Kredittkort forenkler hverdagen
Behovet av kredittkort oppsto i begynnelsen av1900-talet i USA. Henry Ford ga folket mulighet å kjøpe bil. Da middelsklassen fikk råd til bil gikk transporten fortere. Folket begynte å gjøre lengre reiser enn tidligereog biler trenger å tankes opp med jevne mellomrom. Folk som reiste med bil hadde ikke alltid kontante penger med seg på tur. På hjemstedet sitt var de kjente og fikk handle på kreditt. Da de kom til nye steder kjente ikke handelsmannen bilføreren og nølte med p gi kreditt. Behov av kredittkort oppsto.
Oljeselskapene var først ut med å gi kundene sine muligheten å handle med kredittkort. Oljeselskapene forsto tidlig behovet av lojale kunder. De introduserte derfor kredittkort. Og forsikret seg dermed om tro kunder.
Bilistene kunne dermed uhindret reise omkring og kjøpe bensin, olje og reparasjoner med et kredittkort i lomma.
De større butikkjedene innså at de kunne øke salget sitt ved å gi kundene kredittkort.
Diners Club lagde 1950 det første moderne kredittkortet. Det bruktes mest av velhavende forretningsmenn som reiste mye i tjenesten. Frank McNamara utarbeidet kortet til Diners. Det første kortet kort var laget av papir. Kredittkortene av plast ble introdusert 1955.
Mer om Kredittkort
Før var det veldig vanlig at man brukte sjekker da man ikke ville eller kunne betale med penger. Sjekkene forsvant så og de fleste brukte bare kontanterer. I dag har imidlertid kontantene blitt byttet ut mot forskjellig plastkort. Det kan være kredittkort , bankkort, betalingskort, VISA-kort. Ja som sagt, det finnes en mengde ulike kort.
Når man skal velge et kort skal man først og først og fremst tenke på hva man vil ha kortet sitt til og på hvilken måte man vil utføre betalingene sine. Skal pengene trekkes direkte fra konto eller vil man betale i etterkant? Når spørsmålene er besvarte og man vet hvilket kredittkort man vil ha tar man kontakt med banken sin eller med bedriften som tilbyr kortet man er interessert i. Deretter søker man om det kortet man har tenkt skaffe seg.
For at en søknad skal bli bevilget kreves det i de fleste tilfeller at man er over 18 år og har ett visst inntekt. For noen kort holder det at man får inntekten sin fra skatteoppgjøret. Er det et kredittkort man søker om pleier å man å måtte gjennomgå en kredittsjekk. Kortutstederen sjekker kredittverdigheten og får informasjon om alder, sivilstatus, årsinntekt og eventuelle betalingsanmerkninger. Er det ingen betalingsanmerkninger er det som regel ikke noe problem å få kortet man har valgt seg.
Det første kredittkortet ble skapt 1950 av Frank McNamara. Samtidig grunnla han bedriften Diners Club som i dag er veldig stort når det gjelder nettopp kredittkort. Tanken med et kredittkort var at man skulle kunne handle og betale ting, men at man hadde penger på kontoen. Deretter skulle man få en faktura på slutten av måneden med de kjøpene og utgiftene man har hatt. Fakturaen skulle dermed også betales innen en viss tid.
For at ikke forretningene skulle stå uten penger i for lang tid, var det kredittkortutstederen for kredittkortet som betalte først og så betalte kortinnehaveren til kortutstederen da fakturaen kom.
Dette viste seg bli en vellykket ide og fungerer på samme måte i dag. Med kredittkortet kan du handle når du vil og i noen tilfeller mer enn du vil, forutsatt at du kan betale fakturaen din på slutten av måneden. Kan man ikke betale hele fakturaen på en gang kan man velge å betale med delbetaling. Det pleier å da å bli noe rente og noen faktureringsavgifter. Dette pleier å imidlertid å variere avhengig av hos hvilken bedrift man har sitt kredittkort.
Det finnes som sagt en hel del ulike kredittkort å velge mellom. De vanligste er nok likevel Diners Club og American Express. Til og med VISA kan fungere som et kredittkort. MasterCard er et annet.
Hva man velger er helt enkelt opp til hver og enkeltes egne behov.
Et kredittkort er et betalingskort hvor kortholder gis kreditt ved kjøp av varer og tjenester. De egentlige kredittkort er knyttet til en fastsatt kredittramme. Nedbetalingen av den benyttede kreditt skjer i faste terminbeløp. En annen type, som omfatter betalingskort fra kjente selskaper som American Express, Diners Club osv. er faktureringskort der hele saldoen for en periode (f.eks. en måned) må betales på en gang.
Betalingskort er fellesbetegnelse for ulike typer plastkort som brukes som betaling for varer og tjenester. Kredittkort har vært benyttet i Norge siden 1957, men utbredelsen av betalingskort har særlig skutt fart siden 1980-årene, i takt med utbyggingen av de elektroniske betalingssystemene. Det er vanlig å skille mellom debetkort, det egentlige betalingskort og kredittkort.
Debetkort er knyttet til en konto som må vise positiv saldo for at kortet skal kunne benyttes. Bankenes egne kort og Visa er eksempler på slike kort.
Ved bruk av betalingskort faktureres kunden etterskuddsvis og må betale hele saldoen ved forfall. Store kortselskaper som Diners Club og American Express benytter gjerne en slik fakturering.
Bruk av kredittkort er knyttet til en fastsatt kredittramme. Nedbetalingen av den benyttede kreditt skjer i faste terminbeløp. Kredittkort kan utstedes av enkeltforretninger eller -kjeder eller av egne kredittkortselskaper.
Tradisjonelt har bruk av betalingskort vært papirbasert; brukerstedet sender papirbilag til kortselskapet for oppgjør. Etter hvert blir mer av betalingsoverføringen elektronisk. Overførsler fra betalerens til mottagerens konto foregår ved elektronisk avlesning av betalingskortet på en betalingsterminal og med registrering og kontroll direkte i bankenes datasentraler.
Utvikling i Norge. Det første norske kredittkort var Bokreditt-Kjøpekort, som ble opprettet 1957. Formålet med dette var å sanere den enkelte forretnings løskreditthandel. Siden midten av 1970-årene har flere internasjonale kortselskaper (American Express, Diners Club, Eurocard, Visa) etablert seg i Norge. I 1980-årene ble bankenes minibanksystemer bygd ut med betalingsterminaler i forretningene. Minibankkortet (eller bankkortet) kunne dermed benyttes som debetkort direkte, uten at man var tilknyttet et eget kortselskap. Dette har hatt stor betydning for publikums kortbruk, og forretningsbankene og sparebankene har dannet selskapet Bank-Axept A/S for å utvikle og drive dette betalingssystemet. I 1995 ble bankforeningene og Postbanken enige om å integrere sine kortsystemer.
