<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Låne &#187; BEGREPER</title>
	<atom:link href="http://www.lane.no/category/begreper/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.lane.no</link>
	<description>Låne penger ? Da har du kommet til rett sted</description>
	<lastBuildDate>Sat, 11 Feb 2012 08:36:20 +0000</lastBuildDate>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.1</generator>
		<item>
		<title>Årets ord: Subprime</title>
		<link>http://www.lane.no/arets-ord-subprime/</link>
		<comments>http://www.lane.no/arets-ord-subprime/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 25 Mar 2009 17:32:05 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[Subprime]]></category>
		<category><![CDATA[usa]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=3473</guid>
		<description><![CDATA[For bare et par år siden inngikk ordet &#171;subprime&#187; bare i de største finansnerdenes ordforråd. Men siden er begreper som subprime-lån og subprime-krise gått igjen i mediene verden over og blitt et begrep, som i hvert fall alle amerikanske huseiere kjenner alt for godt. Nå er ordet &#171;subprime&#187; også blitt utnevnt til &#171;Årets ord 2007&#8243; i USA. Det er 80 språkeksperter fra American Dialect Society, som hvert år siden 1990 har kåret årets ord, blitt enige om. Dukket opp i vår Ordet &#171;subprime&#187; dukket for alvor opp i vår 2007, hvor det inngikk i de fleste artiklene, som handlet om renter, det amerikanske boligmarkedet eller økonomi i det hele tatt. Ifølge American Dialect Society dekker ordet over &#171;ett risikabelt eller mangelfullt dokumentert lån eller hypoteklån&#187;. Talsmann Wayne Glowka fra American Dialect Society forklarer til CNN, å &#171;subprime&#187; er et merkelig, sammensatt ord. Langt under det beste Det består av &#171;sub&#187;, som grovt sagt betyr &#171;under standard&#187; og &#171;prime&#187;, som betyr noe i nærheten av &#171;best&#187;. Ifølge Wayne Glowka betyr det sammenlagt &#171;langt under det beste&#187;. Ordet &#171;subprime&#187; var i konkurranse [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/arets-ord-subprime/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Hedgefond</title>
		<link>http://www.lane.no/hedgefond/</link>
		<comments>http://www.lane.no/hedgefond/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 01 Mar 2009 19:10:43 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[Hedgefond]]></category>
		<category><![CDATA[opsjoner]]></category>
		<category><![CDATA[VALUTA]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=3367</guid>
		<description><![CDATA[hedgefond, verdipapirfond som i tillegg til aksjer kan investere i opsjoner, valuta, råvarer og rentepapirer, og som dessuten kan drive shortsalg, det vil si å selge lånte aksjer for å tjene på kursfall.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/hedgefond/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Fondsaksjer &#8211; Fondsemisjon</title>
		<link>http://www.lane.no/fondsaksjer-fondsemisjon/</link>
		<comments>http://www.lane.no/fondsaksjer-fondsemisjon/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 01 Mar 2009 19:09:37 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[AKSJER]]></category>
		<category><![CDATA[emisjon]]></category>
		<category><![CDATA[fond]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=3363</guid>
		<description><![CDATA[fondsaksjer, friaksjer, nyutstedte aksjer som i et aksjeselskap tildeles aksjeeierne uten at selskapet tilføres ny kapital, men på grunnlag av en fondsemisjon. Fondsaksjer tildeles aksjeeierne i samme forhold som de fra før eier aksjer i selskapet. &#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;&#8212;- fondsemisjon, utvidelse av aksjekapital ved overføring fra fond til aksjekapital. Fondsemisjon er en rent regnskapsmessig transaksjon som ikke tilfører selskapet ny kapital. Fondsemisjon kan enten gjennomføres ved at det utstedes et antall nye aksjer, såkalte fondsaksjer, eller ved at aksjenes pålydende forhøyes.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/fondsaksjer-fondsemisjon/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Allmennaksjeselskap</title>
		<link>http://www.lane.no/allmennaksjeselskap/</link>
		<comments>http://www.lane.no/allmennaksjeselskap/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 01 Mar 2009 19:07:42 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=3357</guid>
		<description><![CDATA[Allmennaksjeselskap, ASA, et selskap med bestemt kapital fordelt på en eller flere andeler (aksjer). Deltakerne (aksjonærene) har ikke personlig ansvar for selskapets forpliktelser. For å være et allmennaksjeselskap, og ikke et aksjeselskap, må selskapet i vedtektene være betegnet som et allmennaksjeselskap og være registret som allmennaksjeselskap i Foretaksregisteret. Allmennaksjeselskapsformen tar særlig sikte på selskaper med mange aksjonærer, typisk børsnoterte selskaper og andre selskaper som henvender seg til allmennheten. Det er imidlertid ikke noe rettslig til hinder for at et allmennaksjeselskap bare har en eller et fåtall aksjonærer. Det var ved utgangen av 2003 registrert 554 allmennaksjeselskaper i Norge. Lovgivning. Allmennaksjeselskaper reguleres av allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr 45. Lovreglene om allmennaksjeselskaper er i hovedtrekkene de samme som for aksjeselskaper. På enkelte punkter skiller imidlertid allmennaksjeselskapene seg fra aksjeselskapene. De viktigste forskjellene er disse: Bare i allmennaksjeselskaper kan allmennheten innbys til å tegne aksjer og bare allmennaksjeselskaper kan børsnoteres. Minste aksjekapital i et allmennaksjeselskap er én million kroner. I allmennaksjeselskap er det obligatorisk å registrere aksjene i et verdipapirregister (Verdipapirsentralen). I allmennaksjeselskap er det begrenset adgang til å ha aksjer [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/allmennaksjeselskap/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Aksjeeierbok</title>
		<link>http://www.lane.no/aksjeeierbok/</link>
		<comments>http://www.lane.no/aksjeeierbok/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 01 Mar 2009 19:07:06 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=3355</guid>
		<description><![CDATA[aksjeeierbok, fortegnelse over aksjonærenes navn eller firma, fødselsdato eller organisasjonsnummer samt adresse, antall aksjer og nummer på aksjene; skal føres av ethvert aksjeselskap, med mindre selskapets aksjer er registrert i et verdipapirregister. Overdragelse og pantsettelse av aksjer skal også innføres i aksjeeierboken. Ordinært kan erverver av en aksje ikke utøve rettigheter som aksjeeier før dette har skjedd. Aksjeeierboken skal være tilgjengelig for enhver på selskapets kontor i kontortiden. I aksjeselskaper hvor aksjene er registrert i et verdipapirregister, erstattes aksjeeierboken av et aksjeeierregister som føres i tilknytning til et verdipapirregister.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/aksjeeierbok/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Kapitalforhøyelse</title>
		<link>http://www.lane.no/kapitalforhoyelse/</link>
		<comments>http://www.lane.no/kapitalforhoyelse/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 01 Mar 2009 19:06:21 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[Aksjeselskap]]></category>
		<category><![CDATA[Kapital]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=3352</guid>
		<description><![CDATA[Kapitalforhøyelse, forhøyelse av aksjekapitalen i et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap. Ved aksjekapitalforhøyelse blir det utstedt nye aksjer i selskapet eller pålydende beløp på allerede utstedte aksjer forhøyes. En forhøyelse av aksjekapitalen kan finansieres ved overføring av midler fra selskapets andre fond til aksjekapital, også kalt fondsemisjon, se fondsemisjon og friaksjer. I dette tilfellet blir selskapet ikke tilført ny kapital. En forhøyelse av aksjekapitalen kan også skje ved at det foretas et nytt kapitalinnskudd i selskapet, såkalt nyemisjon av aksjer. I disse tilfellene utstedes det nye aksjer til de som skyter inn den nye aksjekapitalen. Aksjeloven og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44 og 45 har regler om kapitalforhøyelse i lovenes kap. 10. Som hovedregel hører det under generalforsamlingen å treffe vedtak om kapitalforhøyelse, men generalforsamlingen kan innenfor visse lovbestemte rammer gi styret fullmakt til å beslutte kapitalforhøyelse.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/kapitalforhoyelse/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Børs</title>
		<link>http://www.lane.no/b%c3%b8rs/</link>
		<comments>http://www.lane.no/b%c3%b8rs/#comments</comments>
		<pubDate>Sun, 01 Mar 2009 19:05:27 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=3350</guid>
		<description><![CDATA[børs – verdipapirmarked, marked for omsetning av nærmere bestemte verdipapirer (børspapirer), valuta eller varer. Etter formålet taler man om fonds- eller aksjebørs, for omsetning av obligasjoner og aksjer, valutabørs og varebørs, som igjen kan deles i korn-, bomull-, kaffe-, sukker-, metall-, gummi-, kullbørs osv. Også selve den bygning hvor denne virksomhet foregår, kalles børs. Ordet Ordet børs antar man skriver seg fra Brugge, hvor kjøpmennene samlet seg på et torg som ble kalt De Beurs etter et gammelt hus som hadde et våpen med tre pengepunger (mlat. Bursa) på gavlen. Kjøpmennene drog til andre byer og gav da torget der samme navn, og etter hvert utviklet det seg slik at ordet Beurs ble brukt om steder hvor kjøpmennene samlet seg for å gjøre forretninger. Virksomhet Børsens oppgave er å formidle handel og omsetning. Børshandelen foregår i henhold til såkalte usancer; ved dette forstås at kjøper og selger forutsetter at omsetningen foregår etter visse fastslåtte sedvaner eller at gjenstanden for omsetningen har visse egenskaper som det er unødvendig å betegne nærmere, fordi partene på forhånd er på det rene med at [...]]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/b%c3%b8rs/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Volatilitet</title>
		<link>http://www.lane.no/volatilitet/</link>
		<comments>http://www.lane.no/volatilitet/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 25 Feb 2009 17:44:44 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[2008]]></category>
		<category><![CDATA[kommentar]]></category>
		<category><![CDATA[meglerhus]]></category>
		<category><![CDATA[nyheter]]></category>
		<category><![CDATA[Volatilitet]]></category>
		<category><![CDATA[volatilt]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=1593</guid>
		<description><![CDATA[Det er svært volatilt, er kommentaren man har fått fra meglerhusene svært mange ganger i 2008. Volatile markeder skaper usikkerhet fordi det svinger opp og ned. Ingen vet hvor finanskrisen ender og børsene reagerer på de minste nyheter som kan virke positive eller negative. Bruken av ordet er jevnt fordelt over året.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/volatilitet/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Resesjon</title>
		<link>http://www.lane.no/resesjon/</link>
		<comments>http://www.lane.no/resesjon/#comments</comments>
		<pubDate>Sat, 21 Feb 2009 09:41:29 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[Irland]]></category>
		<category><![CDATA[Italia]]></category>
		<category><![CDATA[Resesjon]]></category>
		<category><![CDATA[Russland]]></category>
		<category><![CDATA[Storbritannia]]></category>
		<category><![CDATA[Tyskland]]></category>
		<category><![CDATA[usa]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=1589</guid>
		<description><![CDATA[2008 ble året da land etter land måtte konstantere at økonomien var i resesjon. Ordet er brukt over 7.500 ganger i år mot 700 i fjor. Hittil er blant annet USA, Tyskland, Irland, Storbritannia, Italia, Russland og Spania i resesjon. OECD har uttalt at mange OECD-økonomier er i, eller på kanten av en langvarig resesjon som ikke er erfart siden tidlig på 1980-tallet. En resesjon er en tilbakegang i et lands bruttonasjonalprodukt i to eller flere påfølgende kvartaler. I USA er det en komite (NBER) som beslutter om økonomien er i ekspansjon (vekst) eller resesjon (tilbakegang). En utbredt misforståelse er at det er resesjon når BNP faller i to kvartaler på rad, men komiteen studerer et bredt spekter av økonomiske indikatorer.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/resesjon/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Lavkonjunktur</title>
		<link>http://www.lane.no/lavkonjunktur/</link>
		<comments>http://www.lane.no/lavkonjunktur/#comments</comments>
		<pubDate>Thu, 19 Feb 2009 16:40:52 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[BEGREPER]]></category>
		<category><![CDATA[kina]]></category>
		<category><![CDATA[Lavkonjunktur]]></category>
		<category><![CDATA[usa]]></category>
		<category><![CDATA[økonomi]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.lane.no/?p=1587</guid>
		<description><![CDATA[Store fester etterfølges alltid av fyllesyke. Denne gangen tok festen helt av og «hangoveren» blir desto verre. Omtalen av ordet lavkonjunktur er sørlig sterk i oktober. Det er ingen tvil om at USA, vest-Europa, Kina og en rekke andre land i verden er inne i en lavkonjunktur. Der et begrep for å beskrive den økonomiske utviklingen i et land, og betegner at den økonomiske aktiviteten er lavere enn en trendmessig utvikling ville tilsi.]]></description>
		<wfw:commentRss>http://www.lane.no/lavkonjunktur/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>

