<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Låne &#187; RENTER</title>
	<atom:link href="http://www.lane.no/category/renter/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.lane.no</link>
	<description>Låne penger ? Da har du kommet til rett sted</description>
	<lastBuildDate>Sat, 11 Feb 2012 08:36:20 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.1</generator>
		<item>
		<title>Dette avgjør renten på lånet ditt</title>
		<link>http://www.lane.no/dette-avgjor-renten-pa-lanet-ditt/</link>
		<comments>http://www.lane.no/dette-avgjor-renten-pa-lanet-ditt/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 12 Nov 2011 17:05:09 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[LÅN]]></category>
		<category><![CDATA[RENTER]]></category>
		<category><![CDATA[Arbeid]]></category>
		<category><![CDATA[boliglånsrente]]></category>
		<category><![CDATA[forbrukslånrente]]></category>
		<category><![CDATA[låneguide]]></category>
		<category><![CDATA[lånetaker]]></category>
		<category><![CDATA[utdanning]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=6266</guid>
		<description><![CDATA[Om du tror det er helt ”random” hvilken rente du ender opp med når banken skal velge ut boliglånsrente og forbrukslånrente til deg, så tar du grundig feil. Det er noen faste algoritmer som blir brukt som grunnmur når man skal velge hvilke vilkår den hver enkelte lånetaker skal ha muligheten til å få. Og vi kan avsløre hva som avgjør renten på lånet ditt – steg for steg. 1. Utdanning. Har man lav utdanning, så vil man også slite med å skaffe som jobb om arbeidsplassen sin går ad undas. Derfor er det viktig at banken kan stille personlig erfaring og utdanning i sikkerhet når man tar opp lån. Har du gått rett fra videregående og ut i en veldig fin jobb, så vil det selvfølgelig være gunstig med tanke på inntekt, men det er ingen sikkerhet i at du får jobb senere – noe banken vil se veldig stygt på. Det siste banken ønsker er en lånekunde som ikke kan betale ned avdragene på lånet sitt basert på at man ikke kan skaffe seg arbeid igjen. 2. Arbeid [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/dette-avgjor-renten-pa-lanet-ditt/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hvordan regner ut man rente på lån</title>
		<link>http://www.lane.no/hvordan-regner-ut-man-rente-pa-lan/</link>
		<comments>http://www.lane.no/hvordan-regner-ut-man-rente-pa-lan/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 27 Oct 2011 23:43:36 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[LÅN]]></category>
		<category><![CDATA[RENTER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=6102</guid>
		<description><![CDATA[For mange folk kan det være svært forvirrende å skulle regne ut og forstå hvor mye et lån egentlig koster basert på den renten lånet angis med. Fast rente per måned eller per år for et lån? Bankrente eller en rente ved en lånefirma! La oss prøve å se på et eksempel fra den virkelige verden. Hvis du går ned til elkjøpog kjøper en bærbar datamaskin til 10.000 men ikke har en krone for hånden så tilbyr de deg å låne penger til en bestemt rente. I dette tilfellet blir renten angitt per måned for dette lånet. Men for at du kan forstå hva denne renten kommer til å koste deg så har du bruk for å regne ut renten per år eller &#171;pa.&#187; som det ofte blir angitt. Altså hvor mye vokser lånet med i året. La oss si at de forteller deg at du skal betale 1 % i rente per måned. Dette vil gi deg noen kostnader per år som vi regner ut i eksemplet her nedenfor. Utregningen for denne renten er egentlig enkel nok. Hvis renten [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/hvordan-regner-ut-man-rente-pa-lan/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Inflasjon tvinger renten opp i Brasil</title>
		<link>http://www.lane.no/inflasjon-tvinger-renten-opp-i-brasil/</link>
		<comments>http://www.lane.no/inflasjon-tvinger-renten-opp-i-brasil/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 26 Jun 2011 09:09:54 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[RENTER]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMINYHETER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=5349</guid>
		<description><![CDATA[Offentliggjort 09.06.11 kl. 06:55 Centralbanken setter opp renten igjen på grunn av de stigende forbrukerprisene. Flere stigninger kan ventes. Det pengepolitiske møtet onsdag i den brasilianske sentralbanken utløste for fjerde gang i år en økning av renten. Inflasjonen i Latin-Amerikas største økonomi er for høy, og derfor settes den toneangivende renten opp til 12,25 prosent fra 12,0 prosent. Samtidig holder banken døren åpen for ytterligere rentestigninger, såfremt forbrukerprisene som uttrykker inflasjonen, fortsetter med å stige. Dermed har Brasil nå den høyeste renten blant samtlige land i G20-gruppen bestående av de ledende industrialiserte nasjonene samt fremadstormende land som Brasil, Kina, India og Russland. Kan påvirke oppsving En høyere rente kan påvirke den økonomiske veksten, men ifølge en melding fra sentralbanken, valgte den å legge mer vekt på å få dempet inflasjonen. I mai var forbrukerprisene i Brasil omkring 6,5 prosent høyere enn i mai 2010. Regjeringens målsetting er å holde stigningen på omkring 4,5 prosent. At prisene stiger mer, forklares med den store økonomiske veksten, som øker forbruket. Dessuten er prisene på en lang rekke råvarer, både metall, matvarer og energi, [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/inflasjon-tvinger-renten-opp-i-brasil/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>ECB fastholder renten på 1,25 prosent</title>
		<link>http://www.lane.no/ecb-fastholder-renten-pa-125-prosent/</link>
		<comments>http://www.lane.no/ecb-fastholder-renten-pa-125-prosent/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 22 Jun 2011 15:09:45 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[RENTER]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMINYHETER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=5345</guid>
		<description><![CDATA[Offentliggjort 09.06.11 kl. 13:51 Den Europeiske Sentralbank, ECB, gjorde torsdag presis, som økonomene hadde forutsagt. Høy økonomisk vekst medfører stor etterspørsel og dermed risiko for store prisstigninger. Ved å heve renten demper sentralbankene etterspørselen og demper dermed inflasjonen. Lavere rente I perioder med lav økonomisk vekst eller likefrem resesjon vil inflasjonen som regel falle av seg selv i takt med at etterspørselen faller. Sentralbankene kan derfor uten risiko for høy inflasjonen senke renten for å stimulere økonomien. LES OGSÅ: Folio &#8230; Hvaffor en rente? Alt annet ville ha vært en svært stor overraskelse. Samtlige de 52 økonomene, som Bloomberg News hadde spurt, hadde dermed ventet at renten forble uendret. Fokus rettes nå mot pressekonferansen kl. 14.30, hvor det vil bli lyttet godt etter sentralbanksjef Jean-Claude Trichets meldinger. Hvilken ordlyd Trichet bruker, kan være et hint om den framtidige pengepolitikken. Bruker franskmannen for eksempel &#171;strong vigilance&#187; om bankens overvåking av utviklingen, vil det av mange bli oppfattet som et tegn på at det er enda en renteøkning på vei fra ECB i forbindelse med det førstkommende rentemøtet. Nettopp dette er forventningen [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/ecb-fastholder-renten-pa-125-prosent/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Renteøkninger på vei i EU</title>
		<link>http://www.lane.no/renteokninger-pa-vei-i-eu/</link>
		<comments>http://www.lane.no/renteokninger-pa-vei-i-eu/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 19 Jun 2011 15:11:49 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[EU]]></category>
		<category><![CDATA[RENTER]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMINYHETER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=5344</guid>
		<description><![CDATA[Offentliggjort 09.06.11 kl. 14:43 ECB-sjefen Jean-Claude Trichet signaliserer at renten stiger i neste måned. ECB løfter skjønn for BNP og inflasjon: ECB løfter skjønnet sitt for veksten i eurosonen for 2011, mens den stort sett fastholdes for 2012, fremgår det av bankens kvartalsvise økonomiske prognose. For i år ventes veksten i intervallet 1,5-2,3 prosent mot en ventet vekst på 1,3-2,1 prosent i mortsprognosen. For neste år er prognosen stort sett uendret. Nå ventes 0,6-2,8 prosent mot 0,8-2,8 prosent i mars. Skjønnet for inflasjonen løftes også. I år til 2,5-2,7 prosent fra 2,0-2,6 prosent i mars. For 2012 ventes nå en inflasjon på 1,1-2,3 prosent mot 1-2,4 prosent i mars. Se alle &#62;&#62; Slik virker rentevåpenet: Høyere rente Høy økonomisk vekst medfører stor etterspørsel og dermed risiko for store prisstigninger. Ved å heve renten demper sentralbankene etterspørselen og demper dermed inflasjonen. Lavere rente I perioder med lav økonomisk vekst eller likefrem resesjon vil inflasjonen som regel falle av seg selv i takt med at etterspørselen faller. Sentralbankene kan derfor uten risiko for høy inflasjonen senke renten for å stimulere økonomien. LES [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/renteokninger-pa-vei-i-eu/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Lån og renter – en oppklaring</title>
		<link>http://www.lane.no/lan-og-renter-%e2%80%93-en-oppklaring/</link>
		<comments>http://www.lane.no/lan-og-renter-%e2%80%93-en-oppklaring/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 26 May 2011 17:49:51 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[LÅN]]></category>
		<category><![CDATA[RENTER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=4979</guid>
		<description><![CDATA[Når du skal ta opp et lån, så må du ta hensyn til en del begreper som regulerer hvor nyttig dette lånet er rent økonomisk. Rente er en slik ting. Tilbakebetalingstid er en annen. Rente er den prosentsatsen av lånebeløpet som du må regne med å betale tilbake til banken for å få lov til å låne penger hos akkurat den banken. Og renten er veldig forskjellig på de ulike lånetypene (forbrukslån, billån og huslån feks). På forbrukslån ligger renten noe høyere enn på billån, rett og slett fordi du ikke har noe å sette i sikkerhet – og at det ikke er noe krav til hva du bruker pengene til. På slike lån må man regne med å betale litt penger for å få låne. Har du også en bank der du samler alle lånene dine, så vil du være i stand til å forhandle med banken når du skal ta opp større lån. Det viser seg at lojalitet er noe av det banken setter aller høyest når de skal vurdere lån – i tillegg til at man har [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/lan-og-renter-%e2%80%93-en-oppklaring/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Beregning av lån og rente</title>
		<link>http://www.lane.no/beregning-av-lan-og-rente/</link>
		<comments>http://www.lane.no/beregning-av-lan-og-rente/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 27 Apr 2011 12:57:24 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[RENTER]]></category>
		<category><![CDATA[lånefirma]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=4570</guid>
		<description><![CDATA[Det er svært forskjellig hva det koster å låne penger, så du bør alltid sammenligne flere forskjellige  lånefirma  før du søker om et lån. Hvis du ikke bruker tid på å sammenligne tilbud, så risikerer du å betale mer enn nødvendig hver eneste måned. Når du skal beregne hva det koster å låne penger, så skal du huske å medregne både renter, gebyrer og administrasjonskostnader. Et rentefritt lån er f.eks. ikke gratis, da det ofte er noen høye gebyrer som skal betales. Alle lånefirma (eller långivere som det heter i fagspråket) skal opplyse effektiv rente (årlige kostnader i prosent). effektiv rente kalles også nøkkeltallet og skal inneholde både renter, gebyrer og administrasjonskostnader. Fordi effektiv rente medregner alle kostnader er det en lett måte å sammenligne tilbudene fra de forskjellige lånefirmaene. Jo høyere effektiv rente dess dyrere er det å låne pengene. Dyre lån med høye renter Kostnadene til små forbrukslån kan være svært høye og effektiv rente for den slags lån er derfor også relativ høy. Det er nesten alltid billigere å låne penger i banken eller online enn det [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/beregning-av-lan-og-rente/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Rentene faller fortsatt</title>
		<link>http://www.lane.no/rentene-faller-fortsatt/</link>
		<comments>http://www.lane.no/rentene-faller-fortsatt/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 30 Oct 2009 22:36:58 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[RENTER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=6154</guid>
		<description><![CDATA[25. mars 2010 Nationalbanken nyeste rentestatistikk viser at realkredittinstituttenes utlånsrenter til husholdninger på den eksisterende porteføljen på månedsbasis er uendret på 4,2 pct.p.a.Renten på nyutlån er faltUtlånsrenten på nyutlån til husholdninger er derimot falt på månedsbasis fra 3,2 til 3,0 pct.p.a. Imidlertid ser vi av statistikken at renten på såvel nyutlån som på den eksisterende porteføljen er falt markant over det siste året. Det kommer ikke som den store overraskelsen at vi opplever så lave renteutgifter, idet renten er historisk lav for øyeblikket. Blant annet fastsettes renten på Garantilån i disse dagene, noe som betyr at vi vil se en svært lav rente, som låntagerne får av fram glede til 30. september 2010, hvor renten fastsettes på ny.Synkende renter holder hånden over boligmarkedetVi har i løpet av det siste stykket tid sett fremdeles synkende renter. Det er ingen tvil om at det holder hånden under boligmarkedet. tidligere på uken viste tall fra Nationalbanken at 65 prosent av det samlede realkredittutlånet utgjøres av variabelt forrenta lån. Altså velger flere og flere å gå over i de låntypene som rentetilpasses løpende. I [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/rentene-faller-fortsatt/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Tidens trend: Stigende rentefølsomhet</title>
		<link>http://www.lane.no/tidens-trend-stigende-rentefolsomhet/</link>
		<comments>http://www.lane.no/tidens-trend-stigende-rentefolsomhet/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 30 Oct 2009 22:36:55 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[RENTER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=6151</guid>
		<description><![CDATA[28. mai 2010 Nationalbankens statistikk viser et stabilt utlån fra realkredittinstitutt til privater på 1718 mrd. kr. i april, mens utlånet fra bankene falt fra 567 mrd. kr. til 560 mrd. kr. i samme periode. Samlet sett er utlånet imidlertid fremdeles noe lavere enn for et år siden, hvor finanskrisen fremdeles var for oppadgående.Rentetilpasningslån er fortsatt populæreGår man et spadestikk dypere, viser statistikken at danskene fortsatt er storforbrukere av rentetilpasningslån. Andelen av rentetilpasningslån er dermed vokst til å utgjøre 67,3 prosent av den utestående obligasjonsrestgjelden mot 66,6 prosent i mars måned. Den store interessen for rentetilpasningslån skyldes de markant lavere renter som har medført at man i dag kan låne 1 mill. kr. avdragsfritt for omkring 1100 kr. om måneden &#8211; og det er, til tross for at alt peker på at rentepilen nærmere peker opp enn ned, innen året er forbi. Det er dermed ikke mange boligeiere som har tatt konsekvensen av den stigende ytelsesrisikoen og krøpet i ly for rentestigning i form av gammeldags lån med fast rente. Den lange fast renten er ellers i et ganske attraktivt [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/tidens-trend-stigende-rentefolsomhet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Lavere renter på boliglån &#8211; men ei på kassakreditter</title>
		<link>http://www.lane.no/lavere-renter-pa-boliglan-men-ei-pa-kassakreditter/</link>
		<comments>http://www.lane.no/lavere-renter-pa-boliglan-men-ei-pa-kassakreditter/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 30 Oct 2009 22:36:53 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BOLIGLÅN]]></category>
		<category><![CDATA[RENTER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=6150</guid>
		<description><![CDATA[25. juni 2010 Rentene har vært synkende gjennom de siste parene måneder, noe som har ført til at vi aktuelt har de laveste rentene i mange år. Det viser nye tall fra Danmarks Nationalbank.Mange sanerer privatøkonomienDe lavere rentene slår igjennom på henholdsvis Hypoteklån og vanlige banklån. 30 prosent av bankenes utlån er kassakreditter, og her er rentene ikke falt tilsvarende. En del av denne forskjellen kan skyldes at det ikke er samme sikkerhet bak en kassakreditt som for eksempel et hypoteklån. Den økonomiske krisen har også fått mange til å sanere i privatøkonomien deres, og evt. nedlegge kassakreditten for å ta opp et litt større og billigere hypoteklån. Bankenes kassakreditt utgjør 155 mrd. kr. i alt, men har vært fallende gjennom de siste 2 årene. Kontakt BRF-kreditt, og få hjelp til å sanere privatøkonomien din. Rentebesparelser varmer i privatøkonomienSer man på realkredittinstituttene er renten på utestående hypoteklån falt fra 5,7 prosent til 4,2 prosent fra første kvartal 2009 til første kvartal 2010. For et lån på en million kroner gir det en besparelse på 9900 kr. i året, hvis man ikke [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/lavere-renter-pa-boliglan-men-ei-pa-kassakreditter/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

