hun viser dermed til tall FNH har fått fra Statistisk sentralbyrå som viser at rammelånene har økt fra 73,8 milliarder kroner i september 2006 til 162,6 milliarder kroner i september 2007. Det gir en økning på 88,8 milliarder kroner, eller 120 prosent.

Stadig flere vurderer rammelån som et aktuelt alternativ til de tradisjonelle boliglånene. Mange lånekunder bytter ut eksisterende lån for å øke fleksibiliteten.
- Rammelån krever mer selvdisiplin og stiller større krav til deg som kunde. Det er du selv som velger når du vil øke lånet, hvor mye og når du ønsker å nedbetale, sier Lund. Hun understreker at dersom din evne til å betjene lånet svekkes på et senere tidspunkt må du selv sørge for ikke å låne mer enn det som er forsvarlig.
Lånet gis med sikkerhet i boligen. Som kunde kan du selv velge hva lånet skal brukes til. Mange velger å bruke lånet til f.eks. oppussing eller bilfinansiering.
Den sterke veksten i slike lån med pant i bolig viser at dette er et produkt som er populært. Fra januar 2006 til februar 2007 har disse utlånene økt med 71 milliarder kroner, viser nye tall fra SSB.

Den frigjøringen av boligkapital som dette produktet har bidratt til, har nok også vært en faktor i den generelle sterke økningen i husholdningenes gjeldsvekst.
tadig flere finansierer sydenturer, møbler og annet forbruk ved å ta opp mer gjeld på boligen. I løpet av årets 2 første måneder ble det tatt opp slike såkalte rammelån for hele 71 milliarder kroner. Her får du tips på når det lønner seg med rammelån og når du bør unngå det. Ny trend Tidligere lånte vi penger på
Kredittilsynet har i en rapport om boligfinansiering undersøkt praksis i åtte norske banker. I fem av bankene mener tilsynet at kundenes evne til å betjene lånene blir overvurdert. Kredittilsynet er spesielt opptatt av de nye boligkredittene, eller rammelån som det også kalles. De utgjør nå en stadig økende andel av den samlede boligfinansieringen.

Kan koste deg dyrt å ha rammelån

Det kan koste deg dyrt å realisere verdien som ligger i boligen din.
Et rammelån er en kreditt med pant i boligen der kundene ikke betaler avdrag og fritt kan øke opplåningen innenfor den rammen som er gitt. I to av bankene er det også åpnet for at rentene ikke betales, men legges til lånet i stedet.
På bakgrunn av den store prisøkningen det har vært på boliger de senere år, har mange husholdninger bygget opp stor boligformue. Ved å ta opp rammelån med sikkerhet i boligen frigjør kunden noe av denne boligformuen til egen disposisjon. Høy boligprisstigning de siste årene har gjort at mange boligeiere har god sikkerhet i boligen sin.

Et av livets største investeringer er å kjøpe bolig og eiendom. De fleste av oss har ingen mulighet til å finansiere dette med oppsparte midler og må ty til å ta opp boliglån for å få råd til det som er en skremmende beslutning for mange. Å sitte der med gjeldsbrevet i hånda, velvitende om at man kanskje skylder flere hundretusener og millioner til en bank, er en merkelig opplevelse. Derfor har vi satt sammen en liten guide til hva et boliglån egentlig omfatter og noen råd og tips til hva man skal se etter og hvordan velge et huslån som man ikke angrer på i etterkant.

——————————–

Spørsmål og svar om huslån.

Er renten på huslån avhengig av hvor mye jeg låner?

Ja, lavest rente oppnår du vanligvis ved å låne inntil 60% av verditakst / kjøpesum.
Hvordan kan jeg sikre meg mot at renten blir for høy på mitt huslån?

Vi tilbyr avtale om rentetak. Det betyr at uansett hvor mye renten stiger, så vil du aldri betale mer enn det som du har avtalt på forhånd.
Hvordan få lavest mulig rente på mitt huslån?

Ved å tilby ekstra god sikkerhet.
Husk at du også kan stille sidesikkerhet i annen eiendom enn den du eier selv.

Jeg og forloveden min har planer om å bygge hus (hvis vi får huslån). Tomt på en dekar får vi kjøpe ganske rimelig av familien min, og vi har funnet et hus. I det huset er det sokkelleilighet på 75 kvm som skal leies ut, og her ligger utleigeprisene på 4500-5500 på en tilsvarende leilighet. Huset koster 1.4 mill, men vi vil prøve å gjøre mest mulig selv og få ned kostnadene. Alt i alt vil huset muligens komme på 1.8 mill, så det er nok så mye vi må ta opp i lån. Forloveden min tjener 300.000 i året, mens jeg er student og er på leting etter en deltidsjobb. Han har 70.000 igjen på et billån. Vi har 40.000 i egenkapital nå, men holder fremdeles på å spare. Får vi huslån og alt går greit, håper vi på å kunne begynne å bygge om et år. Vi har laget budsjetter, så vi vet vi klarer å betale 10.000 i måneden på lån.
Men tror dere vi kommer til å få huslån? Det skal vel også sies at familien til forloveden min driver et firma som går bra, og faren hans er god venn med den lokale Nordea-sjefen. Familien min tar det nesten som en selvfølge at vi får huslån, mens jeg er mer skeptisk, og er redd for at hus-drømmen vår ryker. Hva tror dere?

Det er en mulighet at dere kan få huslån, men når en bygger hus idag er man avhengig av to inntekter (du er selvfølgelig på jakt etter en jobb). Bra at dere har tenkt med hybel, ingen dum ide, men vær obs på at det er ikke sikkert dere har leietakere hele tiden, hva gjør dere hvis dere står foreks i 2 mnd uten leieinntekter?
—————————-

Huslån høres kanskje drastisk ut, og for mange betegnes dette skrittet som overgangen fra ungdom til voksen. Like fullt er det langt smartere å ta et huslån, fremfor å leie i all evighet. Boligprisene kommer ikke til å synke og når du eier en egen bolig, så er det i hvert ditt huslån du nedbetaler, ikke ”lånehaiens”.

Noen norske utlånere

Huslån
Boliglån med lav rente. Sparebank1 tilbyr alle banktjenester. Les mer på www. sparebank1. no.
www.sparebank1.no
Huslån fra SkandiaBanken
Billig og gebyrfritt boliglån. Flytt lån og vi betaler tinglysning. Prøv vår kalkulator og se hva du kan spare.
skandiabanken.no
Huslån med lav rente
Eiendomskreditt gir deg lavere renter over tid. Huslån med fast og flytende rente mot pant i fast eiendom. Enkel etablering og ingen krav om totalkundeforhold. Få et lånetilbud i dag.
www.eiendomskreditt.no
Huslån i Storebrand Bank
Storebrand Bank tilbyr huslån med god rente. Du kan også velge om du vil ha en avdragsfri periode.
www.storebrand.no
GE Money Bank
GE Money Bank tilbyr en rekke finansieringsprodukter på det norske markedet, fra boliglån til kredittkort og har ca. 300.000 kunder.

Flere skal få huslån med drømmerente

Har du vansker med å få ordinært boliglån? Da bør du søke Husbankens etableringslån. Det er billigere enn ordinære lån, og i år ønsker regjeringen å låne ut to milliarder kroner mer. 10000- 12000 av oss kan få glede av de billige lånene.

Det er beintøft å kjøpe sin første bolig med lite egenkapital. Analyseselskapet ECON har beregnet at en enslig førstegangsetablerer som kjøpte sin første bolig i 2000, bruker hele 37 prosent av lønnsinntekten etter skatt på renteutgifter.

I 1997 brukte han under halvparten så mye av inntekten til å betale banken. I tillegg kommer avdragene på huslånet. Vi må tilbake til jappetida på slutten av åttitallet for å finne tilsvarende knallharde vilkår for de nye i boligmarkedet.

——————————

Forbered deg på billigere huslån (16.09.04)

Konkurransen om de norske lånekundene vil øke i tida framover, spår ekspertene. Det betyr billigere huslån for deg og meg.

Lav rente betyr vanligvis at bankenes fortjenestemarginer synker. Grunnen er at forskjellen mellom innskudds- og utlånsrenta skrumper inn når Norges Bank senker sin styringsrente: Innskuddsrenta kan ikke bli lavere enn null.

——————————-

Huslån – fastrente

Renten på fastrentelån endres fortløpende. Når du skal ta opp et fastrentelån er det vilkårene på utbetalingsdatoen som gjelder. Du kan altså risikere at renten har gått opp i perioden fra du søkte, til lånet blir utbetalt.

BNbank
På lån i BNbank gis det en bonus på 0,05 % hvert år, de fire første årene. Den nominelle renten blir dermed 0,2 % lavere etter det fjerde året. Det er grunnen til at den effektive renten blir lavere enn første års nominelle rente skulle tilsi.

BNbank skiller på huslånestørrelsen. På lån under 500.000 kroner er renten 0,75 % høyere. På lån fra 1 million kroner er renten 0,16 % lavere.

DnB
Det lønner seg å søke om huslån via internett. Da blir etableringsgebyret 1.000 kroner lavere. Du må være programkunde for å få disse satsene. Ikke program-kunder får en rente som alltid er 0,5 % høyere. Programmet koster 780 kroner i året for total og 1.140 kroner for totalPluss.

For huslån fra 1 million kroner er renten 0,1 % lavere.

Eiendomskreditt
Renten er 0,25 % høyere på huslån under 500.000 kroner. Etableringsgebyret er 1.000 kroner på lån under 500.000 kroner, ellers null. Eiendomskreditt gir ikke lån opp til 80 % av markedsverdi. Gir ikke lån utover 60 % av markedsverdi.

Handelsbanken
Oppgir ikke priser på huslån.

———-

Huslån, altså det å låne et hus, det er ikke så veldig vanlig nåtildags. Låner man et hus har man gode venner som jeg pleier å si. Man får da ikke bare et huslån sånn uten videre ? Husleie må man betale, ja da snakker vi bissniss. Spør hvem som helst bare ikke meg sa kjerringa. Jeg har ikke noe huslån og vil heller ikke ha det sa mannen. Og så lo de godt, ja de lo hele vinteren og sommeren med. Har du sett sa kjerringa og mannen i kor. Hva med et huslån ??? Men hvem vil vel låne oss et hus da kjerring ? Naboen tenker jeg!!!

Privatpersoner som låner penger for å spekulere i boligprosjekter, er et klassisk eksempel når det gjelder feilslåtte investeringer. Disse personene vet ofte ikke hva de begir seg ut på og taper dermed penger i det lange løp.

Privatpersoner som har brukt altfor liten tid på å sette seg inn i de forhold som råder før de investerer, har en svak sak, og det er lite sannsynlig at de når frem i rettsapparatet ved en eventuell rettsak.

INNHOLD

* Hvor meget kan boligen koste?
* Kan du nøye deg med ett lån?
* Hva er brutto- og nettoytelse?
* Hvilke typer hypoteklån er det på markedet?
* Hvilke gebyr og andre kostnader er det på hypoteklån?

Hvor meget kan boligen koste?

Et budsjett over dine fast utgifter er viktig å ha, når du skal finne ut av hvor dyrt hus du har råd til å kjøpe. I din bank kan du få hjelp til å stille opp et realistisk budsjett for hvor meget du har råd til å betale i måneden. Det er ergelig å falle for en drømmebolig, som det så viser seg, at du slett ikke har råd til, når du får kikket nærmere på økonomien.

Kanskje tror du at du saktens kan leve billigt i det daglige. Men før du kjøper et hus, som er litt for dyrt, er det en god ide å prøve om du også i virkeligheten kan holde ut å skulle spare på utgiftene i det daglige. Prøv f.eks. i et halvt år å leve for et mindre beløp, enn du har til rådighet nå. Så kan du overbevise både deg selv og banken om at det ikke er noe problem for deg å skru ned forbruket.

Det er også en god ide å overveie hvordan din situasjonen vil være litt i fremtiden. Har du f.eks. planer om å gå på foreldrepermisjon, vil du gjerne ha mulighet for å sette arbeidstiden litt ned eller å dra på en lengre reise? I så fall skal du sørge for at det er tatt høyde for det i budsjettet, f.eks. vet at det er satt penger av til sparing.

Husk også å sette penger av til løpende vedlikehold av huset og kanskje også til større istandsettingsprosjekt.
En tommelfingerregel

Det er de færreste av oss, som har mulighet for å gå ut og kjøpe et hus kontant. Langt de fleste boligeierne låner penger til å kjøpe bolig for.

Hvis du skal låne hele beløpet til boligen din, har du som tommelfingerregel råd til å kjøpe en bolig med en kontantpris på mellom 3 og 3,5 ganger din husstands årsinntekt. Har husstanden en årsinntekt på under 500.000 kr., bør du nøye seg med å gange med 3, da de fast utgiftene utgjør en relativ stor andel av inntekten.

Eksempel:

* Er husstandssinntekten på cirka 500.000 kr., kan du kjøpe et hus til 1,5 mill. kr.
* Er husstandssinntekten på 1,5 mill. kr., kan du kjøpe et hus til cirka 5 mill. kr.

Tommelfingerregelen gjelder ikke, hvis du har annen gjeld eller et særlig stort forbruk. Har du til gjengjeld sparing eller friverdi i din nåværende bolig, kan du ved hjelp av disse midlene få råd til et hus med en høyere kontantpris. Når du benytter deg av tommelfingerregelen, skal du være oppmerksom på at renten har betydning for hvor dyrt det er å låne pengen – jo høyere renten er, jo dyrere er det å låne en million.