EU-utsendinger og politikere fra de nasjonale parlamentene debatterer Lisboastrategien
Hvordan skal EU bli verdensmester i vekst og bæredyktighet og skape flere jobber innen 2010? Den 5. og 6. februar 2007 var Lisboastrategien til debatt mellom EU-utsendinger og politikere fra de nasjonale parlamentene under en interparlamentarisk konferanse i Brussel. I mars 2000, på toppmøtet i Lisboa ble de Europeiske fælt enige om en ambisiøs plan, som skulle gjøre EU til den mest «konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verdenen i år 2010″. Strategien, som fikk navn etter den portugisiske hovedstaden setter fokus på utdannelse, bedre jobber, modernisering av sosial velferd og sosial samhørighet. De mer enn 150 politikere og representanter for de europeiske institusjonene var delt opp forskjellige arbeidsgrupper for å komme bedre rundt om problematikkene. Møtet er det tredje av sin art – de to andre var i 2004 og 2005. Tirsdag formiddag ble resultatene fra gruppene lagt fram og det var debatt med formannen for EU-kommisjonen José Manuel Barroso og den tyske statsråden Thomas de Maizere. Arbeidsgruppen om bæredyktig energi Ifølge Jürgen Trittin (Tysk bundestag) som la fram gruppens resultat, hadde det vært bred enighet blant deltakerne på [...]
Les merStigende energipriser
Europa bør handle nå Økonomiske og monetære anliggender – 08-02-2007-09: 13 Oljeprisenes himmelflukt har fått Økonomi-og-Valutautvalget til å komme med en betenkning som understreker at det er på høye tid, at Europa gjør seg fri av avhengigheten av olje. Hvis det ikke settes nå inn, vil Europas avhengighet av olje stige fra 50 % til 71 % i 2030, hvorav 94 % består av oljeimport, noe som vil forverre de negative konsekvensene, som oljeprisstigningene har for den europeiske økonomien. I betenkningen uttrykker talspersonen Manuel Antonio dos Santos (PSE, IT) bekymring over oljeprisenes himmelflukt fra en pris på 12 dollar pr. tønne før 2000 til 79 dollar pr. tønne 8. august 2006. De høye prisene er til å minske intensiteten av gjenoppsvinget i Europas økonomi, peker på utvalget. Massive investeringer i energiinfrastrukturen og forsyningen vil være nødvendige de kommendee årene, peker på utvalget, og oppfordrer til en grundig debatt i hele EU om de forskjellige energikildene, med inndraging av alle kostnader i forbindelse med energiproduksjon, lagring, distribusjon, transport, forbruk og forsyningssikkerhet og sikkerhet- og søppelsaspekter samt sitt bidrag til klimaendringer, særlig [...]
Les merFORSLAG Til Europa Parlaments BESLUTNING om årsrapport om euroområdet for 2007
Europaparlamentet, – det henviser til Kommisjonens melding om den årlige redegjørelsen vedrørende euroområdet for 2007 (KOM (2007) 0231), – det henviser til Kommisjonens økonomiske prognoser av 7. mai 2007 for våren 2007, – det henviser til sin beslutning av 26. april 2007 om de offentlige finansene i ØMU i 2006 (1), – det henviser til sin beslutning av 15. februar 2007 om den økonomiske situasjonen i EU: den foreløpige rapporten om de overordnede økonomiske retningslinjene for 2007 (2), – det henviser til sin beslutning av 15. februar 2007 om makroøkonomiske virkninger av de stigendee energiprisene (3), – det henviser til sin beslutning av 1. juni 2006 om utvidelse av euroområdet (4), – det henviser til sin beslutning av 14. mars 2006 om revisjonen av Det Internasjonale Valutafonds strategi (5), – det henviser til Den Europeisk Sentralbanks årsberetning for 2006, – det henviser til Den Europeisk Sentralbanks beretninger om den finansielle integrasjonen i Europa fra mars 2007, – det henviser til forretningsordenens artikkel 45, – det henviser til betenkning fra Økonomi-og-Valutautvalget (A6-0264/2007), A. det henviser til at euroområdets BNP steg med [...]
Les merBudsjett gir overblikk over året
januar 2007 Det nesthyppigste nyttårsforsettet er å få styr på budsjettet. Og de fleste har allerede et budsjett. Men 700.000 danske husstander fører ikke budsjett over de fast utgiftene. 82% av de 25-34-årig gjør det, mot bare 57 % av de 55-70-årig. Kvinner og menn er like gode om å holde styr på de fast utgifter. Til gjengjeld har våre bopel og utdannelse ikke betydning for om vi fører budsjett over husstandens fast utgifter. Det viser en undersøkelse gjennomført av Synovate Vilstrup for Nordea. Flertallet holder øye med de fast utgifter 67% av danske husstander fører budsjett over de fast utgiftene. Men lever man alene, er det bare hvert annen, som fører slik et budsjett. Undersøkelsen viser overraskende at de unge er den gruppen som er mest flittige til å føre budsjett over de fast utgiftene. Hele 82 % av de 25-34-årig fører budsjett mot 68 % av de 35-44-årig, 66 % av de 45-54-årig og bare 57 % av de 55-70-årig. Først på året er det god grunn til å undersøke hvor mye luft det er i budsjettet. Det [...]
Les merECB skal være varsom med å heve renten Euro
12-07-2007-15: 33 Torsdag vedtok Parlamentet to egen-initiativ-betenkninger om Den Europeisk Centralbanks (ECB) og Eurolandenes politikker, som er Parlamentets svar på henholdsvis Årsrapporten fra ECB fra 2006 og Kommisjonens årlige rapport om euro-området fra 2007. I betenkningen om Den europeiske Sentralbank, som Gay MITCHELL (Ppe-de, IE) er talsperson på noterer EU-utsendingene seg at det økonomiske oppsvinget i euroområdet er blitt en selvbærende prosess, og at det ble skapt 2 millioner jobber i 2006 og at arbeidsløsheten falt fra 8.4 % til 7,6 %. De understreker likevel at ytterligere forhøyelse av renten skal skje med forsiktighet for ikke å sette den økonomiske veksten på spill. Parlamentet mener at det er avgjørende, at lønningene stiger i takt med produktivitetsutviklingen for å fastholde konkurranseevnen i medlemsstatene og for å gi mulighet for å skape jobber i et klima, hvor det ikke er inflasjon. Budsjettkonsolidering er viktig og enda mer nødvendig i gode tider for å oppnå langsiktig vekst, peker på de. Valutakurser og huspriser I betenkningen uttrykker EU-utsendingene bekymring for oppskrivningen av euroen i forhold til andre valutaer, og bedeer derfor Eurogruppen, Rådet og [...]
Les merOppfølging etter gjennomgang av Lamfalussy-prosessen
I Kommisjonens gjennomgang av Lamfalussy-prosessen – Styrking av den tilsynsmessige konvergensen (KOM (2007) 0727) – finnes en rekke foranstaltninger, som har til formål å styrke Lamfalussy-prosessen og forbedre samarbeidet og konvergensen på tilsynsområdet. Det Interinstitutionelle Overvågningsutvalg har i sin endelige rapport om Lamfalussy-prosessens gjennomføring og funksjon fremsatt tilsvarendee henstillinger. Økofin-rådde behandlet på sin samling 4. desember 2007 Lamfalussy-prosessen. Både i Kommisjonens melding og Økofin-Rådets konklusjoner understrekes betydningen av Lamfalussy nivå 3-utvalg, og at de bør ha tilstrekkelige midler til å utføre sine oppgaver med hensyn samarbeid og konvergens på tilsynsområdet. I Økofin-Rådets konklusjoner understrekes også behovet for effektivt tilsyn med grenseoverskridende grupper og for behovet for å utarbeide en rutetabell med henblikk på å forbedre den nåværende situasjonen. Det fremgår dessuten tydelig av Økofin-Rådets tidligeree konklusjoner av 9. oktober 2007 om EUs ordninger for finansiell stabilitet, at det er behov for en bedre koordinering av de relevante tilsynsmyndighetene og de berørte institusjonene. Økofin-rådde vedtok med henblikk på dette en strategisk rutetabellen som bygger på henstillingene i rapporten fra EFCs ad hoc arbeidsgruppe om finansiell stabilitet. Europaparlamentet, som lenge har krevd [...]
Les merLåneverstinger
Tirsdag, 29.04.08 I forrige uke fikk både finansminister Kristin Halvorsen og sentralbanksjef Svein Gjedrem så hatten passer etter at styringsrenten ble hevet til 5,5 prosent. Men det er bankene som bør få kjeft. Av de 15 bankene som vi har sett på, har alle økt utlånsrenten mer enn Norges Bank har satt opp styringsrenten. Det må sees i lys av at den internasjonale finanskrisen har gjort at bankene selv må betale langt større «forsikringspremie» på de pengene de låner av hverandre. – Glitnir utpeker seg som den aller verste. Har satt opp renten hele 1,13 prosent mer enn styringsrenten. Det har sammenheng med den situasjonen som islandske banker er i nå. Lånekundene må blø for at Glitnir må betale dyrt for pengene i markedet.
Les mer