<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Låne &#187; ØKONOMI</title>
	<atom:link href="http://www.lane.no/category/okonomi/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.lane.no</link>
	<description>Låne penger ? Da har du kommet til rett sted</description>
	<lastBuildDate>Sat, 11 Feb 2012 08:36:20 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.1</generator>
		<item>
		<title>Utregning av bidragskalkyle og selvkostmetoden</title>
		<link>http://www.lane.no/utregning-av-bidragskalkyle-og-selvkostmetoden/</link>
		<comments>http://www.lane.no/utregning-av-bidragskalkyle-og-selvkostmetoden/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 15 Nov 2011 07:03:38 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=6270</guid>
		<description><![CDATA[Bidragskalkyle (bare variable kostnader) Dekningsbidrag= Pris &#8211; VEK                                 = inntekt &#8211; VK Selvkostkalkyle (både variable og faste kostnader) Fortjeneste = pris &#8211; selvkost Oppgave 1 fra arket. Nortech AS. Satser: Indirekte variable kostnader: 7200/720= 0,01 Indirekte faste kostnader= 28800/720= 0,04 Produksjonsavdelingen Indirekte variable kostnader: 90&#8242;/300&#8242;= 0,3 = 30 prosent. For hver eneste tusenlapp i lønn slår vi på 300 kroner på indirekte variable kostnader. I antall timer= 90&#8242;/1500&#8242;= 60 kr/t Indirekte faste kostnader= 60&#8242;/300&#8242;= 0,2 Faste kostnader= 60&#8242;/1500= 50 kr/t Lakkering:  Indirekte faste kostnader= 252&#8242;/360&#8242;=0.70 Faste kostnader: 252&#8242;/3600= 0.07 i antall timer: 180&#8242;/3600= 50 kr/t Salg og administrasjon Bidragskalkyle: Variabel tilvirkningskost. Alle variable produksjonskostnader. Selvkost: tilvirkningskost. Alle produksjonsutgiftene. Tilvirkning betyr produksjon. Finne tilvirkningskost = 2397600 &#8211; 399600 = 1998000,-. Indirekte faste kostnad for salg og administrasjon: 399 600/ 1998000 = 0,2 = 20 %. BIDRAGSKALKYLE med kun variable kostnader!: Direkte Materialer: 1000 DLp: 2500 Dll: 1500 Indirekte variable kostnader i materialer: 0,01*1000= 10 Indirekte variable kostnader i produksjonsavdelingen: 0,3*2500= 750 indirekte variable kostnader i lakkering: 0,5*1500= 750 Variabel tilvirkningskost: 6510 Indirekte variable kostnader i salg og admir: 0 Variabel [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/utregning-av-bidragskalkyle-og-selvkostmetoden/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Kostnadsbegreper i økonomistyring</title>
		<link>http://www.lane.no/kostnadsbegreper-i-okonomistyring/</link>
		<comments>http://www.lane.no/kostnadsbegreper-i-okonomistyring/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 14 Nov 2011 07:03:35 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>
		<category><![CDATA[betalingsforpliktelse]]></category>
		<category><![CDATA[Kostnad]]></category>
		<category><![CDATA[kostnadsfordeling]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=6269</guid>
		<description><![CDATA[Kostnadsbegreper &#8211; 3 stykker. Kostnad: Forbruk av ressurser. Utgift: En betalingsforpliktelse. Utbetaling: Penger ut av lommen, enten om man betaler med kort eller om man gir de i kontanter. Eks: GÅr på rema 1000 og handler melk. Legger melken i kurven: utgift. Går i kassen, og utfører en utbetaling. Så går vi hjem og setter den i kjøleskapet. Og så drikker vi den: og det er kostnaden, altså forbruken av melken som ressurs. Eks: vorspiel. Og man skal ha pizza hos peppes. Utgift. Peppesk ommer på døren og leverer: utbetaling. Vi begynner å spise pizza; kostnad. Rester av pizza igjen; varelager. Kostnadsbærer: Noe som skal bære kostnaden, noe man ønsker å måle kostnaden i. En vare, en avdeling, en kunde osv. Kostnadssted: Det er der kostnaden hører hjemme. Altså; hvem er det som forårsaker kostnaden? For eksempel materialavdeling fordi de sendte en bestilling på et eller annet. Eller i produksjonsavdeling pga produksjon. Kostnadsart: Art betyr type. Det kan være direkte eller indirekte. Kostnadsfordeling: Betyr å flytte kostnader til de som i utgangspunktet har forårsaket kostnaden. Alle regnigner kommer til økonomiavdeling, [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/kostnadsbegreper-i-okonomistyring/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Noen viktige økonomiske begreper</title>
		<link>http://www.lane.no/noen-viktige-okonomiske-begreper/</link>
		<comments>http://www.lane.no/noen-viktige-okonomiske-begreper/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 13 Nov 2011 16:03:34 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>
		<category><![CDATA[Bedriftsøkonomi]]></category>
		<category><![CDATA[innskudd]]></category>
		<category><![CDATA[kontantstrøm]]></category>
		<category><![CDATA[prosent]]></category>
		<category><![CDATA[Rentefot]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=6268</guid>
		<description><![CDATA[4.1 &#8211; Innbetalinger og utbetalinger Kontantstrømmer er det som påvirker langsiktige investeringer. Forskjell på kontantstrømmer og inntekter/utgifter er at kontantstrømmer ALLTID kan måles i kroner og øre. Et lån er for eksempel en kontantstrøm da man aldri i bedriftsøkonomisk sammenheng kan ta opp et lån i andre verdier enn nettopp penger. 4.2 &#8211; Pengenes Tidsverdi Tre faktorer skiller pengene i dag og i morgen: Rentefoten. Som igjen er delt inn i tre faktorer: &#8211; Man taper penger på at andre skal ha dem for deg, derfor må du kreve en premie for ventetiden. &#8211; Usikkerhet &#8211; så du må ta høyde for risikotillegg, og legge dette til renten. &#8211; I tillegg til å ta høyde for eventuell inflasjon som skulle skje på dette tidspunktet før du får penger igjen. Venteperiodens lengde - hvor lenge må man vente på pengene? Gir mindre penger. Beløpets størrelse - med mindre det er oppgitt i prosent. AVKASTNINGSKRAVET = Risikofri rente + Risikotillegg + Inflasjonstillegg 4.4 Nåverdimetoden &#8211; Økonomisk modell som sier deg om prosjekter er lønnsomme eller ikke når du vet avkastningskrav og kontantstrømmer. [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/noen-viktige-okonomiske-begreper/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>NAV og økonomi for en ung gutt</title>
		<link>http://www.lane.no/nav-og-okonomi-for-en-ung-gutt/</link>
		<comments>http://www.lane.no/nav-og-okonomi-for-en-ung-gutt/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 08 Oct 2011 10:19:44 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[PERSONLIG ØKONOMI]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=6055</guid>
		<description><![CDATA[Siden du har fylt 18 år har du flere krav du kan støtte deg på. Du kan søke om å få hjelp til depositum fra Nav og videre hjelp til leie osv. Det viktigste er at eier godtar kommunal garanti (det vil si at kommunen betaler husleia hvis du ikke har mulighet til det). Du har krav på penger enten fra Nav eller sosialen (4100 kr. eller noe slikt etter at regninger er betalt). Jeg tror at hvis du avtaler ett møte med Nav og snakker med de ang. depositum og kommunal garanti så har du kanskje en mulighet til å få deg ditt eget sted. 4000 i mnd. er ikke mye, men nok til å dekke mat og andre nødvendige ting. De vil også mest sannsynlig betale strøm. Nav fungerer forskjellig fra kommune til kommune så hør med Nav i din kommune om hvilke alternativer du har. Si også at du er ute etter job og vil klare deg selv. Vil tro at de vil hjelpe deg på vei iallefall. Bare ikke gi deg med jobbsøkingen, det kommer til [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/nav-og-okonomi-for-en-ung-gutt/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Slik fungerer det økonomiske arbeidsmarkedet i Norge</title>
		<link>http://www.lane.no/slik-fungerer-det-okonomiske-arbeidsmarkedet-i-norge/</link>
		<comments>http://www.lane.no/slik-fungerer-det-okonomiske-arbeidsmarkedet-i-norge/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 02 Sep 2011 18:53:47 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[SAMFUNN]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=5782</guid>
		<description><![CDATA[Hver eneste bedrift i Norge drives under diktatur. De daglige beslutningene tas av de administrerende, de viktigere av styret og aksjonærene. De store og rike aksjonærene. Javisst er ledelsen i noen selskaper åpen for innspill fra &#171;grasrota&#187;, men tro ikke at de tar noen viktige beslutninger dersom det ikke gavner dem økonomisk. Et selskap er, i likhet med deg, et eget skatteobjekt. Du kan se på et foretak som en person, en person uten samvittighet. Firmaet har ett eneste mål, nemlig å tjene mest mulig penger til aksjonærene sine. De gjør det som kreves, om det så er å kjøpe opp, sparke og selge eiendeler for hurtig profitt eller langsiktig og bedret avkastning. Alt handler om bunnlinjen. Hva er det jeg sier? Men det finnes jo &#171;snille&#187; firmaer også!!! &#8211; Ja, og de er noen idioter som etterhvert blir overkjørt, utkonkurrert og slaktet. Franchising er et tydelig eksempel på hvordan man kan overkjøre, ødelegge og dominere markedet totalt. De som vil dominere noe, har aldri gode hensikter, de vil alltid flå deg for så mye som mulig. Husker da jeg [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/slik-fungerer-det-okonomiske-arbeidsmarkedet-i-norge/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Gullpris</title>
		<link>http://www.lane.no/gullpris/</link>
		<comments>http://www.lane.no/gullpris/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 28 Jul 2011 10:28:56 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=5579</guid>
		<description><![CDATA[Nyheter om gullprisene &#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;- 18-07-11: 08:32 Oljeprisene faller mandag morgen, og særlig Nordsjøoljen blir påvirket av at det i den nærmeste framtiden ventes et lavere forbruk i Europa, som følge av gjeldskrisens effekt på veksten. - På global plan ser det ut til at vi opplever et midlertidig fall i etterspørselen, men det forventer vi endrer seg i løpet av de kommende månedene, med mindre det skjer noe uventet på de finansielle markedene eller gjeldskrisen blir forverret, sier Ben Westmore, energiøkonom ved National Australia Bank, til Bloomberg News. Nordsjøoljen faller mandag morgen med 0,22 prosent og prises til 117,00 dollar per tønne, mens WTI-oljen handles i 97,21 dollar per tønne, noe som er et minimalt fall på 0,03 prosent siden i går. Gull stiger med 0,48 prosent, og er oppe på en den rekordhøye prisen 1597,70 dollar per ouncer. Det er den fortsatte usikkerheten omkring den amerikanske økonomien, samt den europeiske gjeldskrisen som gjør gull til en populær alternativ investering. Kobberprisen stiger med 0,7 prosent metallbørs i London, og handles til 9735,00 dollar per tonn. Det er forventninger om en [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/gullpris/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hvordan fungerer penger og økonomi i dagens samfunn?</title>
		<link>http://www.lane.no/hvordan-fungerer-penger-og-okonomi-i-dagens-samfunn/</link>
		<comments>http://www.lane.no/hvordan-fungerer-penger-og-okonomi-i-dagens-samfunn/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 25 Jun 2011 10:12:55 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[PENGER]]></category>
		<category><![CDATA[SAMFUNN]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=5431</guid>
		<description><![CDATA[Penger kan være hva som helst, bare mange nok er villige til å akseptere det som betaling mot noe annet. Penger er en vare som alle andre, forskjellen er bare at penger er en vare alle vil ha. Med penger unngår man at bonden med egg som har lyst på ris, må finne en risbonde som vil ha egg i bytte mot ris. Han kan selge eggene sine på markedet, og betale risbonden med penger. Penger er altså bare et byttemiddel, og prisene på varene er det relative bytteforholdet. Si at et egg koster 1 kr og én kg ris koster 2 kr. Da er prisen på én kg ris to egg. Sånn er det med inntekten til folk også, man får den betalt i kroner, men det er hva man får for kronene som er viktig. Prisene har en annen veldig viktig funksjon også; det er å fortelle produsentene hva konsumentene vil ha. Hvis prisene synker, så betyr det at tilbudet er større enn etterspørselen (man sløser med ressurser). Da blir det ugunstig å produsere, og man bør heller [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/hvordan-fungerer-penger-og-okonomi-i-dagens-samfunn/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Norges økonomi i fremtiden</title>
		<link>http://www.lane.no/norges-okonomi-i-fremtiden/</link>
		<comments>http://www.lane.no/norges-okonomi-i-fremtiden/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 23 Jun 2011 08:14:21 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[SAMFUNN]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=5433</guid>
		<description><![CDATA[Befolkningsveksten på globalt plan er sterk i de fattige områdene .Dette er ikke bærekraftig. Men når vi ser så sterke bevis på at den beste medisinen mot befolkningsvekst er velstandsøkning, så kan ikke målet være å gi dem brød så de kan overleve og formere seg mer. Det må være å gjøre hjelpe dem til å bli økonomisk solide, slik at de har penger til å fø seg selv uten å få mange unger som er ment å gjøre dette. Det blir vanskelig pga det monetære systemet vi har. De har allerede problemer med å betjene gjeld, og langt mindre overskuddskapital til investeringer. Petroleumsproduksjonen i Norge og resten av verden raser, i tillegg øker levestandarden for over 1 milliard kinesere med raske skritt. Dette vil legge ekstra trykk på oljeprisen. At vi vil se jentene på Karl Johan gå rundt med 8 bæreposer fulle av moteklær, og hvor hovedinteressen er shopping, blir nok ikke fremtiden, for å si det slik. Festen vi har sett de siste årene er nok kun et kort innslag av materialisme. Vi er veldig heldige som [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/norges-okonomi-i-fremtiden/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hvorfor det er viktig å lære barna om økonomi</title>
		<link>http://www.lane.no/hvorfor-det-er-viktig-a-laere-barna-om-okonomi/</link>
		<comments>http://www.lane.no/hvorfor-det-er-viktig-a-laere-barna-om-okonomi/#comments</comments>
		<pubDate>Tue, 21 Jun 2011 12:55:33 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[GJELD]]></category>
		<category><![CDATA[PERSONLIG ØKONOMI]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=5416</guid>
		<description><![CDATA[Har barna dine forståelse for hvordan penger fungerer? Har de tjent en godtgjørelse for å gjøre oppgaver rundt i huset? Har de sittet barnevakt eller klippet plener for å tjene noen ekstra kroner? Vet de det grunnleggende om å spare penger? Har de forstår hvordan de skal finne ut hvilken avtale som er den beste? Er du et godt eksempel for dem når det kommer til håndtering av penger? Statistikken over studenter med tusenvis av kroner i kredittkortgjeld er sjokkerende. Mange har registrert seg for et kredittkort uten å forstå hva det ville virkelig koste seg i det lange løp. Så før de selv begynner å tjene til livets opphold eller spare penger i det hele tatt må de betale av årevis med gammel gjeld. Det er trist at folk som har kommet seg ut i arbeid nå fortsatt betaler for pizza de spiste to år siden på grunn av skyhøye renter på kredittkortgjeld. Det er viktig for barn, særlig tenåringer, å forstå begrepet økonomi og hvordan penger flyter inn og ut av hendene i hele din levetid. Hvordan man [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/hvorfor-det-er-viktig-a-laere-barna-om-okonomi/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>10 måter å spare penger på</title>
		<link>http://www.lane.no/10-mater-a-spare-penger-pa/</link>
		<comments>http://www.lane.no/10-mater-a-spare-penger-pa/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 03 Jun 2011 12:17:18 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[PERSONLIG ØKONOMI]]></category>
		<category><![CDATA[SPARE PENGER]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMI]]></category>
		<category><![CDATA[ØKONOMISKE TIPS]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=5099</guid>
		<description><![CDATA[Går du tom for penger før du er ferdig med måneden? Lurer du på hvor pengene går hver måned? Har du problemer med å finne penger til å investere for pensjonisttilværelsen, nødsituasjoner eller andre finansielle ting? Her er 10 tips for å kutte dine utgifter og spare penger på. 1. Vurder om du trenger hustelefon i det hele tatt. Din mobiltelefon er sannsynligvis alt du egentlig trenger, og mest sannsynlig er den mye billigere i bruk enn det hustelefonen er. 2. Kutt ned på dyre lunsjer og unødvendige kaffeavtaler med venninner og kolleger. For eksempel, hvis du bruker 30 kr for en cappuccino fem ganger i uken i 50 uker ut i året (du er på ferie de to andre ukene), vil du bruke 7500 på kaffe over ett år. 3. Betal ditt boliglån ukentlig i stedet for månedlig. De fleste banker har en nedbetalingsplan som strekker seg over uker i stedet for måneder, og du vil nyte en bedre rente av det. Du betaler mindre renter og betaler ned boliglånet raskere. 4. Gå mde kontanter i stedet for kredittkort. [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/10-mater-a-spare-penger-pa/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

