|
Lån inntil 350.000. Du kan nå låne fra 25.000 til 350.000 med rente fra 8,99% (9,59%). Søknadsskjemaet fylles ut på få minutter og du får umiddelbart svar på hva vi kan tilby deg. Søk her!
|
Rentefritt kredittkort i opp til 6 uker - du får bonuspoeng hver gang du handler. Søk her!
|
ASEAN
ASEAN ble opprettet 8. august 1967 med det formålet å skape fred og økonomisk vekst i sørøst Asia. De første medlemslandene var Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand, senere ble Brunei (1984), Vietnam og Laos (1995), Burma (1997) og Kambodsja (1999) medlemmer. Det bor 400 millioner mennesker i landene. Enda er det et løst økonomisk samarbeid, men det skal munne ut i frihandelsavtale innen 2003. ASEAN ønsker at utviklingen skal gå raskt framtiden. Det er både økonomisk, vitenskapelig og diplomatisk. De vil arbeide for at varer og tjenesteytelser blir handlet mer i mellom landene enn de gjør i dag, noe som er rimelig lette da landene ligger i en samlet gruppe. Den økonomiske veksten i ASEAN er svært god, det har vært en god vekst i årene 1996-2000. Bortsett fra 1998 hvor det har vært en økonomisk krise i landene, i 1998 er det en negativ vekst på 7,16. Grunnen var en valutakrise som traff alle landene i Asia. I de andre årene har det vært en økonomisk vekst på 3,42-7,29, altså høykonjunktur. Det er grunnen til at landene fremdeles [...]
Les merSå traff finanskrisen også Russland
Så traff finanskrisen også for alvor Russland med et slag, så aksjemarkedet måtte til telling og all aksjehandel ble stoppet for et stykke tid i går. Den russiske økonomien er sunn og sterk, sier den politiske ledelsen i Moskva. Men russiske virksomheter og banker har også seilt av sted på en bølge av optimisme og tatt opp risikable lån. Svarte skyer er trukket sammen et stykke tid, som en umiddelbar reaksjon på Georgia-krigen trakk utenlandske investorer omkring 100 milliarder kroner ut av russiske verdipapirer, inflasjonen har et stykke tid vært høy. Den russiske økonomien, som ellers har kunnet skryte av en fordobling av utenlandske investeringer fra 2006 til 2007, og vise fram misunnelsesvækkende veksttall på 7 prosent om året siden Putin kom til makten, lider av presist de samme svakhetene som dem som har nært krisen i USA og Vest-Europa. Det siste poenget er visst ved å røyke inn på lystavlen hos russerne. Forsiden av ett av de siste numrene av den russiske utgaven av «Newsweek» er forsynt med overskriften «KRISE» i røde bokstaver og en liten følgetekst som konstaterer [...]
Les merApec-land vil handle rask mot krisen
23. november 2008 20.55 Utland Ledere fra Asia og de to amerikanske kontinentene lovet i helgen å handle «rask og besluttsomt» for å vende den globale økonomiske krisen etter å ha forutsett at krisen kan overvinnes i løpet av 18 måneder. Lederne fra de 21 Apec-landene betegnet samtidig krisen som «en av de verste økonomiske utfordringene, vi har stått overfor». Apec-landene lovet også å arbeide for frihandel tross det internasjonale økonomiske sammenbruddet. Bush siste opptreden i utlandet Møtet i Lima, Peru, var president George W. Bushs siste planlagte opptreden i utlandet, før han trår tilbake i januar. Bush, Kinas president, Hu Jintao, Japans statsminister, Taro Aso, og andre medlemmer av samarbeidsorganisasjonen for stillehavslandene, Apec, uttalte i en erklæring at de over det neste året vil unnlate å skjerme sine egne land mot krisen ved å oppføre handelsbarrierer. De støttet også en reform av Det Internasjonale Valutafond (IMF) og Verdensbanken, så de bedre er i stande til å støtte land, som økonomisk bukker under. – Det er viktig for oss å arbeide sammen i denne tiden med økonomisk turbulens, sa Bush. [...]
Les merKreditt
kreditt, økonomisk tillit som gjør at man kan få lån eller kjøpt varer uten å betale straks. Utenom personlig tillit kan kreditt grunnes på kausjon, garanti og pant av forskjellig slag. Den tid kreditt ytes kan være avtalt (kort- el. langsiktig) eller ubestemt. Etter den sikkerhet som stilles skjelnes mellom personalkreditt og realkreditt. Personalkreditt ytes når debitors vederheftighet og/eller kausjonister (garantister) danner sikkerheten, realkreditt når det er stilt pant for forpliktelsen (løsøre eller fast eiendom). Kreditt er alminnelig betinget av et vederlag, oftest i form av rente, men kan være vederlagsfri. Kreditter i større omfang blir hovedsakelig ytet eller garantert av banker, finansieringsselskaper, kredittforeninger o.a. kapitaloppsamlende foretak. Regulering av pengemarkedet ved påvirkning av kredittmengden er etter hvert blitt et alminnelig ledd i myndighetenes økonomiske politikk. I vanlig språkbruk anvendes ordet kreditt også i betydningen betalingshenstand for varer, arbeidsytelser o.l. som kreditor har levert, i motsetning til lån der kreditor har overlatt skyldneren pengemidler.
Les merInflasjon
inflasjon – økonomi, omfattende oppgang i det alminnelige prisnivå. Dette er det samme som et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester, dvs. dens kjøpekraft. Inflasjon vil praktisk talt alltid måtte ha sitt grunnlag i en stigning i pengemengden. Motsatt: deflasjon. Bakgrunn Utviklingen av pengeverdien vil i store trekk følge forholdet mellom pengemengde og samfunnets produksjonsevne (se kvantitetsteorien). Hvordan disse utvikler seg i forhold til hverandre, avhenger særlig av pengesystemet og den pengepolitikk som blir ført. Under myntsystemet ble pengeverdien holdt oppe på grunn av knappheten på myntmetall, så lenge det ikke foregikk noen bevisst myntforringelse. Etter hvert som mynt ble avløst av sedler og av sjekkdisponible midler, som kan skapes i ubegrenset mengde, ble pengeverdien søkt sikret ved strenge regler for seddelutstedelsen, som ble knyttet til seddelbankens gullbeholdning. Slike bindinger ble imidlertid vanligvis suspendert i kritiske situasjoner, særlig i forbindelse med krig. På 1900-tallet ble også bindinger av seddelmengden til en gullbeholdning tatt bort, og pengeskapingen er nå underordnet den alminnelige penge- og kredittpolitikk. Denne skal siktes inn ikke bare mot en stabil pengeverdi, men skal også [...]
Les merStatsgjeld
statsgjeld, gjeldsforpliktelser som staten har overfor innenlandske og utenlandske kreditorer. Den kan være midlertidig eller fast. Den midlertidige (flytende) statsgjeld består av lån i seddelbanken eller lån mot statskasseveksler, statssertifikater, kontolån og offentlige fonds innestående i statskassen. Den faste (konsoliderte) statsgjeld opptas for det meste i form av ihendehaverobligasjoner med løpetid fra noen få år og til 30 år eller mer. Staten kan også stifte gjeld ved å utstede premieobligasjoner og spareobligasjoner. Utenlandske statslån opptas gjerne for å finansiere et importoverskudd. Dette kan være planlagt f.eks. til utbyggingsformål. Det forekommer også ikke-tilsiktede importoverskudd som bevirker at staten må oppta utenlandske lån for å hindre at valutabeholdningen blir brukt opp. Den norske statsgjelden er på 373 mrd. kroner (2006). Siden 2003 har staten utelukkende innenlandske kreditorer. Den norske stat er i netto fordringsposisjon, dvs. at fordringene overstiger statsgjelden.
Les merUSAs sentralbank på gigantisk oppkjøp
USAS forbundsbank har tatt et nytt gigantisk initiativ for å puste liv i det kriserammede finansielle systemet. Centralbanken opplyste at den vil avsette 600 milliarder dollar (3500 milliarder kroner) til å overta gjeld, som er garantert av fast eiendom. Ytterligere 200 milliarder dollar (1170 milliarder kroner) øremerkes til å støtte gjeld på forbrukslån, som låntagerne kanskje ikke er i stande til å betale tilbake. Uortodokse metoder Fedd kjøper for 100 milliarder dollar direkte obliktioner fra Fannie Mae, Freddie Mac og Federal Home Loan Banks. Dessuten kjøper sentralbanken boligobligasjoner for opp til 500 milliarder dollar fra Fannie Mae, Freddie Mac og Ginnie Mae. Endelig lanserer Fedd et låneprogram for 200 milliarder dollar, som skal støtte lån til forbrukere og mindre virksomheter. Dermed er sentralbanken ved å ta noen av de uortodokse midlene i bruk, som sentralbanksjef Ben Bernanke forfektet for for seks år siden, skriver Bloomberg News. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
Les merUSAs økonomi skrumper
USAs økonomi skrumpet mer enn ventet i tredje kvartal, viser et revidert oppgjør. Tilbakegangen var på 0,5 prosent. Det var 0,2 prosentpoeng mer enn opprinnelig anslått av handelsdepartementet i siste måned. Det nye offisielle tallet svarer til vurderinger fra private økonomer. Det avspeiler en utmattning i det private forbruket, eksporten og de offentlige utgiftene i USA. På vei mot resesjon Tallet bekrefter også, at USA styrer mot en egentlig resesjon. Et økonomisk tilbakeslag er kendetegnet ved to kvartal i strekk med negativ vekst. Analytikere venter en enda større nedgang i fjerde kvartal enn i tredje. Nedturen er bratt. I annet kvartal vokste det amerikanske bruttonasjonalproduktet med helt 2,8 prosent. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
Les merRussland – næringsliv og økonomi
Russland – næringsliv og økonomi. De nye russiske myndighetene stod overfor store problemer da Russland ble etablert som en separat stat mot slutten av 1991. Den sentralplanlagte økonomien var i ferd med å bryte sammen, og faren for en omfattende forsyningskrise virket overhengende. Tiltak som kunne stabilisere situasjonen på kort sikt var nødvendig. Men reformistene som nå hadde kommet til makten hadde langt mer omfattende ambisjoner. De ønsket å avvikle det sovjetiske økonomiske systemet fullstendig og erstatte det med en markedsbasert økonomi. I perioden 1990–91 var det gjennomført omfattende reformer i flere øst- og sentraleuropeiske land, men det fantes ingen etablert «oppskrift» for hvordan omformingen av en sentralplanlagt økonomi skulle gjennomføres. Oppgaven var uansett mer komplisert i Russland fordi planøkonomien hadde eksistert lenger der enn i Øst-Europa og pga. landets enorme størrelse. Det var forholdsvis klart hvilke tiltak som måtte gjennomføres, men det var uenighet om periodiseringen og omfanget av tiltakene. I den sovjetiske økonomien var næringslivet ikke bare statseid, det var innvevd i staten. I industriutviklingen hadde idealet vært å skape store enheter som kunne drive rasjonelt. For mange [...]
Les merGrameen Bank
Grameen Bank, «landsbybanken», finansinstitusjon i Bangladesh. Delte Nobels fredspris for 2006 med bankens grunnlegger, Muhammad Yunus, for sin pionérinnsats for mikrokreditt. Grameen Bank ble formelt etablert 1986 etter at Yunus i noen år hadde ledet forprosjektet Grameen Rural Bank Project. Norge gav 400 millioner kroner i støtte over en tiårs periode, inntil Grameen Bank kunne stå finansielt på egne ben. Bankens særegne konsept er mikrokreditt eller mikrofinans: Små lån gis til fattige mennesker som ikke har den økonomiske sikkerheten som trenges for å ta opp lån i vanlige banker. Ved prisutdelingen i desember 2006 hadde banken nærmere sju millioner låntakere i 73 000 landsbyer i Bangladesh; 97 % av låntakerne var kvinner, ifølge prisvinnernes egen informasjon. I perioden 1983–2006 skal banken ha gitt smålån til et samlet beløp på ca. 45 milliarder kroner. Fra utgangspunktet Grameen Bank har ideen om mikrokreditt spredt seg til land over hele verden. Grameen Bank arbeider ut fra bestemte grunnprinsipper. Banken låner ut penger til prosjekter hvor låntakerne i utgangspunktet har erfaringer og kunnskap. Låntakerne organiseres i grupper på fem deltakere. Strengt tatt låner banken [...]
Les merYrkesorganisasjonenes Sentralforbund – YS
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS, hovedorganisasjon etablert 1977. YS er en partipolitisk uavhengig sammenslutning av landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner med ca. 200 000 medlemmer (2007). Leder fra 2006: Tore Eugen Kvalheim. Organisasjonen ble omorganisert i 2003. Den politiske ledelsen består av representantskap og sentralstyre. Tidligere bestod YS av de fire seksjonene Privat, Finans, Kommune og Stat. Den gamle oppdelingen i seksjoner er nå erstattet med fem sektorer: YS Privat (P) for privatansatte medlemmer, YS Finans for medlemmer tilknyttet bank/forsikring, YS Kommune (K) for kommunalt ansatte, YS Stat for statsansatte og YS Navo for ansatte i bedrifter som er medlem av arbeidsgiverforeningen Navo. Den enkelte arbeidstakerorganisasjon er medlem av YS gjennom den sektor hvor de har medlemmer. De fem sektorene har felles sentralsekretariat i Oslo og er representert forholdsmessig i sentralstyret. YS har frivillige kollektive forsikringsordninger for medlemmene i forbundene. Det ble 1999 lagt frem planer om sammenslutning av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikernes Fellesorganisasjon. Disse ble skrinlagt i 2000. De fleste YS-forbund konkurrerer medlemsmessig med LO-forbund. Det viktigste unntaket er bank og forsikring, for Finansforbundet er det klart største og viktigste forbundet i Norge. De [...]
Les merEtterspørsel
Etterspørsel – økonomi, mengden av et gode som kjøperne ønsker å kjøpe. Etterspørselen er sammen med tilbudet avgjørende for prisdannelsen. I den alminnelige etterspørselsteorien tar man utgangspunkt i en gitt behovsstruktur og utleder hvordan priser og inntekter bestemmer etterspurt kvantum av de enkelte varer. En person som ønsker å oppnå den størst mulige behovstilfredsstillelse, vil innrette seg slik at den nytte han får av den siste kronens utlegg på et gode, blir den samme for alle goder (Gossens lov). Etterspørselen etter et gode avhenger av flere faktorer. Først og fremst godets pris, prisen på andre goder som er substitutter eller supplementer, og etterspørrerens inntekt. Hvor sterkt etterspørselen vil bli forandret ved en endring i den enkelte faktor, kan uttrykkes ved etterspørselskurver og etterspørselselastisiteter. Sammenhengen mellom etterspurt mengde og varens pris er som regel en fallende etterspørselskurve: Høy pris – liten mengde; lav pris – stort kvantum. Sammenhengen med inntekten viser som regel en stigende kurve: Høy inntekt – stor etterspørsel; lav inntekt – liten etterspørsel. Etterspørselselastisitet En vares etterspørselselastisitet med hensyn til prisen (priselastisiteten) angir hvor sterkt etterspørselen etter varen [...]
Les merUsikkerheten raser men hva sier fakta
25.01.2008 Regnskapssesongen i USA er skutt i gang. Tapene er store, men mange selskap overrasker positiv. Regnskapssesongen i USA er som bekendt skutt i gang, og 140 ut av S&P 500 selskapene har avlagt regnskap. Det samlet resultatet er ikke akkurat prangende. Inntjeningsveksten har vært -44,5 %! (Q4 2007 Vs. Q4 2006). Det er dette, som trekker overskriftene. Få ønsker å dykke lengre ned i detaljene for å få et mer nyansert bilde. Syndene er ikke overraskende finanssektoren og husbyggerne. Øvrige områder, hvor inntjeningsveksten er verdt å hefte seg ved, er: Stabilt forbruk: s 3,7 % Energi: s 17 % Pharma: s 12,4 % Industri: s15,4 % IT: s22,4 % 61 % av selskap overrasker positiv Alt sammen ganske glimrende resultat. Interessant er det også, at 85 selskap har overrasket positiv, 19 som forventet og 36 negativt. Det vil si at den såkalte «surprise-faktoren» tilte til den positive siden. Men hvem hefter seg ved dette? Hva så med banksektoren? Som nevnt ser det anstrengt ut. Bildet er likevel mye forstyrret ved at det er gigantiske balanseposter, som trekkes inn over [...]
Les merSynlig vekst i en usikker verden
Tross de synkende aksjekursene er det stadig områder, hvor den framtidige veksten er til å få øye på. Serviceselskap innenfor oljeindustrien er ett av dem. Usikkerheten omkring de makroøkonomiske fremtidsutsiktene er større enn sett lenge, og inntjeningsestimatene blir fortsatt nedjustert. Som hard prøvet aksjeinvestor kan det i disse tidene være vanskelig å se hvorfor man overhodet skal investere i aksjer. Svaret er, at for mange aksjer er de dystre fremtidsutsiktene allerede avspeilt i prisen i dag. Utfordringen som investor er å finne de virksom-varmene hvor det likevel ikke kommer til å gå så skitt, som de aktuelle kursnivåa påbyr. Ingen går ram forbi Under en aksjekrise, som den vi nå er vitner til, går ingen selskap ram forbi. Fundamentale dyder som verdiansettelse tilsidesettes og fokus flyttes utelukkende til reduksjon av risiko. Aksjer er per definisjon en risikabel aktivklasse, og derfor selges det ut fra alle hyller, når risikoaversjonen stiger. Uaktet, at ikke alle selskap påvirkes likt av den aktuelle kredittkrisen. Vi mener likevel fortsatt at det finnes en rekke sektorer med utsikt til en fornuftig framtidig inntjeningsvekst. Selskap, som lever [...]
Les merIslendinger på gaten hver lørdag
23. november 2008 03.08 For femte lørdag i strekk gikk 6000-7000 islendere i demonstrasjon foran parlamentsbygningen i hovedstaden Reykjavik. Ifølge den danske ambassadøren på Island Lasse Reimann er demonstrasjonene hver lørdag er uttrykk for den stemningen av frustrasjon, protest og sinne som er på Island, hvor mange synes at den økonomiske krisen, som landet befinner seg i, bør få konsekvenser for beslutningstakerene. – Like for øyeblikket er sinnet ikke rettet mot noen bestemt politisk retning, men det kan selvfølgelig komme. Ingen kan ignorere at så mange mennesker demonstrerer, sier ambassadøren til Politiken. Angrep politihovedkvarter Gårsdagens demonstrasjon fikk et voldsomt utløp, da et par hundre demonstranter gikk til angrep på politihovedkvarteret. De ville ha løslatt en meddemonstrant, som var anholdt, fordi han ved en tidligere demonstrasjon heiste opp et reklameflagg i Alltingets flaggstang – og nektet å betale boten sin for det. Politien måtte bruke pepperspray mot demonstrantene og flere såre ble brakt på sykehuset. Den anholdte demonstranten ble løslatt mot kausjon. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
Les merBruker 15 mrd. på julegaver
Desember 2006 Hvert eneste danske på 16 år og derover akter å kjøpe julegaver for 3.400 kr. i år. Det viser en frisk undersøkelse gjennomført av Synovate Vilstrup for Nordea. Nord- og østjydene vil bruke noe mer, københavnerne og bornholmerne noe mindre. De unge vil bruke 2.000 kr. på gaver, mens sine foreldre er villige til å bruke nesten det dobbelte. Og jo mer vi tjener, dess flere gaver legger vi under treet. Storfamilier har ikke overraskende et stort julegavebudsjett. Budsjett og julekreditt Danskene kjøper de fleste gavene for penger, som de har i forveien, selv om to ut av tre ikke har lagt et egentlig julegavebudsjett. Men undersøkelsen viser også at forbrukere med en sårbar økonomi er bedre enn de øvrige til å begrense gavebudsjettet. Tallene viser at hvert femte erkjenner at de sprengte budsjettet siste år, og det er særlig i barnefamiliene, som ble brukt flere penger enn planlagt. Danskene er gladere for kreditt enn de nordiske naboene. Hvert femte danske betaler gavene med en form for kreditt, som typisk avvikles over et par måneder i det nye [...]
Les merden globale finanskrisen
* Den globale finanskrisen har sitt utspring i dårlige lån i det amerikanske boligmarkedet. Lånene ble etter hvert en tyngre bør enn finansinstitusjonene kunne bære. * USAs føderale myndigheter tok i begynnelsen av september kontroll over boliglånsbankene Fannie Mae og Freddie Mac for å hindre et sammenbrudd i selskapene, som står bak nesten halvparten av de utestående boliglånene i USA. * Krisen har også ført til at blant annet forsikringskjempen AIG måtte reddes fra kanten av stupet, mens investeringsbankene Bear Stearns og Merrill Lynch ble solgt på billigsalg. Lehman Brothers gikk konkurs. * I helgen spredte krisen seg for alvor til Europa. I Storbritannia er utlånsgiganten Bradford & Bingley nasjonalisert, mens myndighetene har grepet inn for å redde storbanker i Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark og Island. * Også i Russland og Japan har myndighetene grepet inn. Blant annet er store statlige summer sprøytet inn i finansmarkedene for å forhindre kollaps.
Les merSynkende huspriser i Europa
Selv om den amerikanske regjeringens inngrep i det kriserammede eiendomsmarkedet mandag sendte europeiske bankaksjer oppover, løser det ikke Europas problemer på lengre sikt. Europas finansministrer står overfor en barsk historisk test, når det handler om å styre gjennom den aktuelle økonomiske krisen. For selv om den amerikanske regjeringens inngrep i det kriserammede eiendomsmarkedet i helgen mandag ga en smule ny optimisme på børsene utover Europa, så endrer det intet ved at EU-landenes økonomier befinner seg i en «ekstremt usikker situasjon». Det sier økonomen Nicolas Veron fra den økonomiske tenketanken Bruegel i Brussel til Berlingske Business. «Det er klart at helgens aksjon i USA gir en viss lettelse, fordi den fjernet den siste tvilen om hvor vidt den amerikanske regjeringen av ideologiske grunner ville holde seg tilbake med å holde hånda under boligmarkedet. Men omvendt betyr det bestemt ikke at man kan avblåse krisen», sier Veron. Bratte fall og nedgang Han peker på at krisen på boligmarkedene akkurat nå synes å være ved å ta fart også i Frankrike og Italia, som dermed vil stå overfor de samme problemene, som man [...]
Les merStatens lånekasse for utdanning
Statens lånekasse for utdanning, Lånekassen, opprettet ved lov av 6. juni 1947; någjeldende lov er av 26. april 1985. Lånekassen har til formål å støtte videregående og høyere utdanning for å sikre lik adgang for alle studiesøkere, og for å sikre samfunnet tilgang på utdannet arbeidskraft. Utlånsvirksomheten finansieres med innlån fra Staten, og lånekassen mottar bevilgninger over statsbudsjettet til dekning av stipendutbetalinger, rentestøtte og avskrivninger av tap på utlån. Støtten ytes dels som lån, dels i form av stipendier. For søkere over 19 år er det ingen behovsprøving i forhold til foreldrenes inntekt. Hovedkontor i Oslo, regionkontorer i Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Ørsta. 2003–04 tildelte Lånekassen 6,4 mrd. kroner i stipend og 9,7 mrd. i lån til ca. 263 000 kunder. Utestående utdanningsgjeld utgjør 82,3 mrd. kroner; antall tilbakebetalere er ca. 476 000 og det totale antall kunder ca. 740 000 (2004).
Les merBoligprisene faller
Kredittkrisen i USA har ført til at boligprisene har rast kraftig i verdi det siste året. I «subprime-lånets» hjemland falt prisene justert for inflasjon med 18,93 prosent fra andre kvartal i fjor og til samme periode i år. En gjennomgang Global Property Guide har gjort av boligprisene i 33 land verden over viser en årlig prisnedgang i hele 24 land. For et år tilbake viste tilsvarende statistikk en årlig nedgang for kun 5 av 33 land. Verst er nedgangen i Latvias hovedstad Riga. Her har prisene falt med 33,08 prosent fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år. Det siste kvartalet har prisene falt med hele 8,16 prosent. Dette har også ført til en sterk reduksjon i leieprisene. Leietagere vi har snakket med, forteller at leieprisen deres er satt ned flere ganger hittil i år. – Varer noen år NHH-professor Ola Grytten blir ikke overrasket av statistikken viser en nedgang i 24 av 33 land. – Det mest overraskende med denne undersøkelsen er at boligprisene faktisk stiger i noen få land. Boliger har vært overpriset i stort sett [...]
Les mer|
Lån inntil 350.000. Du kan nå låne fra 25.000 til 350.000 med rente fra 8,99% (9,59%). Søknadsskjemaet fylles ut på få minutter og du får umiddelbart svar på hva vi kan tilby deg. Søk her!
|
Rentefritt kredittkort i opp til 6 uker - du får bonuspoeng hver gang du handler. Søk her!
|
Lånekalkulator
 | ||||
 | ||||
Om lane.no
Lane.no er et nettsted for deg som er interessert i økonomi. Skal du ta opp lån, forbrukslån, kjøpe aksjer, skaffe deg kredittkort, kjøpe deg bøker om økonomi eller bare ønsker å få noen gode tips om din økonomi så bør du lese artiklene vi skriver.
Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.
Lane.no støtter Kiva:
Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne
Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.
Lane.no støtter Kiva:
Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne