2) Tenk holdbart!
Aksjekurser svinger opp og ned, men er alltid steget til nye høyder. Aksjer egner seg derfor ikke til kortsiktige investeringer.

3) Invester regelmessig!
Invester aldri en stor del av sparingen din i aksjer på en gang. Du risikerer å kjøpe, mens aksjene er dyrest. Utbytter skal gjeninvesteres og la være med å hoppe inn og ut av aksjemarkedet – det påfører deg bare en masse kostnader.

4) Spre innkjøpene!
Sats ikke alt på en eller få aksjer, men spre investeringene dine i flere selskap og helst også i forskjellige bransjer. Så er du mindre sårbar overfor svingninger i det enkelte selskapet og bransje.

5) Gjør hjemmearbeidet din!
Kjøp bare aksjer i selskap, som du har satt deg skikkelig inn i. Kjøp aksjer i selskap, som i flere år har vist framgang i omsetning og inntjening – og hold deg velinformert om aksjene dine.

6) Invester i åpne og aksjonærvennlige selskap!
Invester i selskap, som har en åpen og ærlig informasjonspolitikk, og som tilstreber en skikkelig selskapledelse (Corporate Governance).

7) Vær forsiktig med lån til aksjeinvesteringer!
Det krever stor forsiktighet og erfaring med aksjemarkedet for å kjøpe aksjer for lånt penger. Går det ikke som forventet kan situasjonen bli svært vanskelig å håndtere.

Bestem når du vil selge!
Hold orden på investeringene dine og bestem innen kjøp når du vil selge – f.eks. hvis en aksje er falt med 15 %, eller hvis en aksje er kommet til å utgjøre for stor en andel av din samlede portefølje.

9) Tenk skatt!
Overvei de skattemessige konsekvensene, hver gang du overveier å ta hjem en gevinst eller minimere et tap gjennom et aksjesalg.

10) Følg ikke råd ukritisk!
Lytt til andre råd, men følg dem ikke ukritisk. Vær oppmerksom på dine eventuelle rådgiveres motiver til å anbefale det ene eller det annet. Banken tjener mest på å selge investeringsfondbevis, og når du kjøper og selger aksjer.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Nasdaq har særlig vært viktig for små selskaper i vekstfasen, fra 1990-årene særlig mange selskaper innen IT og internettbransjen. Nasdaq-indeksen har derfor blitt brukt som et mål for verdien i selskapene innen denne bransjen.
————————————
Lavkarbo

Ordningen med grunnfondsbevis ble innført ved lovendring 1987 for å bedre kapitaltilførselen til sparebankene. Grunnfondsbevisene gir ingen direkte styringsrett, men eiere av slike bevis velger 1/4 av bankens forstanderskap.

Vanligst er børsindekser, som viser svingningene i alle eller et utvalg aksjer på en spesiell børs.

Dow Jones-indeksen i New York baserer seg på et utvalg aksjer, mens Oslo Børs’ totalindeks bygger på alle de noterte aksjene.

Børsindekser kan også deles i ulike delindekser som viser kursutviklingen for skipsaksjer, industriaksjer, bankaksjer osv.

Aksjeselskapene er regulert i lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44 (aksjeloven).

Stiftelse

Til beskyttelse av så vel allmennheten som selskapets kreditorer og de enkelte aksjonærer er det i aksjeloven gitt detaljerte forskrifter om stiftelse av aksjeselskap. Stiftelsen foregår ved at stifterne oppretter et stiftelsesdokument som foruten selskapets vedtekter, bl.a. skal angi hvor mye som skal betales for hver aksje (aksjeinnskuddet), styrets medlemmer og hvem som skal være selskapets revisor. I stiftelsesdokumentet kan det bestemmes at aksjeinnskuddet skal innbetales i kontanter eller i andre eiendeler enn penger (tingsinnskudd). Når stiftelsesdokumentet er undertegnet, og aksjeinnskuddet er innbetalt fullt ut til selskapet, skal selskapet meldes til Foretaksregisteret. Det er først fra registreringen selskapet kan opptre overfor tredjemann som et særskilt rettssubjekt og selv erverve rettigheter.

Aksjekapitalen

Selskapets aksjekapital kan ikke være mindre enn 100 000 kroner. Aksjekapitalen fordeles på én eller flere aksjer som skal lyde på like store beløp (pålydende). Etter stiftelsen kan aksjekapitalen forhøyes etter nærmere regler i aksjeloven om dette. Det skilles i denne forbindelse mellom forhøyelse av aksjekapitalen ved nytegning av aksjer hvor selskapet blir tilført ny aksjekapital, og kapitalforhøyelse ved fondsemisjon hvor annen selskapskapital blir overført til aksjekapital. Aksjekapitalen kan reduseres etter nærmere regler i aksjeloven om nedsetting av aksjekapitalen. Det skilles mellom nedsetting av aksjekapitalen ved utbetaling av selskapets midler til aksjonærene og nedsetting til dekning av tap. Aksjekapitalen kan ikke settes ned til et lavere beløp enn 100 000 kroner.

Aksjonærene

Det kan være en eller flere aksjonærer i et aksjeselskap. Selskapets aksjonærer skal være innført i en aksjeeierbok som selskapet har opprettet, eller være registrert i et aksjeeierregister som føres av et verdipapirregister dersom selskapet er registrert her. Aksjeeierbok og opplysningene i aksjeeierregisteret skal holdes allment tilgjengelig. En aksjonær kan fritt overdra sine aksjer med mindre annet er avtalt eller følger av lov eller selskapets vedtekter. En ny eier kan ikke utøve sine rettigheter før han har meldt og godtgjort sitt erverv overfor selskapet, og dette har innført den nye eieren i aksjeeierboken. Ved eierskifte kan avhenderen av aksjene utøve rettighetene inntil disse har gått over på erververen.

Opphør

Et aksjeselskap kan opphøre ved oppløsning, normalt etter vedtak av generalforsamlingen med 2/3 dels flertall av såvel de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, men i visse tilfeller etter kjennelse av tingretten eller ved dom. Når selskapet er besluttet oppløst, skal det velges et avviklingsstyre som forstår likvidasjonen. Selskapet kan også opphøre ved at det sluttes sammen med ett eller flere andre selskaper (fusjon) eller ved at selskapet deles med ett eller flere andre selskaper (fisjon). I begge tilfeller får aksjonærene i det gamle selskapet aksjer i dette eller flere andre selskaper som vederlag for sine aksjer i det selskapet som opphører. Går et aksjeselskap konkurs opphører det normalt å eksistere, idet retten etter at konkursbehandlingen er avsluttet sørger for å få selskapet slettet fra Foretaksregisteret.

Organer

Generalforsamling

Aksjonærenes rett til å delta i selskapets saker utøves gjennom generalforsamlingen, som er selskapets øverste besluttende myndighet. I generalforsamlingen gir hver aksje én stemme, hvis ikke andre stemmerettsregler er fastsatt i vedtektene. Aksjeloven gir en viss adgang til å vedtektsfeste at enkelte aksjeklasser skal ha begrenset stemmevekt eller være helt uten stemmerett. I generalforsamlingen har alle aksjonærene rett til å være til stede og ta ordet uavhengig av aksjenes stemmerett. Generalforsamlingen fatter vedtak med simpelt flertall blant de møtende aksjonærene med mindre loven ikke spesielt fastsetter et strengere flertallskrav, noe som bl.a. er tilfelle ved beslutning om vedtektsendringer, oppløsning av selskapet, forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, fusjon og fisjon. I disse tilfellene kreves som regel et kvalifisert flertall på 2/3, såvel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

I aksjeselskaper som har flere enn 200 ansatte skal det opprettes en bedriftsforsamling. Av bedriftsforsamlingens medlemmer velger generalforsamlingen 2/3 og selskapets ansatte 1/3. Bedriftsforsamlingen velger selskapets styre og utøver en del andre funksjoner, bl.a. fører den kontroll med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet og treffer ellers etter forslag fra styret avgjørelse i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser, eller rasjonalisering eller omlegging av bedriften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken. Det kan inngås avtale mellom selskapet og fagforeninger som omfatter 2/3 av de ansatte, at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. De ansattes styrerepresentasjon skal i såfall utvides med én.

Styre

Selskapets forvaltning utføres av et styre og en daglig leder som er underordnet dette. Styret skal ha minst tre medlemmer hvis selskapets aksjekapital er på 3 millioner kroner eller mer. Er selskapets aksjekapital mindre enn dette kan styret bestå av ett eller to medlemmer. I selskaper som har bedriftsforsamling, skal styret ha minst fem medlemmer. Hvis selskapet har bedriftsforsamling eller har flere enn 50 ansatte, skal 1/3, men minst to av styrets medlemmer representere de ansatte. Styret representerer selskapet utad ved avtaleinngåelser mv. og tegner selskapets firma. Disposisjoner som styret i forhold til selskapet er uberettiget til å foreta, er likevel ikke bindende for selskapet dersom den annen part forstod eller burde forstått dette. Styrets medlemmer kan holdes erstatningsansvarlig for skade som de forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet eller andre.

Daglig leder

Aksjeselskaper skal ha en daglig leder. I selskaper med aksjekapital på mindre enn 3 millioner kroner kan styret likevel bestemme at selskapet ikke skal ha dette. Daglig leder har ansvar for den daglige ledelsen av selskapet og representerer selskapet utad ved avtaleinngåelser mv. innenfor denne rammen. Daglig leder er underordnet styret, og må rette seg etter styrets instrukser.
Utbytte

Utdelinger av selskapets midler til aksjonærene kan bare skje etter nærmere regler i aksjeloven om utbytte samt i forbindelse med nedsettelse av aksjekapitalen, fusjon eller fisjon og oppløsning. Utbytte besluttes av generalforsamlingen, men denne kan ikke beslutte større utbytte enn det styret foreslår eller samtykker i.

Regnskap og revisjon

Et aksjeselskap skal ha en eller flere revisorer som velges av generalforsamlingen. Revisor skal være registrert eller statsautorisert. Revisors oppgave er å kontrollere den løpende bokføringen, og undersøke, og i tilfelle bekrefte at årsregnskapet er lovlig. Revisor avgir en revisjonsberetning til generalforsamlingen. Styret skal sørge for at det ved hvert regnskapsårs avslutning blir fremlagt et årsregnskap og en årsberetning. Regnskapsloven av 17. juli 1998 inneholder detaljerte bestemmelser om årsregnskapet. Innen seks måneder etter utgangen av regnskapsåret skal det holdes generalforsamling til behandling og godkjennelse av årsregnskapet (ordinær generalforsamling). Senest en måned etter at årsregnskapet er godkjent av generalforsamlingen, skal et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen sendes Regnskapsregistret i Brønnøysund, hvor det er allment tilgjengelig. Dokumentene skal også på selskapets kontor holdes tilgjengelige for allmennheten.

Beskatning

Aksjeselskap svarer inntektsskatt til staten med 28 %. Det betaler ikke formuesskatt.
Aksjonærbeskatning

Aksjer medtas i formuen for personlige aksjonærer både ved kommune- og statsskatteligningen. Aksjer i børsnoterte selskaper medtas med 100 % av kursverdien; aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs, samt unoterte aksjer, medtas med hhv. 65 % av kursverdien og andel av formuesverdien.

Mottatt aksjeutbytte utgjør skattepliktig inntekt, men som følge av regler om godtgjørelse betaler ikke aksjonæren skatt av utbytte som er lovlig utdelt fra selskapet. Som utbytte anses enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra aksjeselskap til aksjonær, med unntak for tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Utbytte mottatt fra utenlandsk aksjeselskap skattlegges med 28 %.

Realisasjon (salg) av aksjer utløser skatteplikt for gevinst og fradragsrett for tap. Dette gjelder uavhengig av eiertidens lengde og eierandelens størrelse. Gevinsten, som skattlegges med 28 %, regnes ut etter omfattende regler som tar hensyn til den kapitalen som allerede er skattlagt i selskapet, såkalt RISK-regulering (Regulering av aksjens inngangsverdi med skattlagt kapital). Aksjonær som deltar aktivt i selskapets drift vil kunne bli ilignet skatt (toppskatt og trygdeavgift) på grunnlag av beregnet personinntekt. Dette gjelder bl.a. dersom aksjonæren alene eller sammen med andre aktive aksjonærer eier minst 2/3 av selskapets aksjer eller har krav på en tilsvarende del av selskapets utbytte. Den skatt som faller på den beregnede personinntekt kan aksjonæren kreve refundert fra selskapet etter nærmere regler.

Utenlandsk aksjonær som mottar utbytte fra norsk aksjeselskap, betaler inntektsskatt (kildeskatt) til Norge med 25 % (eller lavere sats som følge av skatteavtale). Utenlandsk aksjonær som har vært bosatt i Norge, betaler skatt for gevinst av aksjesalg i norsk selskap inntil fem år etter at vedkommende flyttet fra Norge. Skatteavtale kan begrense norsk rett til å foreta slik gevinstbeskatning.

Historikk

Aksjeselskapsformens første spirer finner man i de norditalienske byenes bankselskaper på 1300-tallet. De første egentlige aksjeselskaper skriver seg imidlertid fra 1600-tallet. Til utnyttelse av koloniene ble det da stiftet handelskompanier som trengte stor kapital. Ut fra dette behovet vokste aksjeselskapsformen frem, idet man gjennom denne selskapsform kan gjøre også småkapital delaktig i større foretak. Adgangen til å starte aksjeselskap er fri i de fleste land, også i Norge. Men i alminnelige og spesielle aksjelover er det satt opp bestemte regler som må følges ved stiftelse og ledelse av aksjeselskaper. Et hovedformål med denne lovgivning er så langt som mulig å sikre publikum (så vel aksjetegnere som kreditorer i selskapene) mot den svindel som erfaringsmessig lett kan bre seg dersom man overlater aksjeselskapet helt til seg selv. Særlig på 1700-tallet opplevde man i Vest-Europa så mye svindel med aksjeselskaper at hele aksjesystemet kom i miskreditt. Fra siste halvdel av 1800-tallet, særlig etter «gründerperioden» i Tyskland etter den fransk-tyske krig, har imidlertid aksjeselskapene hatt en veldig utvikling. I de fleste økonomisk fremskredne land beherskes nå nesten all storhandel, industri, skipsfart, bank- og forsikringsvesen av aksjeselskaper. I Norge skjedde overgangen til aksjesystemet i særlig grad under og etter den første verdenskrig. Ved en aksjelovreform i 1997 fikk vi i Norge to typer aksjeselskaper, aksjeselskapet og allmennaksjeselskapet.

Å være aktiv aksjesparer forener nytte med underholdning.

Å spare i aksjer krever et visst aktivt engasjement. Den kapitalen du investerer påvirker av hva som skjer rundt om i verden. Følg den daglige utviklingen og du får både en god base for å vite hvor du skal satse investeringene dine og du får samtidig en bred allmenndannelse.

Å være aktiv aksjesparer forener nytte med underholdning.

I boken Aktieboken 1997/98 utgitt av Unga Aktiesparare står:
En satset krone i aksjer år 1945 har vokst til å motsvare 659 kroner år 1995. Sammenligner man dette med en banksparing skulle det komme til å tilsvare 19 kroner, og om man har investert i obligasjoner i samme tidsperiode skulle behållningen har vært 18 kroner.

Gevinster på aksjer kan først gjøres endelig opp, når den siste aksjen er solgt – det lønner seg ikke å ta pauser i aksjekampen.

Det starter hele tiden en ny runde på aksjemarkedet, sier man. Og ingen er som bekendt bedre enn sin siste kamp.

Mens politikere 13. november kan gjøre valgkampresultatet opp og hvile ut for en tid, må aksjeinvestorene kjempe på døgnåpne slagmarker – vel vitende at års sparte opp gevinster kan forsvinne som duk for solen.

Jovisst, hvert nyttår kan kalenderårets utbytte gjøres opp og låses fast. Ingen kan slik ta fra oss, at C20 indeksert steg 12 prosent i 2006 og foreløpig 10 prosent i 2007. Likevel kan hele årets utbytte være forsvunnet innen valgdagen.

Åbyhøj mot Milan
Og markedet er en barsk motstander for den private investoren å være oppe imot: Hundretusenvis av globale aksjeanalytikere sitter døgnet rundt og analyserer og vurderer virksomheter og den globale økonomien.

Hvis sånn en ønsker å selge sin aksje, bør man stille seg selv spørsmålet: Hvorfor mon?

Som en kollega i bransjen uttrykker det, så er det som Åbyhøj mot Milan – hvert dag. For mangen Serie 3-fotballspiller vil det være en opplevelse å spille mot de heltidsprofesjonelle – en enkelt gang.

Men når innsatsen er pensjonssparingen, er det vist en annen sak.

Gevinsthjemtagning
Mange velger med mellomrom å selge ut og ta gevinster på aksjemarkedet hjem, typisk etter en periode med pene kursstigninger og begynnende uro.

Nettopp i det øyeblikket er gevinsten jo hjemme, og investor kan gjøre pauseresultatet opp. Men det er altså ikke hensiktsmessig sånn å holde pauser fra aksjemarkedet.

Atskillige vitenskapelige undersøkelser dokumenterer at det lønner seg best å være i aksjemarkedet hele tiden – private investorer klarer simpelthen ikke å treffe topper og bunner, og ender bare med en bunke handelskostnader.

Kenny Røgers uttrykker det syngende i filmen “The Gambler”: Tell ikke pengene mens du sitter ved bordet, som blir tid nok til å telle, når spillet er slutt.

Det danske aksjemarkedet er de siste 35 årene steget ca. 12 prosent om året eller hvad det svarer til ca. 1 prosent om måneden – i gjennomsnitt.

Den investor som velger å selge ut, gå til pause i utide og telle gevinsten opp – mister slik i gjennomsnitt 1 prosent for hvert måned, man ikke er i aksjemarkedet.

Når er den hjemme?
Når er aksjekampen da vunnet, når er den hjemme ?

Ja, i prinsippet er kampen jo først overstått ved siste fløyt; som aksjeinvestor først når vi har solgt den siste aksjen eller lar porteføljen gå i arv til neste generasjon.

Først da kan kampresultatet gjøres opp – og har man vært i aksjemarkedet et helt liv, er det stor sannsynlighet for at det tar sin tid å telle…

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Forbruket av finansnyheter har vært i kraftig vekst de senere årene, godt hjulpet på vei av en kanskje allmenn oppfatning av at det skjer spennende og avgjørende ting på finansmarkedene, man som investor kan tjene på.

Medier og børsmeklere slår mange ganger på tromme for, at hvis man som aksjeeier ikke følger med i nyhetsstrømmen, ja så er risikoen for fatale tap enorm.

Informasjonsstrømmen fra virksomheter på allverdens børser er steget tilsvarende kraftig de senere årene.

For 15 år siden var det de færreste selskapene, som dedikerte store ressurser til å fôre aksjemarkedet med informasjon.

I dag har selv den minste rugbrødsfabrikken sin egen “Investor relations-avdeling”, som alltid stiller opp, når kvartalsregnskapet skal avlagt eller børsmeklernes aksjesanalytikere skal nurse – gjerne sammen med selskapets administrerende direktør forstås…

Informasjon er det masser av, men spørsmålet er om denne kvartaløvelsen med regnskapstall og meldinger vitterlig er verdiskapende eller bare sysselsettingsterapi?

Faktum er nemlig, at det dedikeres enorme ressurser til denne kvartalsvis avleggelsen. Både blant virksomheter, analytikerne og investorene.

Problematikken er likevel ikke bare de dedikert ressursene. Verst er det kanskje, at markedet tenderer mot en ukritisk behandling av det opplyst inntjeningstallet – at de kvartalsvis regnskapstallene er notorisk ustabile som retningsgivende peilesmerke for det enkelte selskapet.

Skaper informasjon verdi?
Enda mer foruroligende er det, når virksomheter velger å utsette potensielt attraktive investeringer, da det på kort sikt risikerer å falle skjevt av markedets kortsiktige kvartalsforventninger.

Ifølge en analyse basert på 401 amerikanske finansdirektører (1) ville 55,3 prosent av disse utsette et verdiskapende prosjekt, hvis det betydde at det inneværende kvartalet ville skuffe forventningene.

For den verdiskapende virksomheten og langsiktige investor er resultatene dypt bekymrende. Interessant var det derfor, da konsulentvirksomheten McKinsey undersøkte hvem som var den største etterspør etter kvartalsvis resultat og meldinger.

Bedre investeringer?
Ifølge McKinsey er det overveiende børsmeklernes aksjesanalytikere, som stiller krav om kortsiktige regnskapsrapportering og inntjeningsforventninger. Mens under halvdelen av virksomheter selv og investorene stiller krav om disse opplysningene (2).

Sikkert for at man dermed gjerne vil lave bedre aksjeanbefalinger og gi kundene mulighet for bedre investeringer? Eller hva?

Med satser i enda en McKinsey-analyse av virksomheter, som begynte å avgi kvartalsmeldinger, var konklusjonen entydig: Merutbyttet ble ikke forbedret! (3).

Dermed synes mye å indikere at denne kvartalsvis øvelsen bare har bidratt til økte informasjonsstrøm og sikkert også en økte handelsaktivitet til gagn for børsmekleren, fremfor investoren.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Milliarder av kroner står kontant. Verdipapirsentralens siste statistikk viser et nettotilbakesalg av aksjer fra de private husholdningene på 6 mrd. kroner siste år.

Det er neppe nødvendig å lage empiriske studier for å konkludere at mange investorer har vært forlengdende med å investere i aksjer.

Men det er antagelig mange kontante beløp, som ikke er beregnet til privatforbruk eller til reduksjon av gjeld. Meningen er nok snarere, at de skal anbringes igjen som langsiktig investering og derfor overholder den vesentligste grunnregelen for å investere bredd i aksjer.

Investorer, som har realisert sine aksjer på et høyere nivå enn dagens kurser, sitter antagelig med en god fornemmelse av sin beslutning og betrakter uroen på børsmarkedene på distansenivå.

Fysisk smerte
Legevitenskapen har dokumentert at det er fysisk smertelig å se sine verdipapirer falle i verdi. Grunnregelen om å være langsiktig får derfor vanskelige arbeidsvilkår for den enkelte private investoren, når marked faller kraftig.

Har De solgt og unngått de største kursfalla, er smerten vekk, men effekten kan lett bli av midlertidig karakter, som vet smertestillende medisin.

Den erfarne investoren kjenner likevel også fortvilelsen ved å stå kontant og avvente markedssituasjonen, men må konstatere at markedet stiger og stiger.

Det er ikke ubetydelige bekymringer, som kan komme ut av å se et marked stige og stige – og man vet, man vil inn i det.

Handlingslammelse kan inntreffe, da man fanges i sin egen løgn om at man vil gå inn igjen når markedet er stabilt.

Men når man først når en fornemmelse av at markedet er stabilt, er det steget markant – kanskje 25 % – det er ikke stabilt.

Hvis kontanter er beregnet til langsiktig investering, er det risikofylt å forbli kontant.

Myser gevinster
Risikoen er å myse en gevinst. Som verdenens nok mest anerkjente investor, Warren Buffet, kan siteres for:

“Den største risikoen er ikke å ta noen”.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Her ved årsskiftet er vi mange, som tenker, hva bringer 2008? Hvilken guru skal vi helle våre hode til i våre forventning til framtiden?

Nå har jeg alltid undret meg over profesjonen, finansiell guru eller aksjeguru. Hvorfor uttaler guruer seg bare om hva de forventer, det kommer til å skje.

Hvorfor investerer de ikke etter det?

Man kan spørre seg selv hvorfor aksjeguruer ikke bare investerer sine egne penger og får noen flere investorer – i tillit til sine evner til å spå om framtiden? Men det har kanskje en årsak.

Guruer: Dårligere enn mynt og krone
En ny amerikansk undersøkelse av finansielle guruer har vist at det nok var smartere å finne en religiøs enn en finansiell guru.

I USA har man undersøkt 3700 anbefalinger fra 46 amerikanske aksjeguruer, for å se hvor ofte sine forventninger gikk i oppfyllelse.

Resultatet var, at de gjettet riktig om framtiden i 48 % av tilfellene, hvor et valg via mynt og krone ville være riktig i 50 % av tilfellene.

Altså var guruenes evne til å spå dårlig enn å slå mynt og krone. Man fristes til å si: Bare mynt.

Forecast juni 2007: “Best økonomi i årevis”
Nå kan aksjeguruene jo mistenkes for å ville skape optimistiske og pessimistiske scenarier, fordi mange av dem primært skal generere aksjeomsetning.

Men de økonomiske tenketankene, som ikke skal skape aksjeomsetning, men skal søke å treffe de framtidige konjunkturene, greier seg ikke mye bedre.

Menigmann, som har fulgt en smule med i den økonomiske utviklingen siden sommerferien, er blitt stygt overrasket over utviklingen, som tyder på risiko for resesjon i USA og et aksjemarked, som allerede er falt 15 %.

Det kan derfor overraske, at OECD i sin juni 2007 rapport skrev: “Den aktuelle globale økonomiske situasjonen er på mange måter bedre enn, vi har opplevd i årevis”.

Nå ligger det jo mennesker vanskelig å innrømme sine feil, men i OECDs desember 2007 rapport, får de likevel strammet seg an til å gi en vurdering av verdien av sine egne framtidsrapporter:

“Generell har våre rapporter vist en begrenset evne til forutsi vendinger i konjunkturene.” Det betyr på dansk: “Vi kan ikke spå – om framtiden”.

Hva sier de rå data?
En ting er, at de psykologiske mekanismene kan snyte enhver nokså rasjonell forecaster. Men dessverre tyder mye på at vi heller ikke kan bruke de rå statistiske data til å forutsi framtiden.

I en undersøkelse, som dekket perioden fra 1984-2003 undersøkte man om en rekke mye anvendte indikatorer kunne hjelpe til å forutsi aksjeutbytter eller merutbytter ift. obligasjoner på hhv. 3,6, og 12 mdr.

Man brukte bl.a. ISM-tall (statistikk fra innkjøpssjefer), forventet pengemengde, forventet BNP-vekst, letende indikatorer, forventet inntjeningvekst og rentekurven, men ingen av disse framtidsrettede nøkkeltallene ga noen forklaring. Med det mindre fikenbladet, at den letende indikatoren likevel kunne forklare en brøkdel av bevegelsene i aksjekursene.

En ting er, at guruer og finansielle forecast fra uavhengige tenketanker ikke er mer pålitelige enn oraklet fra Delphi, men det endrer ikke på at sine uttalelser tilsynelatende har stor underholdningsverdi. Nå vet vi så at det er den eneste verdien, de har.

Men at de rå data heller ikke – i hvert fall på 3,6 og 12 mdr. sikt er til noen form for hjelp er tankevekkende.

Men det bør man nok ha med i bakhodet, når mørkemennene i disse ukene mener seg i stand til å forutsi en resesjon på nivå med depresjonen i 1929.

Den østerrikske økonomen og filosof, Friedrich Hayek, har sagt det meget treffende: “Jeg har kjent meget få mennesker, som har tjent penger på å handle på forecast, men mange som har tjent på å selge forecast.”

Kanskje man skulle prøve en indisk guru i stedet for en fra Wall Street neste gang?

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
Spådamer og klarsynte tjenester

Frykt er fravær av trygghet ved en ting, situasjon, hendelse eller person (er). En ubehagelig fornemmelse av at noe – reelt eller ikke – truer eller er farlig.

Frykt kan også beskrives som voldsomt ubehag ved viss forhold eller objekt som mørke,
spøkelser, osv.

Frykt er en av de grunnleggende følelsene, som oppleves med variasjon i grader fra person til person, og kan ta form av fobier. Intens frykt kan føre til at man begår irrasjonelle og/eller farlige handlinger.

Syn på “nytteverdien” av frykt strekker seg fra at det er en negativ følelse med utelukkende dårlige konsekvenser til at frykt viser sin berettigelse ved faktisk å animere en til å handle i farlige situasjoner.

Frykt for aksjer
De reaksjoner som man kan se, når man investerer i verdipapirer, er de samme følelsene.

Like for tiden er investorene drevet av frykt, som som beskrevet saktens kan være irrasjonell.

Så gjelder det om å se frykten i øynene, slik at man kan finne ut av om man trenger å være fryktsom eller ikke.

Kapitalsforvalterne taler om at earning/yield-ratioen er attraktiv i aksjers favør, at price/earning er lav, at kreditspread er kjørt ut at aksjespremien er høy, at inntjeningsveksten er høy og så videre.

Men det er tilsynelatende ikke nok til å fjerne våre frykt.

La meg derfor prøve på en måte, som har gitt mening for meg selv: En investering er, at man gir noen penger ut i dag, mot til gjengjeld å få muligheten for noen flere penger i fremtiden.

Det gjelder for alle investeringer – og det er lett å gjennomskue, når man f.eks. kikker på en obligasjon. Man gir 100 kroner ut i dag og man mottar 5 kroner om året i 5 år, hvoretter man får sine 100 kroner tilbake.

Det er “lett” – og man kan tilogmed rask regne seg frem til at utbyttet er 5 prosent om året. Faktisk er det likeså lett med aksjer. Bare er problemet, at vi ikke kjenner tilbakebetalingen med sikkerhet.

Eksemplet: Danske Bank
La meg gi et eksempel, og jeg velger en konkret virksomhet, som vi alle kjenner, og hvor vi alle kan forholde oss til sin forretning.

I 2007 tjente Danske Bank 22 kroner pr. aksje. Sine prognoser for de neste 5 årene er, at de regner med i gjennomsnitt å øke denne inntjeningen med 8 prosent om året. Det kan godt være, at det ikke blir 8 prosent i 2008, men så blir det kanskje litt høyere i 2009 eller 2010.

Et raskt kikk i kurslisten viser at kursen like nå er ca. 180 kroner pr. aksje. Nå vet vi faktisk nok til å kunne lage en forsimplet vurdering av en investering i Danske Bank.

Vi betaler 180 kr. mot at vi til gjengjeld får 23,50 i 2008 og så 8 prosent mer om året i de neste 4 årene. Banken utbetaler ikke hele inntjeningen som utbytte, men for beregningens skyld antar vi at den gjør det i fremtiden. For perioden som løper etter 2013, antar vi at betalingen er uendret.

Når vi kjenner pengestrømmen, kan vi beregne utbyttet til ca. 16 prosent om året. Det betyr jo ikke at det ender sånn, men det er bankens best bud på inntjeningen.

Som investor skal man naturligvis være meget kritisk overfor den forsventet inntjeningen, som selskapene legger for dagen.

Men uten å være aksjesanalytiker, kan man kanskje godt forholde seg til om en bank blir i stand til å øke eller bare fastholde sin inntjening, eller om den kanskje skal halveres i de kommende årene.

Hva nå hvis…
Man kan også kikke på “hva nå hvis”:

* inntjeningen ikke vokser? -
så blir forrentningen bare 13 prosent

* inntjeningen faller til det halve? -
så blir forrentningen bare 6 prosent

En annen sentral ting er, at det som regel mer er kursen, som flytter seg enn den framtidige inntjeningen, som svinger.

Dette gjør seg særlig gjeldende, hvis man kikker på aksjesmarkedet som helhet i stedet for å kikke på den enkelte aksjen. Hvis kursen faller til 100, blir kastet av 28 prosent og hvis kursen stiger til 250, faller utbyttet til 12 prosent om året.

På den måten kan man også regne den andre veien – hva skal kursen være, hvis utbyttet på Danske Bank bare skal være f.eks. 8 prosent? – da skal kursen være 350 kroner pr. aksje.

Og hvis man sammenligner med 4 prosent rente på en statsobligasjon, begynner tingene å bli interessante.

Det lyder kanskje ikke av mye, men hvis man f.eks. skal investere sin pensjon i 30 år, får man 3 ganger så mye å leve for som pensjonist, hvis man altså tør låne sine penger ut til aksjesmarkedet.

Hvis verdenen ikke går under…
Like nå hører og leser vi bare om problemer – man kan ikke åpne en avis eller tilbringe bare en kveld foran TV’ ett uten å høre om synkende huspriser, synkende dollar, stigende oljepriser, synkende økonomisk vekst og så videre.

Alt dette har fått aksjeinvestorer over hele verdenen til å kreve et ekstremt høyt utbytte for å kjøpe eller beholde aksjer, og det har fått kursene til å falle med 25 prosent. Aksjekursene er ca. det samme i dag som for 10 år siden, men inntjeningen i virksomheter er den dobbelte.

Dermed ser situasjonen helt ekstrem ut, og hvis verdenen ikke går under rent økonomisk, ja så har man like nå sjansen for å gjøre sitt livs best investeringer.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Utviklingen på valutamarkeda avspeiler i høy grad landenes innbyrdes økonomiske styrke og inflasjonsutvikling. Men også geopolitiske forhold, herunder politisk ustabilitet og kriger, kan påvirke valutakursene i kortere eller lengre perioder.

Selv om utsvinga i valutakursene typisk er mer behersket i forhold til aksjer og obligasjoner, utgjør investeringer i valuta et interessant plasseringsalternativ. Ved å investere i valutasindekserte obligasjoner er det mulig selv med beherskede valutaskursutslag å oppnå ganske attraktive utbyttesmuligheter sammen med en begrenset tapsrisiko.

Hovedstolen på obligasjonen garanteres av utsteder – ofte en større virksomhet, som har behov for å låne penger. Utstederne har normalt en meget høy kredittverdighet og/eller en offentlig garanti bak seg.
Utbyttemuligheter

En valutaindekserte obligasjon skal betraktes som en mellomting mellom en investering i en valuta og i en obligasjon. Figuren viser utbyttemulighetene fram til utløp på henholdsvis valuta, obligasjoner og valutaindekserte obligasjoner.

En investering i valuta gir mulighet for å oppnå både positive og negative utbytter. En obligasjon kjennetegnes ved et mer sikkert utbytte og en mindre tapsrisiko. Valutasindekserte obligasjoner kan gi ganske store utbytter – selv om historiske utbytter ikke er en pålitelig indikator for framtidige utbytter – og samtidig har de en begrenset tapsrisiko.

Utbyttet på en valutaindekserte obligasjon følger utviklingen i en på forhånd valgt valutakurs. Det vil være mulig å investere i enten et valutakursfall eller en valutakursstigning. Utbyttet avhenger av, hvor meget valutakursen endrer seg i obligasjonens løpetid, samt hvor stor en andel (deltakelsegrad, se nedenfor) investor får av denne stigningen.

En valutaindekserte obligasjon betaler normalt ikke renter eller bare en meget begrenset kupongrente. De rentebetalinger som investor normalt får ved en tilsvarende obligasjoninvestering, benyttes i stedet til å kjøpe en andel i kursutviklingen på valutamarkedet. Jo mindre løpende kupongsbetaling, desto større andel (deltakelsesgrad, se nedenfor) av en eventuell kursendring oppnår investor.
Begrenset risiko

Bare hvis obligasjonen selges før utløp, kan det være risiko for at obligasjonen ligger under kurs 100.

Nordea stiller løpende priser i obligasjonens løpetid på de utstedelsene som Nordea har formidlet, så det er praktisk å selge, før obligasjonen utløper. Men den lave omsetteligheten på denne typen obligasjoner betyr at forskjellen mellom kjøp- og salgskurser er større enn på de mer omsatte papirene, så kostnadene ved et salg vil normalt være større.

Hvis investors investeringshorisont minimum svarer til den valutasindekserte obligasjonens løpetid (typisk 2-3 år), og obligasjonen derfor beholdes til utløp, begrenser tapsrisikoen seg til forskjellen mellom kurs 100 (utløp) og utstedelseskursen, samt “mistet” inntekt ved en alternativ plassering av pengene.
Skatt

Valutaindekserte obligasjoners hovedstol, kurstillegg og renter avregnes typisk i danske kroner. Men skattemessig sidestilles valutaindekserte obligasjoner som investering i fremmed valuta.

Investerer du for frie midler, beskattes utbyttet som kapitalinntekt og med fradrag for kurstap etter realisationsbeskatningsprincip.

Investerer du for pensjonmidler, beskattes utbyttet med 15 prosent, og eventuelle kurstap kan motregnes akkurat som utbyttet på aksjer og obligasjoner.
Deltagelsesgrad og innfrielseskurs

Den andel investor får av valutaskursendringen, kalles deltakelsesgraden. Avhengig av den valgt valutakursen kan det oppnås ganske betydelige deltakelsesgrader. Det er ikke ualminnelig å se deltakelsesgrader på mellom 200 og 500 prosent

Innfrielsekursen på obligasjonen avhenger av deltakelsegraden og valutakursendringen (styrking/svekkelse av valutaen i forhold til starttidspunktet) på den valgt valutakursen: 100100 & (

deltakelsegrad & valutakursendring i prosent)

Utbyttet på en valutaindekserte obligasjon vil derfor ikke nødvendigvis være det samme som på en investering direkte i den underliggende valutakursen.

Eksempel
- – - – - – - – -
- – -
-

Anta at sveitsersfranc (CHF) svekkes med 5 prosent overfor danske kroner (DKK) i obligasjonens løpetid, og at deltakelsesgraden er 505 prosent. Obligasjonen er satt sammen så den gir et kurstillegg utover kurs 100, hvis og bare så CHF svekkes overfor DKK.

Det betyr at innfrielseskursen ved utløp blir 100 s (100 & 5 prosent & 505 prosent)= 125,25. Hvis emisjonskursen var 100,50 blir kursgevinsten 24,75 kurspoeng.

Er DKK ved utløp derimot uendret eller er svekket overfor CHF når obligasjonen utløper, vil det ikke være noe kurstillegg til obligasjonen. Den innfris derfor til kurs 100,00.
-
-

Rådgivning

Ved investering i en valutaindekserte obligasjon oppnås en garanti for hovedstolen og samtidig en spredning av investeringen via deltakelse på valutamarkeda.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

2007 så lenge ut til å fortsette de gode taktene på aksjemarkedet med pene stigninger til C20-indeksen. Men så kom det dårlige nyheter fra USA: Dollaren fortsatte fallet sitt, og i tillegg kom det en subprime-krise på boligmarkedet.

Kombinert med stigende oljepriser ble det til en cocktail, som fikk verdens aksjeindeks til å falle kraftig og sette det meste av framgangen i hele 2007 over styr.

2008 tegner til å gi enda større utsvinger, enn vi har sett i år. Det mener sjeføkonom Steen Bocian fra Danske Bank.

“Vi ser et mer volatilt miljø med høy usikkerhet om noe som vil skje i 2008. Så det handler om hvor høy ens risikoterskel er”, sier Steen Bocian.

Danske Bank vurderer at dollaren de kommende månedene kan falle helt ned til en kurs på 4,80 i forhold til danske kroner.

“Risikoen for et større skred i dollarkursen er til stede, så det er utmerket å være litt avventende i forhold til dollaren. På lang sikt skal dollaren nok bli sterkere igjen – særlig hvis det viser seg tegn på at det går knapp så skitt i den amerikanske økonomien.”

Såvel Sydbank som Saxo Bank forventer derimot en stigende dollarpris.

Også omkring oljeprisen er bankene uenige. Steen Bocian tror at oljeprisen vil falle litt tilbake over det neste årets tid og stabilisere seg på omkring 80 dollar pr. tønne, mens Sydbank vurderer at prisen vil være svakt stigende i 2008. Saxo Bank mener til og med at oljeprisen vil stige til mellem 140 og 150 dollar pr. tønne frem til utgangen av 2008.

Og hva betyr det så for aksjemarkedet? Jo, som situasjonen tegner seg akkurat nå, handler det om å være avventende overfor dollarfølsomme virksomheter, og flere analytikere peker også på at man skal være forsiktig med danskorienterte aksjer på grunn av frykt for lønnspress og krysse vekst. I stedet skal man på den kortere banen vende blikket mot de virksomhetene som handler i Asia, mens danske finansaksjer kan være attraktive på litt lengre sikt.

Vi bestyrer kapitaler, som tilhører ikke-næringsdrivende fonder og legat.

Våre administrasjon skjer på bakgrunn av bestemmelsene i fonds- og fondsbeskatningslov samt kunnjøring om anbringelse av fonders midler og styresvederlag mv.

Bestemmelsene fastsetter blant annet de nersmer reglene for:

* Forvaltning av kapitalen
* Anbringelse og investering av kapitalen

Vi hjelper fonden med:

* Å holde den bundne og frie kapitalen skilt
* Rådgivning i spørsmål om fonds- og fondsbeskatningslov

Vi kan tilby:

* Investeringsrådgivning
* Legat- og regningsbetaling
* Skatteinnberetning
* Regnskap og revisjon

Du er alltid velkommen til å kontakte oss og høre nærere om hva fonds- og fondsbeskatningslov samt anbringelsereglene betyr i praksis, og hvilke serviceytelser vi kan tilby. 1

1

Investering
Investering av fonders bundne midler skal i henhold til anbringelsereglene anbringes forsvarlig og best mulig. Vi hjelper gjerne med råd og veiledning. 2
2

Legat- og regningsbetaling
Betaling av styrehonorar, legatutbetalinger, tilbakeholdelse av skatt samt betaling av diverse regninger. 3
3

Skatteinnberetning
Vi tilbyr å foreta innberetning av legatutbetalinger, styrehonorar mv. hvis vi har opplysninger om mottakers navn, adresse og Cpr-nr. 4
4 Regnskap og revisjon
Vi tilbyr å utarbeide fondens regnskap og foreta den lovbundne revisjonen.

Ved inngåelse av regnskapsavtale skal vi bruke:
Siste års regnskap
Dokumentasjon for alle bevegelser på fondens kontoer
Anskaffelseskurser og tidspunkt på samtlige obligasjoner og aksjer

Ved inngåelse av regnskapsavtale tilbyr vi å fylle ut fondens selvangivelse.

Revisjonen utføres i overensstemmelse med de fastlagt retningslinjene i lovsbekjentgjøringen nr. 698 av 11. august 1992 “Lov om fonde og Visse foreninger” kapittel 7.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

* Du får profesjonell overvåking
* Du får praktisk adgang til samtlige finansielle marked
* Du sparer tid
* Du får løpende informasjon

Du blir medlem ved å kjøpe en andel i foreningen
Avdelinger

En investeringsfond består av et antall (investerings) avdelinger, som investerer i forskjellige verdipapirer, typisk aksjer og obligasjoner. Noen avdelinger kombinerer de forskjellige verdipapirene i såkalte balansert avdelinger.

Du kan kjøpe andeler i mange forskjellige avdelinger, som hvert har sine formål. Nordea tilbyr en bred vifte av avdelinger, som du fritt kan velge å sette sammen med utgangspunkt i dine personlige investering- og eller sparingsbehov.

Avdelinger fra Investeringsfondet Nordea Invest inngår i vid utstrekning i våre tilbud av avdelinger, men vi tilbyr også andre avdelinger, f.eks. de såkalte “choice” avdelinger, som investerer i andre investeringsfond.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Utbytter

Utbyttet på en indekserte obligasjon finnes ved å sammenholde kjøpskursen med den endelige innfrielseskursen.

Den endelige innfrielseskursen avhenger av deltakelsesgrad og stigningen på det underliggende indeksen.

Hvis det ikke har vært noen indeksstigning, vil den endelige innfrielseskursen være 100, svarende til hovedstolsgarantien.

Utbytteprofil

Som det sees i nedenstående figur, følger utbyttet på en indekserte obligasjon utviklingen på det/de underliggende indeksene, såfremt det har vært en stigning i indeksene. I motsatt fall følger utbyttet en “normal” obligasjon, dvs. at den indekserte obligasjonen utløper i kurs 100. Grafen viser den grunnleggende forskjellen mellom de underliggende indeksene, en indekserte obligasjon og en “normal” obligasjon. Grafen er basert på at den indekserte obligasjonen kjøpes til kurs 100 og holdes frem til utløp.

Valg av indekser har stor betydning for deltakelsesgraden. Det skyldes at de forskjellige indeksene ikke har like store kursutslag. Hvis vi betrakter aksjer, har it-aksjer svingt noe mer i kurs enn eksempelvis store tradisjonelle industriaksjer. Når utsvingene er store, er utbyttemulighetene det også. Det er derfor dyrere å få del i disse utbyttemulighetene, når man samtidig er “forsikret” mot tap. Deltakelsesgraden blir derfor mindre, jo mer de underliggende indeksene forventes
å svinge.

Ofte er indekser sammensatt av flere enkeltaktiva, hvilket reduserer den samlet risikoen i forhold til å investere i ett enkeltaktivum som f.eks. en aksje.

Kupong

de fleste indekserte obligasjonene betaler ingen kupongsrente, men i noen tilfeller utstedes obligasjoner med kupongsrente, eksempelvis 2 prosent Utbetaling av kupongsrente betyr likevel at deltakelsesgraden reduseres tilsvarende. Det er slik en avveining mellom å få et utbytte i form av kupongrente og et utbytte i form av deltakelse i en eventuell indeksstigning.
Løpetid

Løpetiden på indekserte obligasjoner er typisk mellom 2 og 5 år.
Skatt

Ved investering for private midler beskattes kursgevinster og renteinntekter som kapitalinntekt,
mens det ikke er fradrag for tap. Hvis man investerer i en indekserte obligasjon, hvor det underliggende indeksen er et aksjeindeks, vil beskatningen derfor generell være hardt på den indekserte obligasjonen enn ved direkte investering i aksjer.

Har du negativ kapitalinntekt blir du likevel reelt bare beskattet med 33,3 prosent av kursgevinster og renteinntekter på den indekserte obligasjonen, hvilket betyr at beskatningen i denne situasjonen kan være lempeligere enn aktieindkomstbeskatning.
Ved investering for pensjonmidler beskattes kursgevinster og renteinntekter med 15 prosent i likhet med både aksjer og obligasjoner. Et eventuelt kurstap motregnes i andre kursgevinster. Indekserte obligasjoner inngår derfor på like vilkår med andre aktiva.

Handel etter utslipp

Det er mulig å handle i tiden mellom utslipp og utløp, men indekserte obligasjoner er generell illikvide papir. Det betyr blant annet at det kan være store forskjeller mellom kjøp- og salgskurser. Likeledes er du ikke sikker på å få minimumkurs 100, hvis du selger før utløp.

Med henblikk på å oppnå de fleste fordelene ved indekserte obligasjoner anbefales det derfor å kjøpe ved utslipp. Dessuten anbefales det å investere i indekserte obligasjoner med samme eller kortere løpetid som investeringshorisonten.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Sett over en lengre periode anses utbyttet på aksjer å være bedre enn på obligasjoner, selv om historiske utbytter ikke er en pålitelig indikator for framtiden. Omvendt er risikoen ved en investering i aksjer større enn ved investering i obligasjoner, idet obligasjoner under normale omstendigheter utløper til kurs 100.

Aksjeindekserte obligasjoner kan benyttes til å kombinere mulighetene i aksjemarkedet med sikkerheten i en obligasjon. Hovedstolen på obligasjonen garanteres av utsteder – ofte en større virksomhet, som har behov for å låne penger. Utstederne har normalt en meget høy kredittverdighet og/eller en offentlig garanti bak seg.
Utbyttemuligheter

En aksjeindekserte obligasjon skal sees som en mellomting mellom en aksje og en obligasjon. Utbyttemulighetene er større enn for obligasjoner, mens risikoen er mindre enn for aksjer. Figuren viser utbyttemulighetene fram til utløp på hhv. aksjer, obligasjoner og aksjeindekserte obligasjoner.

En investering i aksjer kan gi store både positive og negative utbytter. En obligasjon kjennetegnes ved et mer sikkert utbytte, mens aksjesindekserte obligasjoner både kan gi pent store utbytter og samtidig ha en begrenset tapsrisiko.

Utbyttet på en aksjeindekserte obligasjon følger utviklingen på ett eller flere aksjeindekser, som typisk vil være internasjonale indekser fra USA, Europa og Asia. Stigningene i indeksene beregnes ofte som et gjennomsnitt, f.eks. av kurser målt de siste 2 årene av obligasjonens løpetid. Ved å måle utløpsverdien som et gjennomsnitt fremfor bare å måle indeksen ved utløp fjernes risikoen for at en ekstrem utløpsverdi påvirker det endelige utbyttet.

Utbyttet avhenger så av hvor mye aksjesindeksene er steget, samt hvor stor en andel (se Deltagelsesgrad) investor får av denne stigningen.

En aksjeindekserte obligasjon betaler normalt ikke renter. Rentebetalingene anvendes i stedet til å kjøpe en andel i eventuelle kursstigninger på aksjemarkedene.
Begrenset risiko

Investor får del i stigninger i f.eks. amerikanske, europeiske og japanske aksjemarked uten å løpe risikoen på aksjemarkedet. Bare hvis obligasjonen selges før utløp, kan det være risiko for at obligasjonen ligger under kurs 100.

Nordea stiller løpende priser i obligasjonens løpetid på de utstedelsene som Nordea har formidlet, så det er praktisk å selge, før obligasjonen utløper. Men den lave omsetteligheten på denne typen obligasjoner betyr at forskjellen mellom kjøp- og salgskurser er større enn på de mer omsatte papirene, så kostnadene ved et salg vil normalt være større.

Hvis investors investeringshorisont minimum svarer til den aksjesindekserte obligasjonens løpetid (typisk 4-5 år), og obligasjonen derfor beholdes til utløp, begrenser tapsrisikoen seg til forskjellen mellom kurs 100 (utløp) og utstedelseskursen, samt “mistet” inntekt ved en alternativ plassering av pengene.
Skatt

Indekserte obligasjoner beskattes som finansielle kontrakter, med mindre de følger et valutaskryss eller et inflasjonsindeks. Beskatningen skjer som lagerbeskatning, dvs. løpende beskatning uansett om gevinster og tap er realiserte eller ikke.

Reglene for tapsfradrag på finansielle kontrakter er, at fradrag kan foretas i følgende rekkefølge:

* hvis det tidlger er konstatert en gevinst på samme eller andre kontrakter ellers
* motregning i senere gevinster på samme eller andre kontrakter

Ved investering for private midler beskattes kursgevinster og renteinntekter som kapitalinntekt etter lagerbeskatningsprincip.

For pensjonmidler beskattes kursgevinster og renteinntekter med 15 prosent. Et eventuelt kurstap motregnes i andre kursgevinster. Indekserte obligasjoner inngår derfor på like vilkår med andre aktiva.

Erhvervsvirksomheter beskattes med selskapsskatt av kursgevinster og renteinntekter og har fradrag for kurstap. Indekserte obligasjoner (seX bort fra fra valutasindekserte og inflasjonsindekserte) må gjerne erverves for midler i bedriftsskattesordningen.

tapet motregnes i kapitalinntekten i det inntektsåret tapet vedrører. Man kan gå 5 år tilbake i tiden for å finne en gevinst

tapet reduserer gevinsten

Gamle skatteregler ( for utstedelser før 4. mai 2005):
Ved investering for private midler beskattes kursgevinster og renteinntekter som kapitalinntekt, mens det ikke er fradrag for tap. Det er realisasjonsbeskatning. Hvis man investerer i en indekserte obligasjon, hvor det underliggende indeksen er et aksjesindeks, vil beskatningen derfor generell være hardt på den indekserte obligasjonen enn ved direkte investering i aksjer. Kunder med negativ kapitalinntekt blir likevel reelt bare beskattet med 32 prosent av kursgevinster og renteinntekter på den indekserte obligasjonen.
Deltagelsesgrad og innfrielseskurs

Den andel investor får av kursstigningen i aksjesmarkedet kalles deltakelsesgraden. Den ligger typisk i nivået 90-100 % og avhenger av hvor dyrt det er å få del i eventuelle stigninger på de forskjellige aksjesmarkedene.

Den endelige innfrielseskursen beregnes som: 100

s (deltakelsesgrad & gn. indeksstigning)

Utbyttet på en aksjeindekserte obligasjon vil derfor ikke være nøyaktig det samme, som en investering direkte i de forskjellige indeksene.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Man kan tjene penger uansett om markedet faller, stiger eller står stille
Tror en investor at markedet eller en aksje skal falle, kan han enten
kjøpe PUTer, utstede CALLer eller selge futures. Ved et fall vil nemlig
prisen på PUTene stige og CALLene falle. Futuren vil falle i pris slik at
investoren har muligheten til å kjøpe tilbake futuren billigere og dermed
tjene penger på fallet. Det motsatte er tilfelle dersom markedet stiger.
Da vil han tjene penger på å kjøpe CALLer, utstede PUTer eller kjøpe
futures. I et stillestående marked kan investoren tjene penger ved å
utstede CALLer- og/eller PUTer.
Man kan øke avkastningen på sine aksjer
Dersom investoren eier aksjer og markedet står stille tjener han
ingenting. Da kunne han like gjerne hatt pengene i banken og fått
renter. Dersom han utsteder CALLer på aksjene sine, kan ha oppnå god
avkastning uten at markedet beveger seg.
Man kan forsikre sine aksjer mot fall i markedet
For å unngå et tap ved at huset brenner ned, kjøper huseiere en
husforsikring. For dette betaler de en forsikringspremie. På samme
måte kan en investor forsikre aksjer han eier ved å kjøpe PUTer. PUTer
som øker i verdi når markedet faller, vil dermed kompensere for
verditapet på aksjene.

Hvordan begynner man å handle Derivater?

KURSINFORMASJON

Dersom man ønsker å handle derivater bør man først skaffe seg
tilstrekkelig kunnskap slik at man forstår hvordan man bruker disse
finansielle instrumentene og hva som påvirker prisingen. Man må også
vite hvor man kan få kursinformasjon om derivater. På internett
oppdateres kursene kontinuerlig, oftest med inntil 15 min. forsinkelse,
og kursene finnes på bl.a. www.oslobors.no. Gårsdagens kurser gjengis
i aviser som Dagens Næringsliv og Finansavisen, mens
nyhetsformidlere som Reuters, Bloomberg, The Online Trader og Oslo
Børs Informasjon gjengir kursene online, dvs. løpende oppdatering når
markedet er åpent.
MARKEDETS AKTØRER
Når den potensielle investoren har skaffet seg den nødvendige
kunnskapen og vet hvor kursene er gjengitt, kan han eller hun kontakte
et autorisert fondsmeglerforetak. Alle derivattransaksjoner må foregå
gjennom en autorisert derivatmegler i fondsmeglerforetaket, og det
finnes nå også fondsmeglerforetak som tilbyr derivathandel på
internett. Derivatmegleren vil utføre handlene på vegne av investorene
og ordne alt det praktiske slik at investoren kun trenger å forholde seg
til sin megler (oversikt over norske meglerhus som tilbyr derivathandel
finnes på www.oslobors.no).
Før en investor kan handle derivater, må han inngå en
representantavtale med et fondsmeglerforetak som vil representere
ham i derivathandelen. Avtalen gir derivatmegleren fullmakt til å
gjennomføre de handler investoren ønsker å gjøre. Fra investorens
bankkonto vil fondsmeglerforetaket trekke investeringsbeløpet og sette
inn eventuelle gevinster. Investoren vil få en sluttseddel som kvittering
for de transaksjoner som blir gjort. Dersom investoren utsteder
opsjoner eller handler terminer slik at han må stille sikkerhet for sine
forpliktelser, opprettes det en depotkonto hvor midlene blir pantsatt til
fordel for NOS inntil investorens forpliktelser opphører. På vegne av
investoren vil megleren så opprette en konto i Verdipapirsentralen (VPS)
hvor alle handler som foretas blir registrert.
Selve handelen med standardiserte derivater foregår på Oslo Børs. Det
er kun autoriserte derivatmeglere i fondsmeglerforetaket som får
handle derivater direkte med markedsplassen hvor kjøpere og selgere
matches på pris og volum.
På Oslo Børs er det flere market makere som fasiliterer
derivathandelen. Disse er spesialiserte derivathandlere og handler
derivater på vegne av et meglerhus. Market makerne stiller kontinuerlig
kjøps- og salgspriser i markedet, og siden de kontinuerlig både kjøperog
selger derivater er gjerne forutsetningen og motivasjonen for å gjøre
en handel ganske annerledes enn for en vanlig investor. Det er disse
forskjellige grunnleggende forutsetningene som gjør at en investor
alltid vil finne noen som er villig til å kjøpe noe han ønsker å selge (eller
omvendt).

Clearingsentralen NOS garanterer for de forpliktelser som følger av
inngåtte derivathandler, og sikrer på den måten hver enkelt investor i
markedet mot mislighold fra motparten. I praksis utføres denne
garantifunksjonen ved at clearingsentralen går inn som motpart i
enhver handel som sluttes på Oslo Børs. En slutning består altså i
realiteten av to handler; en mellom selger og clearingsentralen og en
mellom kjøper og clearingsentralen. NOS beregner dessuten hvilken
sikkerhet den enkelte investor må stille for sine derivathandler fra dag
til dag.
Derivater skal som andre verdipapirer registreres i VPS. Alle handler på
Oslo Børs innrapporteres umiddelbart til VPS, som samme dag vil
fordele handlene til den enkelte investors VPS-konto. Investoren vil
motta en endringsmelding direkte fra VPS ved alle forandringer på sin
derivatkonto.
TIPS OG PRAKTISKE RÅD
Hva er målet med investeringen?
Når du ønsker å handle derivater, må du først og fremst gjøre deg opp
en mening om den fremtidige kursutviklingen på en aksje eller OBXindeksen.
Velg et “verktøy”
Ut fra de mål og forventninger du har til derivatmarkedet velger du et
verktøy. Hvilke opsjoner, terminer eller kombinasjoner passer best for
deg? Husk at jo større avkastning du ønsker, desto større risiko må du
ta for å oppnå denne.
Sats aldri alle pengene på én hest
Du bør ikke satse hele din risikokapital på én handel, så sant du ikke er
meget sikker på dine forventninger om markedet.
Hvilken pris vil du handle på?
Kontroller derivat- og aksjekursene på for eksempel internett eller i
avisene. Bestem deg for den høyeste prisen du er villig til å betale eller
den laveste kursen du er villig til å selge til. Kontakt din derivatmegler
for innleggelse av din såkalte limitordre og angi hvor lenge den skal
gjelde. Husk at en kombinasjonsordre med kjøp og/eller salg av flere
opsjoner og/eller terminer (evt også aksjer) kan legges inn som én
ordre i derivatmarkedet.
Kursutviklingen
Du bør regelmessig følge kursutviklingen til de aktuelle aksjene,
opsjonene eller terminene på internett eller i avisen. Husk at opsjoner
kan endre kurs kraftig i løpet av kort tid.

Sett klare grenser for gevinst og tap!
Det er viktig at du bestemmer deg for hvor mye derivatene kan stige
eller falle i verdi før du selger eller kjøper dem tilbake. Bli ikke for
grådig når du sitter på en gevinst og ta et tap før det blir for stort.
Sikkerhetsstillelse
Ved kjøp av opsjoner behøver du ikke å stille sikkerhet, men ved salg av
opsjoner må du alltid stille sikkerhet for dine forpliktelser. Sikkerhet må
stilles både ved kjøp og salg av forwards og futures. Nærmere
informasjon om sikkerhetsstillelse kan du få av din opsjonsmegler eller
av NOS.
Avgifter
Det påløper avgifter når du handler derivater. Dette er
transaksjonskostnader som det må tas hensyn til når du regner ut
gevinst eller tap.
Skatt
Som for investering i andre verdipapirer vil investering i derivater kunne
få skattemessig betydning for investor. Enhver investor anbefales derfor
å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende lover og regler for
beskatning. Det vises i den forbindelse til Skattetatens internettside
www.skattetaten.no.
Innløsning
Innehaver av en CALL- eller PUT kan innløse opsjonskontrakten
manuelt hver børsdag til og med bortfallsdag, med mindre opsjonen er
europeisk der innløsning kun kan finne sted på bortfallsdagen. På Oslo
Børs er OBX-opsjonene europeiske mens alle aksjeopsjonene er
amerikanske. Dersom du ønsker å innløse opsjonen manuelt, må du
meddele dette til meglerselskapet du har valgt som
clearingrepresentant, som så melder dette til VPS.
På bortfallsdagen foretar NOS såkalt automatisk innløsning av
opsjonskontrakter. For aksjeopsjonskontrakter skjer det automatisk
innløsning av CALLen når fixingverdien for de underliggende aksjer
overstiger innløsningskursen med minst 1 % av innløsningskursen. For
PUTer foretas automatisk innløsning der hvor fixingverdien ligger under
innløsningskursen med minst 1 % av innløsningskursen. Fixingverdien
beregnes av Oslo Børs som et volumveid snitt av offisielle omsetninger
over Oslo Børs i den underliggende aksjen på bortfallsdagen.
Dersom du ønsker å reservere deg mot automatisk innløsning må du
meddele dette til din clearingrepresentant, slik at han kan registrere din
reservasjon hos VPS. Nedenstående eksempel illustrerer når det kan
være hensiktsmessig å reservere seg mot automatisk innløsning.
Anta at du er innehaver av en CALL med innløsningskurs 100,
aksjekursen har vært fallende gjennom dagen og fixingverdien er
105, men aksjens sluttkurs er 90 kroner. Ved å reservere deg mot
automatisk innløsning, unngår du å kjøpe aksjer til 100 kroner
som i markedet noteres til 90.

KJØP OG SALG AV FORWARDS OG FUTURES

Kjøpe forwards/futures når man tror at aksjekursen/markedet skal opp.
Selge forwards/futures når man tror at aksjekursen/markedet skal ned.
Om du handler forwards eller futures, vil avhenge av den underliggende
varen du handler. Futures er notert på aksjeindeksene OBX i Norge og
OMXS30 i Sverige. Disse indeksene kan ses på som en “markedsaksje”
sammensatt av henholdsvis de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs
og 30 mest omsatte aksjene på Stockholmsbörsen. Forwards noteres på
både norske og svenske aksjer som det også noteres opsjoner på og i
tillegg noteres det også kun forwards på noen aksjer.
Ved kjøp eller salg av aksjer, tror man henholdsvis at aksjene skal stige
eller synke i verdi. Det samme gjelder for forwards og futures. Dersom
man tror aksjemarkedet generelt skal stige, kjøper man OBX-futures.
Tilsvarende vil man selge OBX-futures dersom man mener
aksjemarkedet skal falle.
Forwards og futures er en avtale mellom to parter om å kjøpe eller
selge underliggende verdipapir på et fremtidig tidspunkt. Når avtalen
inngås, dvs. på kjøps-, eller salgstidspunktet, vil verken kjøperen betale
eller selgeren motta penger for terminen. Begge parter må derimot
stille sikkerhet for sine forpliktelser. Sikkerheten må stilles helt til
terminen bortfaller eller stenges (se eksempel i påfølgende avsnitt).
En av de åpenbare fordelene med å handle forwards og futures er
”gearingeffekten”, dvs. at investor oppnår samme avkastning som for
underliggende aksje med mindre investert kapital (beløpet som stilles
som sikkerhet). En annen fordel er at det er enklere å spekulere i
nedgang ved å selge forwards, i motsetning til å ”shorte”, eller selge,
aksjer man ikke eier. En siste fordel som må nevnes er muligheten til å
”kjøpe” eller ”selge” markedet som helhet ved å handle i futures. Dette
er definitivt et enklere alternativ enn å kjøpe eller selge de
underliggende aksjene som inngår i OBX-indeksen, og derved på en
enklere måte å kunne spekulere i markedet som helhet.

Hva er Forwards og Futures?

Anta at OBX-futures med bortfall om 2 måneder noteres til 700.
En investor forventer at aksjemarkedet generelt skal stige, hvilket
innebærer at også OBX-futuren vil stige. Han kjøper derfor én
OBX-future. Ved å gjøre dette har han forpliktet seg til, på et
fremtidig tidspunkt, å betale kurs 700 for den underliggende OBXindeksen.
Verdien av futuren på kjøpstidspunktet er kr 70.000, dvs.
kurs 700 multiplisert med en multiplikator på 100. Dersom
investoren får rett og OBX-futuren stiger til 720, kan han realisere
en gevinst på kr 2.000 ved å selge futuren i markedet, dvs. (720-
700)*100. Selgeren av futuren har tapt det tilsvarende beløpet.
Dersom investoren tror at markedet vil falle, kan han selge futures. Ved
et fall vil disse bli mindre verdt og han kan dermed realisere en gevinst
ved å kjøpe dem tilbake til en lavere kurs.
Anta at en investor selger én future til kurs 700 fordi han tror at
aksjemarkedet skal falle. Han får rett og to uker senere står OBXfuturen
i 680. Ved å kjøpe tilbake futuren på 680 vil han stenge sin
posisjon og dermed realisere en gevinst på kr 2.000, dvs. (700-
680)*100. Kjøperen av futuren har tapt det tilsvarende beløpet.
Det er viktig å merke seg at både kjøper og selger av futures, når som
helst i futurens løpetid, kan stenge sin posisjon ved å selge eller kjøpe
tilbake futuren i markedet for å ta gevinst eller begrense tap. Dersom
investoren ønsker det, kan han også beholde futuren helt frem til
bortfall.

HVA KOSTER DET Å HANDLE FORWARDS OG FUTURES?

PRISING

Beregning av den teoretiske prisen for forward- og futureskontrakter er
identisk. Den teoretiske prisen fremkommer ved å justere verdien på
underliggende for et rente- og utbytteelement i kontraktens løpetid.
Når man beregner den teoretiske prisen på OBX-futures tar man
utgangspunkt i verdien på OBX-indeksen. Dersom det vil forekomme
utbytteutbetaling på noen av aksjene inkludert i OBX-indeksen i
futurekontraktens løpetid, må det beregnes et estimat for verdifallet
dette vil få for OBX-indeksen. Nåverdien av det estimerte verdifallet
trekkes dermed fra OBX-verdien. Til den justerte OBX-verdien legges
det så til et rentetillegg som representerer kontraktens løpetid. Jo
lenger løpetid kontrakten har, desto høyere vil rentetillegget bli. Det tas
utgangspunkt i den risikofrie renten som tilbys i markedet. Ofte er dette
renten på statssertifikater med samme løpetid som futuren. På
bortfallsdagen vil verdien av futuren være lik den volumveide
OBX-indeksens verdi, fordi rentetillegget vil være lik null.

Vi ønsker å beregne teoretisk OBX-futures pris (fair value) i en
periode der det ikke utbetales utbytte. Anta at OBX-indeksen står i
600, den risikofrie renten er på 6 % pr år, og futuren har 3
måneders gjenværende løpetid. Den teoretiske prisen blir da:
600*(1+0,06*3/12)=609.
Selv om den teoretiske prisen i eksemplet over er beregnet til 609, betyr
det ikke at futureskontrakten nødvendigvis blir handlet til denne prisen i
markedet. Tilbud og etterspørsel vil ha stor innflytelse på prisene.
Dersom investorene tror på en oppgang, vil mange kjøpe futures.
Resultatet blir da at futuren blir priset høyere enn den teoretisk skulle
ha vært. Det omvendte skjer dersom markedet er negativt og de fleste
investorene selger futures. Markedsprisen på futuren vil da kunne
bevege seg under den teoretiske, og til og med under verdien på OBXindeksen.
Man sier da at futuren selges med rabatt, noe som er et
åpenbart negativt signal fra investorene. Prisen på futuren gir således
en indikasjon på investorenes kortsiktige forventninger til markedet.
Anta at vi kjøper en forwardkontrakt på Norsk Hydro som løper
over en periode hvor utbytteutbetaling finner sted. Kursen på
Hydro er 400, den effektive renten er 10 % pr år, utbytte er 7
kroner og utbetales om 1 måned. Forwardkontrakten har en
gjenværende løpetid på 2 måneder. Den teoretiske forwardprisen
til Hydro blir da: (400-6,94)*(1+0,10*2/12)=399,61 (der nåverdien til
utbyttet på 7 kroner om 1 måned er 6,94).
AVGIFTER
Ved handel med forwards og futures påløper transaksjonskostnader når
man kjøper, selger og stenger sine posisjoner. Kurtasjen vil normalt
dekke avgifter til Oslo Børs, NOS og megleren. Til enhver tid gjeldende
handels- og clearingavgifter finnes på www.oslobors.no under
derivatregelverket, mens megler må kontaktes for til enhver tid
gjeldende meglerhonorar.
SIKKERHET VED HANDEL MED FORWARDS OG FUTURES
Når man inngår en futures- eller forwardavtale forplikter man seg til å
kjøpe eller selge underliggende verdipapir. Således betaler du ingenting
på tidspunktet du inngår avtalen. Derimot må begge partene stille
sikkerhet for sine forpliktelser. Sikkerhetskravet blir beregnet av NOS,
ved bruk av marginberegningssystemet Oslo SPAN 1).
Oslo SPAN står for “Standard Portfolio Analysis of Risk” og er et
risikobasert marginberegningssystem. Dette innebærer at systemet
evaluerer den totale risikoen for en sammensatt portefølje av opsjoner,
forwards, futures og underliggende verdipapirer og beregner på
bakgrunn av dette krav til marginer. Systemet behandler forwards,
futures og opsjoner i sammenheng, samtidig som det tar hensyn til
opsjonens unike karakteristikk. Teorien bak SPAN baseres på at
clearinghuset krever et minimum av sikkerheter som skal dekke det
1) SPAN er et registrert varemerke for Chicago Mercantile Exchange som her brukes i
henhold til lisens. Chicago Mercantile Exchange tar intet ansvar i forbindelse med bruk av
SPAN av noen fysiske eller juridiske person.
maksimale endags tapspotensial som realistisk kan oppstå for
porteføljen. De instrumentene som er aktuelle for marginberegning
gjennom Oslo SPAN er:
– Standardiserte derivater
– OTC-derivater
– Verdipapirlån
– Aksjer og obligasjoner som sikkerhet og deler av strategier
NOS vil til enhver tid overvåke markedet og sørge for at investoren
gjennom sin megler overholder marginkravene. For ytterligere
informasjon om Oslo SPAN ta kontakt med NOS, eller besøk NOS’
internettside www.nos.no.

MARKEDSOPPGJØRET

Forskjellen mellom forwards og futures finnes i oppgjørsformen.
Forwards er den enkleste form for terminkontrakt der oppgjøret finner
sted på kontraktens bortfallsdag. For futureskontrakter foretas det et
såkalt daglig markedsoppgjør mellom kjøper og selger på bakgrunn av
endringer i sluttkursene fra dagen før. Det vil si at det på slutten av hver
handelsdag overføres penger mellom kjøper og selger av futures
ettersom man har tjent eller tapt.
Anta at investor i dag kjøper en OBX-future til kurs 600. Han må
da stille sikkerhet i henhold til regler beskrevet i foregående
avsnitt. Sikkerhetene plasseres på investorens VPS-konto og en
såkalt depotkonto. Depotkontoen er en rentebærende bankkonto,
som i likhet med VPS-kontoen er pantsatt til fordel for NOS.
Ved handelens slutt samme dag har OBX-futuren steget fra 600 til
610. For investoren tilsvarer hvert punkt kr 100 pr future. Siden
han har kjøpt en future som har steget 10 punkter, har han tjent
kr 1.000. Beløpet vil automatisk bli overført til investorens
depotkonto.
Andre dag stiger futuren ytterligere til 615, og investoren får
overført nye kr 500 som er differansen mellom dagens og
gårsdagens sluttkurs. Han øker dermed sin depotkonto med
ytterligere kr 500.
Tredje dag vender markedet. Futuren faller tilbake til 595, og det
blir trukket kr 2.000 fra kontoen. Saldoen på depotkontoen vil nå
være redusert med kr 2.000. Slik vil de daglige
kontantoverføringene mellom kjøper og selger av futuren fortsette
helt frem til investoren selger futures eller den bortfaller.
I løpet av fjerde dag stenger investoren sin posisjon ved å selge
futuren i markedet til kurs 610. Det blir da automatisk overført kr
1.500 til hans konto. Dette vil netto være kr 1.000 mer enn han
satte inn 5 dager tidligere. Nettogevinsten vil altså bli forskjellen
mellom salgskursen 610 og kjøpskursen 600 multiplisert med
100. Gevinst eller tap blir realisert daglig gjennom
markedsoppgjøret og ved stengning vil markedsoppgjørene
opphøre sammen med forpliktelsene ved futuresavtalen.

En opsjon kan kort defineres som en rett til å kjøpe eller selge noe til
en fastsatt pris innen eller på et bestemt tidspunkt i fremtiden.
Man kan både kjøpe og utstede (eller selge) opsjoner. Kjøperen betaler
for retten til å benytte seg av opsjonen, mens utstederen mottar penger
for å forplikte seg til å innfri opsjonen dersom kjøperen ønsker å
benytte seg av den.
På Oslo Børs handles det opsjoner på aksjer, dette er aksjeopsjoner.
Opsjoner som gir retten til å kjøpe aksjer, kalles CALLer (eller
KJØPSopsjoner), og opsjoner som gir retten til å selge aksjer, kalles
PUTer (eller SALGSopsjoner).
Det handles også CALLer og PUTer på aksjeindeksen OBX, dette er
såkalte indeksopsjoner. OBX-indeksen er sammensatt av de 25 mest
omsatte aksjene på Oslo Børs, og vil i stor grad følge bevegelsene til
aksjemarkedet generelt eller den såkalte hovedindeksen, OSEBX.
OBX-indeksen kan ikke kjøpes og selges på samme måten som aksjer,
og opsjoner på indeksen gir derfor rett til et kontantoppgjør avregnet
som om du hadde kjøpt eller solgt indeksen. Denne brosjyren vil
hovedsakelig fokusere på aksjeopsjoner.

GENERELT OM OPSJONER

STANDARDISERING

Et fungerende opsjonsmarked krever at opsjonene har standardiserte
vilkår. Det betyr at alle opsjoner i en opsjonsserie har de samme
vilkårene, slik at investorene alltid vet eksakt hvilke rettigheter og
plikter som følger med opsjonene. Standardiseringen gjør det mulig å
prise opsjonene i et opsjonsmarked slik at de kan være gjenstand for
løpende handel. Vilkårene bestemmer følgende:
Underliggende
Den aksje eller aksjeindeks opsjonen gjelder. Hver opsjon, eller
opsjonskontrakt, gjelder normalt 100 underliggende enheter.
Aksjederivater handles i blokker på 10 kontrakter, mens det i indeksderivatene
kan handles en enkelt kontrakt. En investor som kjøper 10
CALLer til kr 6 pr aksje, må betale totalt kr 6.000, dvs. 10 opsjoner x 100
underliggende aksjer x kr 6.
Innløsningskursen
Den kursen kjøperen av opsjonen har rett til å kjøpe eller selge de
underliggende aksjene til. Innløsningskursene er bestemt på forhånd
med intervaller på omtrent 10 %.
Bortfall
Tidspunktet hvor rettighetene og pliktene ved opsjonen ikke lenger
gjelder. Aksjeopsjoner noteres normalt hver 3. måned og handles da
med maksimalt 6 måneders løpetid, mens indeksopsjoner noteres hver
måned og handles da med maksimalt 3 måneders løpetid (løpetid er
tidsperioden frem til opsjonens bortfallsdag). Bortfallsdagen er normalt
3. torsdag i bortfallsmåneden.

HVORDAN REALISERE GEVINST ELLER TAP PÅ OPSJONER?

Gevinst eller tap på opsjoner kan realiseres ved innløsning, stengning
eller bortfall.
Innløsning
Innløsning kan kun foretas av den som kjøper opsjoner. Kjøperen benytter
seg da av sin rett til å kjøpe aksjer (CALL) eller selge aksjer (PUT). For
aksjeopsjoner kan innløsning skje når som helst i opsjonens løpetid,
men er vanligst på eller umiddelbart før opsjonens bortfallsdag.
Innløsning kan kun skje på kjøperens initiativ. Dersom en utsteder blir
innløst, vil pliktene ved opsjonen bortfalle etter at de er utført.
Stengning
Både kjøper og utsteder av opsjoner kan når som helst i løpetiden realisere
gevinst eller tap ved å stenge opsjonen. Dette gjøres ved at kjøperen av en
opsjon selger den i opsjonsmarkedet, eller at utstederen kjøper
opsjonen tilbake i markedet. Dette er den vanligste og enkleste måten å
realisere gevinst eller tap på.
Bortfall
Aksjeopsjoner kan innløses hver dag t.o.m. bortfallsdagen.
Indeksopsjoner vil kun bli innløst automatisk på bortfallsdagen (dersom
de har verdi). Kjøperens rettigheter faller da bort og utstederen er ikke
lenger forpliktet i henhold til opsjonen.

CALL (KJØPSOPSJON)

KJØP AV CALL

CALL-opsjoner på aksjer gir kjøperen retten til å kjøpe de underliggende
aksjene til avtalt innløsningskurs frem t.o.m. bortfallsdagen.
Dersom en investor tror at kursen på den underliggende aksjen skal stige i
løpet av nærmeste fremtid, kan han kjøpe CALLer. Stiger aksjen som
antatt, vil han kunne kjøpe aksjen billigere via opsjonsmarkedet enn i
aksjemarkedet. Dette kan han gjøre ved å innløse opsjonene. Han
krever da gjennom sin megler å få kjøpe de underliggende aksjene til
innløsningskursen som da vil være lavere enn aksjekursen. Gevinsten
realiseres ved å selge aksjene med en gang i aksjemarkedet til en
høyere kurs.
Den vanligste og mest effektive måten å realisere opsjonsgevinsten på
er allikevel å selge opsjonene i opsjonsmarkedet. Premien, dvs kursen,
på CALLene vil nemlig endre seg i samme retning som den underliggende
aksjekursen. Dersom aksjekursen stiger, vil også CALLene stige i verdi,
og investoren vil dermed kunne selge CALLene til en høyere kurs enn
han betalte.
Går det gal vei og aksjen faller, er det potensielle tapet begrenset til
investeringen, dvs. opsjonspremien. Derimot trenger ikke investoren
vente til CALLen blir verdiløs. Skjønner han at det bærer galt avsted,
kan han minimere tapet ved å selge opsjonen i opsjonsmarkedet før den
mister all verdi.

I noen tilfeller er det være vanskelig å finne en investor med motsatt
markedstro som er villig til å utstede (kjøpe) de opsjonene en annen
investor ønsker å kjøpe (utstede). Market makere i derivatmarkedet
(som gjerne handler ut fra andre motiver enn det en investor antas ha i
eksemplene i denne brosjyren) går da gjerne inn å kjøper eller utsteder
de opsjonene investorene ønsker. Market makernes funksjon er kort
beskrevet i et senere avsnitt.

UTSTEDELSE AV CALL

Utstederen av CALL-opsjoner på aksjer er forpliktet til å selge de
underliggende aksjene til innløsningskursen innen eller på
bortfallsdagen dersom kjøperen benytter seg av opsjonen.
Den som utsteder eller selger CALLer tror at aksjekursen skal falle svakt
eller holde seg på samme nivå ut opsjonens løpetid. Ved å utstede en
CALL mottar investoren opsjonspremien og oppnår dermed muligheten
til avkastning i et stille eller fallende marked. Utstederen har derimot
plikt til å oppfylle vilkårene ved opsjonen dersom opsjonen blir innløst
av kjøperen. Dvs. at dersom opsjonene blir innløst, må utstederen selge
de underliggende aksjene til innløsningskursen. Hvis investoren ikke
eier aksjene, må de først kjøpes i aksjemarkedet og så selges til
innløsningskursen.
Tapet som kan oppstå for utstederen er tilnærmet ubegrenset, fordi
aksjen teoretisk sett kan stige uendelig høyt. På grunn av denne
risikoen, er en utsteder nødt til å stille sikkerhet for sine forpliktelser
slik at avtalen er sikret oppfyllelse. Utstederen har dog alltid mulighet
til å stenge sin posisjon ved å kjøpe tilbake opsjonen i markedet før
tapet blir for stort.
Avkastningskurven til en utstedt CALL er et eksakt speilbilde av en
kjøpt CALL. En investor som eier 1000 ABC-aksjer, tror at aksjen
vil stå stille eller falle litt fra dagens kurs på kr 70. Han utsteder
derfor 10 ABC70CALL, dvs. CALLer med innløsningkurs 70, og
forplikter seg dermed til å selge 1000 ABC-aksjer til kr 70 dersom
opsjonene blir innløst. For dette mottar han opsjonspremien på kr
4 pr aksje eller totalt kr 4.000.
Dersom kursen på ABC-aksjen er under 70 på bortfallsdagen vil
ikke opsjonene bli innløst, fordi aksjene kan kjøpes billigere i
aksjemarkedet. Opsjonene vil da bortfalle verdiløse og utstederen
får beholde den mottatte opsjonspremien på kr 4.000.
På aksjekurser over 70 vil opsjonene bli innløst og utstederen må
selge aksjene sine til kr 70. På aksjekurser mellom 70 og 74, vil
utstederen fremdeles beholde deler av opsjonspremien og vil
således ikke tape penger selv om han blir innløst.
På aksjekurser over 74 vil han tape på sin investering, fordi aksjene
er mer verdt i aksjemarkedet enn det han må selge dem for.

Tapet blir da forskjellen mellom aksjenes kjøps- og salgskurs
fratrukket den mottatte opsjonspremien. Tapet som potensielt kan
oppstå, er ubegrenset.
Investoren kan realisere gevinst eller tap før bortfall hvis han er
usikker på utviklingen og derfor ønsker å bli kvitt forpliktelsene
knyttet til opsjonene. Hvis ABC-aksjen én uke etter utstedelsen av
opsjonene står i kr 75, vil premien på hver CALL ha steget til
omtrent kr 7. Han aner at den underliggende aksjen kan stige
enda mer og vil derfor realisere tapet før det blir større.
Investoren kjøper da tilbake opsjonene i markedet til kr 7 pr aksje
og realiserer dermed et tap på kr 3.000, dvs. den mottatte
opsjonspremien på kr 4.000 fratrukket utlegget på kr 7.000 for å
kjøpe opsjonene tilbake.

PUT (SALGSOPSJON)

KJØP AV PUT

PUT-opsjoner gir kjøperen rett til å selge de underliggende aksjene til
innløsningskursen innen eller på bortfallsdagen.
Dersom en investor tror at aksjen skal falle i nærmeste fremtid, kan han
kjøpe PUTer. Faller aksjen som antatt, vil han kunne selge aksjen dyrere
via opsjonsmarkedet enn i aksjemarkedet. Dette kan han gjøre ved å
innløse opsjonene. Han krever da gjennom sin megler å få selge de
underliggende aksjene til innløsningskursen, som på det tidspunktet vil
være høyere enn markedskursen. Dersom han ikke allerede eier
aksjene, kan han realisere gevinsten ved å kjøpe aksjene i
aksjemarkedet for så straks å selge dem til den høyere
innløsningskursen.
Imidlertid vil investoren som regel realisere gevinsten ved å selge
PUTen i opsjonsmarkedet til en høyere kurs enn den han betalte.
Premien på PUTen vil nemlig endre seg i motsatt retning av den
underliggende aksjekursen. Faller aksjen, stiger PUTen i verdi og
omvendt.
Det potensielle tapet ved kjøp av PUTer er også begrenset til
opsjonspremien. Derimot kan investoren selge PUTen i
opsjonsmarkedet før opsjonen blir verdiløs. Han kan dermed realisere
tapet før det blir for stort.

UTSTEDELSE AV PUT

Utstederen av PUT-opsjoner på aksjer er forpliktet til å kjøpe de
underliggende aksjene til innløsningskursen innen eller på
bortfallsdagen, dersom kjøperen benytter seg av opsjonen.
Utstederen av PUTer tror at aksjekursen skal stige svakt eller holde seg på
samme nivå ut opsjonens løpetid. Ved å utstede en PUT mottar investoren
en opsjonspremie og oppnår dermed muligheten til avkastning i et stille
eller stigende marked. Til gjengjeld har utstederen plikt til å kjøpe de
underliggende aksjene til innløsningskursen dersom PUTen skulle bli
innløst. Hvis PUTen ikke blir innløst, vil den bortfalle verdiløs og
utstederen beholder dermed opsjonspremien.
Det maksimale tapet utstederen risikerer oppstår dersom aksjen faller
så mye at den blir verdiløs. Han er da forpliktet til kjøpe aksjer som i
realiteten er verdiløse og tapet avhenger dermed av størrelsen på
innløsningskursen. Utstederen kan derimot stenge posisjonen ved å
kjøpe tilbake opsjonen i opsjonsmarkedet før tapet blir for stort.
Avkastningskurven til en utstedt PUT er et eksakt speilbilde av en
kjøpt PUT. En investor som tror at aksjen vil stå stille eller stige
litt fra dagens kurs på kr 70, utsteder 10 ABC70PUT, dvs. PUTer
med innløsningskurs 70. Han forplikter seg dermed til å kjøpe
1000 ABC-aksjer til kr 70 dersom opsjonene blir innløst. For dette
mottar han opsjonspremien på kr 3 pr aksje eller totalt kr 3.000.
Dersom kursen på ABC-aksjen er over 70 på bortfallsdagen vil
ikke opsjonene bli innløst, fordi kjøperen av PUTene kan selge
aksjene dyrere i aksjemarkedet. Utstederen får dermed beholde
den mottatte opsjonspremien på kr 3.000.
På aksjekurser under 70 vil PUTene bli innløst. Mellom 67 og 70 vil
utstederen måtte kjøpe aksjene dyrere enn i aksjemarkedet, men
på grunn av den mottatte opsjonspremien vil kun gevinsten bli
redusert. Tap vil først oppstå på aksjekurser under 67.
Dersom den underliggende aksjen mot utstederens formodning
faller til kr 60 to uker etter at PUTene ble utstedt, kan investoren
velge å realisere tapet for å avverge at det blir større. Premien på
PUTene vil da ha steget til omtrent kr 10. Ved å kjøpe tilbake
PUTene i opsjonsmarkedet, vil utstederen realisere et tap på kr 7
pr aksje eller totalt kr 7.000. Dette fremkommer ved å ta den
mottatte opsjonspremien på kr 3.000 fratrukket utlegget på kr
10.000 for å kjøpe tilbake opsjonen.

OPSJONSPREMIEN

Opsjonens verdi er til enhver tid lik kursen på opsjonen i opsjonsmarkedet.
Kursen på opsjonen, dvs. opsjonspremien, består av to deler; realverdi
og tidsverdi.
Opsjonens realverdi bestemmes av forskjellen mellom innløsningskursen
og aksjekursen. Realverdien er opsjonens indre verdi og er minsteprisen
en investor må betale for opsjonen. For en CALL er realverdien til enhver
tid lik aksjekursen minus innløsningskursen, mens realverdien for en PUT
er innløsningskursen minus aksjekursen. Fordi opsjonen enten har verdi
eller er verdiløs, kan realverdien aldri bli negativ. Dersom opsjonen har
verdi på bortfallsdagen, er dette kun realverdi.
Aksjekursen på den underliggende aksjen er 80 på et gitt
tidspunkt. For en CALL med innløsningskurs 70, er realverdien kr
10. CALLen vil da koste minimum kr 10. For en tilsvarende PUT
med innløsningskurs 70 er realverdien lik null fordi den aldri kan
være negativ.
Opsjonens tidsverdi er opsjonsverdien utover realverdien, dvs. forskjellen
mellom realverdi og opsjonens markedskurs. Denne verdien reflekterer
markedets prising av investorens sjanser til å tjene penger på opsjonen
innen bortfall. Tidsverdien er størst i begynnelsen og reduseres mer og
mer ettersom bortfall nærmer seg. Fallet i tidsverdien akselererer når
det er kort tid igjen av løpetiden og på bortfallsdagen er den lik null. Hvis
opsjonen da har verdi, er dette kun realverdi.
I aksjemarkedet står ABC-aksjen i 70. CALLer på ABC-aksjen med
innløsningskurs 60 og med bortfall om 3 måneder er priset til kr
15. Realverdien er da kr 10, mens tidsverdien er kr 5. CALLer med
innløsningskurs 80 koster på samme tidspunkt kr 2,50. Fordi
denne opsjonen ikke har noe realverdi, reflekterer premien kun
tidsverdien.

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPSJONSPREMIEN

Som i alle andre markeder har tilbud og etterspørsel stor betydning for
opsjonsprisingen. Dersom et selskap gjør det dårlig og mange av den
grunn tror at aksjen vil falle i verdi, vil opsjonsinvestorene kjøpe PUTer
eller utstede CALLer. Resultatet blir at prisen på PUTene presses opp,
mens CALLene faller i verdi. Det samme vil skje hvis alle tror det
motsatte vil skje, nemlig at aksjen vil stige. Da vil prisen på CALLene
presses opp, mens PUTene vil bli billigere. Opsjonenes implisitte
volatilitet (som omtales i senere avsnitt) vil gi et inntrykk av forholdet
mellom tilbud og etterspørsel.

Aksjekursen

Opsjonens realverdi bestemmes av forskjellen mellom innløsningskursen
og aksjekursen. Realverdien, og dermed opsjonspremien,
påvirkes derfor av bevegelser i aksjekursen.
Innløsningskursen
På Oslo Børs noteres det både CALLer og PUTer med flere ulike
innløsningskurser. Valg av innløsningskurs avhenger blant annet av
investorens forventninger til aksjen og hvor mye han er villig til å investere.
Dersom investoren tror på oppgang, kan han kjøpe CALLer. Jo lavere
innløsningskurs han velger på CALLene, desto høyere er realverdien.
Følgelig er også opsjonspremien høyere. Opsjonspremien blir lavere jo
høyere innløsningskursen er. Fordelen ved å legge ut litt mer for en
lavere innløsningskurs, er at opsjonens verdi vil følge aksjekursen i
omtrent samme forhold. Dvs. at hvis aksjekursen stiger kr 1, så vil
prisen på opsjonen også stige med omtrent kr 1. Jo høyere
innløsningskurs, desto mindre er sammenhengen mellom bevegelser i
aksjekursen og opsjonspremien.
Det motsatte er tilfelle for PUTer. Jo høyere innløsningskurs, desto
dyrere har man rett til å selge de underliggende aksjene. PUTer med
høy innløsningskurs koster derfor mer og bevegelser i den
underliggende aksjekursen vil da avspeiles i opsjonspremien i omtrent
samme forhold. Faller aksjen, stiger verdien av PUTen omtrent
tilsvarende. Jo lavere innløsningskurs, desto mindre er sammenhengen
mellom bevegelser i aksjekursen og opsjonspremien.
Delta, som er et mål på opsjonens ”kursfølsomhet”, uttrykker hvor mye
opsjonskursen endrer seg når aksjekursen endrer seg med kr 1. For
CALLer varierer deltaverdien mellom 0 og 1, mens den for PUTer ligger
mellom -1 og 0. Har opsjonen en delta på 1 eller -1 og aksjekursen
endrer seg med kr 1, vil opsjonskursen endres med kr 1. Som en
tommelfingerregel kan man si at opsjoner med innløsningskurs omtrent
lik aksjekursen, eller såkalte at-the-money opsjoner, vil forandre seg ca
50 øre for hver krone aksjen endrer seg. Opsjoner med realverdi, eller
såkalte in-the-money opsjoner har høyere delta, mens opsjoner uten
realverdi, dvs. out-of-the-money opsjoner, har lavere delta.

Tid til bortfall

Opsjonspremien er høyere desto lenger tid det er til bortfall. Grunnen til
dette er at sjansene for at opsjonen skal gi gevinst, er større jo lenger
den varer.
Forventninger om kursbevegelser i underliggende
Opsjonene er dyrere, desto høyere forventningene er til svingninger,
eller volatilitet, i den underliggende aksjen. Grunnen til dette er at
sjansene er større for at opsjonen skal gi gevinst hvis aksjen svinger
mye.

AVGIFTER VED KJØP OG UTSTEDELSE AV OPSJONER

I tillegg til opsjonspremien, må investoren også betale avgifter ved hver
transaksjon. Avgiftene blir betalt samtidig med opsjonspremien og
fordeles så mellom Oslo Børs, NOS og megleren. Til enhver tid
gjeldende handels- og clearingavgifter finnes på www.oslobors.no
under derivatregelverket, mens megler må kontaktes for til enhver tid
gjeldende meglerhonorar.
SIKKERHET VED UTSTEDELSE AV OPSJONER
Dersom investoren utsteder opsjoner, vil han motta penger. Han
forplikter seg også til å oppfylle vilkårene ved opsjonene dersom
motparten ønsker å innløse. Clearingsentralen NOS garanterer for at
alle opsjonsavtaler blir oppfylt og krever at investoren stiller sikkerhet
for de forpliktelsene han har som utsteder. Sikkerhetsstillelsen kan
være i form av kontanter på en bankkonto, pantsatte aksjer,
statsobligasjoner, garantier og/eller derivater som er registrert på
investorens konto i VPS. NOS overvåker sikkerhetskravene og påser at
de er overholdt til enhver tid. Megleren vil holde opsjonsinvestoren
informert om sikkerhetskravet, og sørger for at utstederen oppfyller de
nødvendige sikkerhetskravene. Detaljerte regler for sikkerhetsstillelse
kan fås ved henvendelse til NOS.
KOMBINASJONER
Ved å kombinere forskjellige opsjoner kan en investor oppnå en
avkastning som svarer til hans forventninger og ønsket risikonivå.
Praktisk talt enhver forventning kan “oversettes” til en kombinasjon av
opsjoner og aksjer som gir investoren en positiv avkastning hvis
forventningen innfris. Disse kombinasjonene kan være mer eller mindre
kompliserte og omfattende. Imidlertid skiller enkelte kombinasjoner
seg ut som mer anvendbare og dermed mer populære enn andre. De
ulike kombinasjonene kan grovt sett inndeles ut fra motiver om
spekulasjon, sikring eller såkalt arbitrasje.

SPEKULASJON

Den enkleste måten å spekulere på er å kjøpe eller utstede opsjoner på
bakgrunn av forventninger til bevegelsene i den underliggende aksjen.
Utstedelse av opsjoner kan som tidligere indikert, være risikabelt fordi
det potensielle tapet er tilnærmet ubegrenset. Investoren kan imidlertid
begrense denne risikoen ved å kombinere kjøp og utstedelse av opsjoner.
Han kan dermed redusere sin risiko for tap, men må på den annen side
oppgi noe av den potensielle gevinsten. De mest aktuelle
kombinasjonene for spekulasjon med redusert risiko og begrenset
gevinstpotensialet er bullspread, bearspread, straddle og strangle.
BULLSPREAD
En bullspread gjøres dersom investor har tro på en begrenset oppgang i
den underliggende aksjen (“bull” symboliserer oppgang). Med “spread”
menes at investoren foretar samtidig kjøp og utstedelse av enten CALLereller
PUTer.
Dersom en investor tror at en aksje skal stige, kan han kjøpe en CALL.
Han tror derimot at stigningspotensialet er for begrenset til å forsvare
premieutlegget for en at-the-money CALL, dvs. hvor innløsningskursen
er tilnærmet lik aksjekursen. Han gjør derfor en bullspread. Dette
innebærer at han utsteder en CALL med høyere innløsningskurs enn
den CALLen han samtidig kjøper. Fordi den utstedte CALLen vil være
billigere, vil han fremdels ha et nettoutlegg. Investoren trenger ikke
stille sikkerhet for den utstedte CALLen, fordi den oppveies av den
kjøpte CALLen som har lavere innløsningskurs. Som det fremgår av
posisjonens avkastningskurve, vil en bullspread ha et begrenset
potensial både for gevinst og tap.
ABC-aksjen står i kr 92, og samtidig koster ABC90CALL og
ABC100CALL (CALLer på ABC-aksjen med innløsningskurs 90 og
100) med bortfall i desember henholdsvis kr 9 og kr 5. Fordi
investoren tror på en moderat oppgang i ABC-aksjen, gjør han en
bullspread, dvs. kjøper ABC90CALL og samtidig utsteder
ABC100CALL. Nettoutlegget blir kr 4 for denne bullspreaden.
Faller aksjen under kr 90, vil begge opsjonene bortfalle verdiløse.
Investoren har da tapt kr 9 på den kjøpte CALLen samtidig som
den utstedte CALLen ikke vil bli innløst av motparten. Han kan
dermed redusere sitt tap med den mottatte opsjonspremien på kr
5. Investorens maksimale nettotap vil bli det han betalte for
bullspreaden, dvs. kr 4 pr aksje, som er mindre enn om han kun
hadde kjøpt ABC90CALL.
På aksjekurser mellom 90 og 100, vil investoren innløse den
kjøpte CALLen og samtidig beholde den mottatte opsjonspremien
på den utstedte. Break even for hele posisjonen, dvs. den
aksjekursen hvor investoren verken tjener eller taper på
investeringen, oppstår ved en aksjekurs på 94. Tapet på den kjøpte
CALLen vil da oppveies av gevinsten på den utstedte.
Dersom ABC-kursen på bortfallsdagen er over 100, vil investoren
fremdeles innløse den kjøpte CALLen. Derimot vil den utstedte
CALLen bli innløst mot ham. Imidlertid vil gevinsten på ABC90CALL
være større enn tapet på den utstedte ABC100CALL. Nettogevinsten
vil dermed flate ut og bli den samme uansett hvor mye aksjen
stiger. Den maksimale gevinsten ved innløsning av begge opsjonene
vil være differansen mellom innløsningskursene fratrukket
nettoutlegget for kombinasjonen, dvs. kr 6 pr aksje (100-90-4).

Selvfølgelig kan investoren stenge kombinasjonen før bortfall for å
realisere tap eller gevinst. Kombinasjonen kan også justeres slik at
investorens posisjon svarer til nye forventninger om markedet. For en
mer grundig innføring i kombinasjoner og strategier henvises det til
spesialbrosjyren ”Strategier”, utgitt av Oslo Børs og NOS.
En bullspread kan også gjøres med PUTer. I likhet med en bullspread
med CALLer, innebærer en bullspread med PUTer utstedelse av en PUT
med høyere innløsningskurs enn den som kjøpes.
Avkastningskurven vil være identisk med en bullspread i CALLer.
Forskjellen er at med PUTer vil investoren motta penger, fordi den
utstedte PUTen er mer verdt enn den kjøpte. Investoren må derfor stille
sikkerhet for sine forpliktelser. Av den grunn gjøres ikke bullspreads
like ofte med PUTer som med CALLer.

BEARSPREAD

En bearspread gjøres dersom investoren har tro på en begrenset nedgang i
den underliggende aksjen (“bear” symboliserer nedgang).
Dersom en investor tror at en aksje skal falle, kan han kjøpe en PUT.
Denne vil som kjent stige i verdi hvis den underliggende aksjen faller.
Han tror derimot at fallpotensialet er for begrenset til å forsvare
premieutlegget for en at-the-money PUT, dvs. hvor innløsningskursen
er tilnærmet lik aksjekursen. Han gjør derfor en bearspread. Dette
innebærer at han utsteder en PUT med lavere innløsningskurs enn den
PUTen han samtidig kjøper. Fordi den utstedte PUTen vil være billigere,
vil han fremdeles ha et nettoutlegg. Hans tapspotensial blir dermed
mindre enn hvis han kun hadde kjøpt en PUT. Derimot vil også
gevinstpotensialet bli begrenset.
En bearspread kan også gjøres med CALLer. Investoren vil da på
samme måte utstede en CALL med lavere innløsningskurs enn den han
kjøper. Siden den utstedte CALLen vil være dyrere, mottar investoren
penger for bearspreaden og må således stille sikkerhet.
Ved å bruke samme eksemplet som for bullspreaden ovenfor, vil
det si at investoren utsteder den dyreste CALLen, ABC90CALL, og
kjøper ABC100CALL som er billigere. Han mottar dermed kr 4 pr
aksje, dvs. kr 9 for utstedelsen av ABC90CALL fratrukket utlegget
på kr 5 for ABC100CALL.
Hvis aksjen på bortfallsdagen er under kr 90, vil begge opsjonene
bortfalle verdiløse. Investoren har da tjent opsjonspremien på kr 9
for den utstedte CALLen. Derimot vil han ikke benytte seg av den
kjøpte CALLen og må derfor trekke fra den innbetalte premien på
kr 5. Investorens maksimale nettogevinst vil således bli det han
mottar for bearspreaden, dvs. kr 4 pr aksje, uansett hvor mye
ABC-aksjen skulle falle.

På aksjekurser mellom 90 og 100, vil den utstedte CALLen bli
innløst av motparten og den mottatte opsjonspremien vil dermed
bli redusert. Han vil ikke benytte seg av den kjøpte CALLen som vil
forfalle verdiløs. Gevinsten på den utstedte opsjonen må derfor
reduseres med den innbetalte premien på kr 5. Break even for
hele posisjonen, dvs. den aksjekursen hvor investoren verken
tjener eller taper på investeringen, oppstår ved en aksjekurs på
94. Tapet på den kjøpte CALLen vil da oppveies av gevinsten på
den utstedte.
Dersom ABC-kursen på bortfallsdagen er over 100, vil den
utstedte CALLen fremdeles bli innløst mot investoren. På den
annen side vil han innløse den kjøpte CALLen og således redusere
tapet. På aksjekurser over 100 vil han tape like mye på
ABC90CALL som han vil tjene på den utstedte ABC100CALL.
Nettotapet vil dermed flate ut og bli det samme uansett hvor mye
aksjen stiger. Det maksimale tapet vil være kr 6 pr aksje, dvs. den
mottatte premien fratrukket differansen mellom
innløsningskursene (4- (100-90)).
Som avkastningskurven viser, vil investoren begrense både sitt taps- og
gevinstpotensial på samme måte som med en bullspread, men med
eksakt motsatt fortegn. Dvs. at både gevinsten ved en nedgang og tapet
ved en oppgang, vil være begrenset. Man kan også si det slik at en
investor som “kjøper” en bullspread, “selger” en bearspread (og
omvendt). Gevinst- og tapsresonnementet for en bearspread slik det er
vist i avkastningstabellen til venstre, vil derfor bli nøyaktig det motsatte
av en bullspread.

STRADDLE OG STRANGLE

Bullspreads og bearspreads gir investorer muligheten til å dra nytte av
forventninger om at aksjekursen skal stige eller falle. Investorer kan
også gjøre kombinasjoner som reflekterer forventninger om at aksjen vil
ligge stille eller gjøre store kurshopp. Dermed trenger han ikke å ha
noen formening om retningen på den underliggende aksjens
kursbevegelser, men kun om størrelsen på bevegelsen.
Med straddles og strangles tjener kjøperen penger ved kursbevegelser
over en viss størrelse uansett retning. Selgeren tjener penger dersom
aksjen ikke beveger seg noe særlig fra dagens nivå.
Straddles og strangles er såkalte volatilitetskombinasjoner. Opsjonens
implisitte volatilitet, eller den forventede kursbevegelsen på den
underliggende aksjen slik den er reflektert i opsjonspremien, uttrykker noe
om prisnivået på opsjonen. Jo høyere volatilitet, desto større er den
forventede kursbevegelsen i den underliggende aksjen. Sjansene for at
aksjen skal svinge nok til at investoren tjener penger på opsjonen, er da
større. Opsjonen vil derfor være dyrere. Det motsatte er tilfelle ved lav
volatilitet. Opsjonen er da relativt sett billigere fordi man forventer
mindre svingninger i aksjen enn det volatiliteten på opsjonene tilsier.
Investorene vil derfor vurdere å selge straddles og strangles når
opsjonene er dyre, dvs. har høy volatilitet, og kjøpe disse når opsjonene
er billigere, dvs. ved lav volatilitet. Ved å kjøpe billig og selge dyrt kan
investoren tjene penger på forventninger om volatilitet. Investorer bør
derfor sette seg inn i volatilitetsbegrepet før de vurderer å gjøre disse
kombinasjonene.

KJØPT STRADDLE

Kjøpe CALL og samtidig kjøpe PUT med samme innløsningskurs og
bortfallsdag.
En investor som tror at volatiliteten på opsjonene skal stige og at aksjen
skal bevege seg mye innen kort tid uten å ha noen formening om
retningen på kursbevegelsen, kan kjøpe en straddle. En straddle settes
sammen ved å kjøpe en CALL og en PUT med samme innløsningskurs
og bortfallsdato. Det maksimale tapspotensialet tilsvarer summen av
den innbetalte opsjonspremien for de to opsjonene og vil oppstå dersom
den underliggende aksjen ligger stille frem til bortfall. Enhver bevegelse
i aksjekursen medfører at investor vil tjene på den ene opsjonen og tape
på den andre. Ved aksjebevegelser opp eller ned over en viss størrelse
vil imidlertid gevinsten på den ene opsjonen være større enn tapet på
den andre, dvs. den betalte premien, slik at man oppnår en nettogevinst.
En investor som tror at volatiliteten på ABC-opsjonene skal stige
og at ABC-aksjen innen kort tid skal bevege seg kraftig opp eller
ned fra dagens kurs på 92, kjøper en straddle. Han foretar da
samtidig kjøp av CALLen ABC90CALL og PUTen ABC90PUT med
bortfall om tre måneder for henholdsvis kr 10 og kr 7, dvs. totalt
kr 17 pr aksje.
Som avkastningskurven viser, vil gevinsten på strategien bli større
desto større utslagene er i aksjekursen, mens det maksimale
potensielle tapet er begrenset til den samlede opsjonspremien på
kr 17. Som det fremgår av avkastningskurven tjener investoren
penger dersom ABC-aksjen beveger seg under 73, dvs.
innløsningskurs 90 fratrukket opsjonspremien på 17, eller hvis
aksjen stiger over 107, dvs. innløsningskursen 90 pluss
opsjonspremien på 17. Gevinsten er ubegrenset i begge retninger.
Break even for kombinasjonen oppstår ved aksjekurser på 73 og
107. Hvis aksjekursen ender i dette intervallet, vil investoren tape
penger. Det maksimale tapet på kr 17 pr aksje oppstår ved en
aksjekurs på 90.

UTSTEDT STRADDLE

Utstede CALL og samtidig utstede PUT med samme innløsningskurs
og bortfallsdag.
Investoren som selger en straddle, forventer at aksjen vil ligge stille på
dagens nivå. I tillegg anser han volatiliteten på opsjonene for å være
høy, dvs. at opsjonene er priset for høyt i forhold til de kursbevegelser
han forventer i aksjen. Han har større tro på at aksjekursen vil holde
seg innenfor intervallet 73 og 107 i den aktuelle perioden i foregående
eksempel.

Investoren utsteder ABC90CALL og ABC90PUT med bortfall om
tre måneder og mottar totalt kr 17 pr aksje. Avkastningen finner
man ved å forandre alle fortegnene i avkastningstabellen ovenfor.
Avkastningskurven som er et eksakt speilbilde av kjøperens
posisjon, viser at utstederen av straddlen vil tjene penger ved
aksjekurser mellom 73 og 107, dvs. innløsningskursen 90
pluss/minus den mottatte opsjonspremien på kr 17. Hans
maksimale gevinst oppstår ved en aksjekurs på 90 hvor investoren
får beholde hele den mottatte opsjonspremien på kr 17. Imidlertid
er hans potensielle tap tilnærmet ubegrenset i begge retninger.

KJØPT STRANGLE

Kjøpe CALL og kjøpe PUT med samme bortfallsdag, men med

forskjellig innløsningskurs.
Hvis en investor forventer store kursbevegelser i aksjen og stigende
volatilitet på opsjonene, men ønsker å redusere sitt maksimale
tapspotensial i forhold til det å kjøpe en straddle som ovenfor, kan han i
stedet kjøpe en strangle. I likhet med en straddle, settes en strangle
sammen ved at investoren kjøper en CALL og en PUT med samme
bortfallsdag. Den eneste forskjellen er at CALLen har en høyere
innløsningskurs enn PUTen. Fordi en CALL med høyere innløsningskurs
er billigere, vil det totale utlegget for opsjonene og dermed det
maksimale tapet som kan oppstå, bli lavere enn for en straddle.
Gevinstmulighetene er fremdeles ubegrenset i begge retninger.
En investor tror at volatiliteten på opsjonene vil stige og at ABCaksjen
skal bevege seg kraftig enten opp eller ned fra dagens kurs
92. Han er derimot ikke villig til å ta for stor risiko og kjøper derfor
en strangle som krever et mindre utlegg enn en straddle. Han
kjøper ABC100CALL og ABC90PUT med samme bortfallsdag for
henholdsvis kr 4 og kr 7, dvs. et totalt utlegg på kr 11 pr aksje.
Gevinsten på strategien blir større, desto større utslag i
aksjekursen, mens det maksimale potensielle tapet er begrenset
til den samlede opsjonspremien på kr 11. Avkastningskurven viser
at investoren tjener penger dersom ABC-aksjen beveger seg
under 79, dvs. PUTens innløsningskurs 90 fratrukket den totale
opsjonspremien på 11, eller hvis aksjen stiger over 111, dvs.
CALLens innløsningskurs 100 pluss opsjonspremien på 11.
Gevinsten er ubegrenset i begge retninger. Break even for
kombinasjonen oppstår ved aksjekurser på 79 og 111. Hvis
aksjekursen ender i dette intervallet, vil investoren tape penger.
Det maksimale tapet på kr 11 oppstår ved aksjekurser mellom
90 og 100.

UTSTEDT STRANGLE

Utstede CALL og utstede PUT med samme bortfallsdag, men med
forskjellig innløsningskurs.
På samme måte som for en straddle, kan man utstede en strangle.
Investoren tror således at aksjen ikke vil endre seg så mye som
volatiliteten på opsjonene tilsier. Med samme forutsetninger som i
eksemplet ovenfor, er den maksimale gevinst ved å utstede en strangle kr
11, mens det potensielle tapet er ubegrenset. Avkastningen for utstederen
finner man ved å bytte fortegn i foregående avkastningstabell.
SIKRING OG AVKASTNING
Samspillet mellom aksjer og opsjoner er spesielt egnet til å begrense
investorens kursrisiko. Med opsjoner har aksjeinvestorer en unik
mulighet til å sikre sine aksjer mot verdifall eller øke avkastningen på
aksjene i stille perioder. De mest benyttede kombinasjonene i dette
henseende er “protective PUT” og “covered CALL”.
PROTECTIVE PUT
Kjøp av aksjer og samtidig kjøp av PUTer
En protective PUT (”beskyttende PUT”) er kjøp av PUTer når man
allerede eier (eller samtidig kjøper) de underliggende aksjene.
Investoren gjør en slik kombinasjon dersom han ønsker å beskytte seg
mot et kortsiktig fall i aksjekursen. På den måten vil investoren sikre en
minimumspris på aksjene sine samtidig som han ikke går glipp av
gevinstpotensialet ved en kursstigning på aksjen.
En investor som eier 1000 ABC-aksjer med kurs 90, mener det er
en fare for at kursen på ABC vil oppleve et midlertidig fall i den
nærmeste perioden. For å sikre seg mot et eventuelt verdifall,
kjøper han derfor 10 at-the-money PUTer på ABC-aksjen, dvs.
ABC90PUT, for kr 7 pr aksje, eller totalt kr 7.000.
Avkastningskurven viser at ved aksjekurser under 90 vil PUTene
stige i verdi, mens verdien av aksjene faller. Hans nettotap vil
derimot aldri bli større enn kr 7, dvs. det han betalte for PUTene,
fordi tapet på aksjene i det vesentlige oppveies av den økte verdien
på PUTene.
På aksjekurser over 90 vil investoren tape på PUTene som da ikke
vil ha noen verdi. Dette tapet vil derimot oppveies av aksjenes økte
verdi. Gevinsten reduseres derfor bare med opsjonspremien på kr
7 pr aksje og gevinstpotensialet vil således være ubegrenset.
Break even for posisjonen oppnås ved aksjekurs kr 97, dvs. når
gevinsten på aksjene oppveier utlegget til PUTene.
Ser man nærmere på avkastningskurven for totalposisjonen ser man at
den ligner på avkastningskurven for en kjøpt CALL. Faktisk er det slik at
ved å kjøpe en PUT når man eier de underliggende aksjene, kjøper man
egentlig en CALL. Denne såkalte syntetisk kjøpte CALLen er derfor det
samme som en protective PUT.

COVERED CALL

Kjøpe aksjer og samtidig utstede CALL.

En covered CALL (”dekket CALL”) er utstedelse av CALLer når man eier
(eller samtidig kjøper) de underliggende aksjene. Investoren vil gjøre
dette dersom han tror at aksjen skal stå stille eller stige svakt i den
nærmeste perioden. På den måten vil han kunne øke avkastningen på
sine aksjer i en stille periode. I tillegg til muligheten for økt avkastning
på aksjene, oppnår investoren også en viss sikring mot kursfall i aksjen.
En investor som eier 1000 ABC-aksjer, tror at ABC-aksjen skal
holde seg stabil eller stige svakt fra dagens kurs på kr 90 i den
nærmeste perioden. Han utsteder derfor 10 at-the-money CALLer
på ABCaksjen, dvs. ABC90CALL, og mottar kr 9 pr aksje, eller
totalt kr 9.000.
Avkastningskurven viser at på aksjekurser under 90 vil investoren
beholde den mottatte opsjonspremien for CALLer fordi de ikke vil
bli innløst. Derimot vil han tape på aksjene sine, men dette tapet
vil bli redusert av den mottatte opsjonspremien. Investoren vil ikke
få noe nettotap før aksjen faller under 81 som er break even for
kombinasjonen. Kombinasjonen vil derfor virke som en buffer mot
tap i et fallende marked.
På aksjekurser over 90 vil CALLen bli innløst, men tap vil ikke
oppstå før ved aksjekurser over 99, dvs. innløsningskursen pluss
opsjonspremien. Derimot vil han tjene på aksjene når kursen er
over 90. Gevinsten på aksjene vil oppveie tapet på CALLene slik at
nettogevinsten vil bli den mottatte opsjonspremien på kr 9 uansett
hvor mye aksjen stiger. Kombinasjonen er ikke så gunstig dersom
aksjekursen stiger over 99 fordi investoren da kunne tjent mer ved
kun å sitte med aksjene. Dersom han ikke hadde utstedt CALLene
og aksjekursen hadde steget til 110, ville han ha tjent kr 20 pr
aksje mot kr 9 i kombinasjonen. Investoren får altså ikke både i
pose og sekk ved å gjøre covered calls fordi den reduserte risikoen
motsvares av redusert gevinstpotensial.
Ved aksjekurser under kr 99 vil altså denne kombinasjonen være
bedre enn kun å sitte med aksjene. Avkastningen på
kombinasjonen vil være 10 % høyere enn på aksjene. Hvis
investoren gjør covered CALLs løpende over 1 år, vil avkastningen
på porteføljen sannsynligvis bli langt bedre enn hvis han ikke
utsteder CALLer.
Når man ser nærmere på avkastningskurven for totalposisjonen, ser
man at den ligner avkastningskurven for en utstedt PUT. Faktisk er det
tilfelle at en covered CALL tilsvarer en utstedt PUT. Denne såkalte
syntetisk utstedte PUTen er derfor det samme som en covered CALL.

COLLAR

Kjøp av PUT og utstedelse av CALL med lavere strike når man eier
aksjen.
En collar (eller bear collar) kan ses på som en kombinasjon av
protective PUT og covered CALL. Investoren gjør gjerne en collar når
han allerede eier aksjen og er redd for et fall på kort sikt. Han kjøper da
en PUT og utsteder samtidig en CALL med høyere strike, men med
samme bortfall. Vanligvis er også begge opsjonene out-of-the-money
opsjoner.
Den kjøpte PUTen sikrer investor en minimumspris på aksjen og den
utstedte CALLen finansierer (deler av) premien for den kjøpte PUTen.
Ved å utstede en høyere CALL gir derved investor fra seg noe av
gevinstpotensialet ved en kursstigning for å oppnå billigere forsikring
mot kursfall.
Som i foregående eksempel har vi en investor som eier 1000 ABCaksjer
på kurs 93 og frykter et midlertidig kursfall. Han kjøper
derfor 10 ABC90PUT for kr 7 pr aksje og selger 10 ABC100CALL
for kr 4 pr aksje for et totalt utlegg på kr 3000 ((7-4)*1000).
Avkastningskurven er lik som for en kjøpt bullspread (eller solgt
bearspread). For aksjekurser under 90 begrenses kurstapet på
aksjen av den kjøpte PUTen, mens for aksjekurser over 100
reduseres kursgevinsten på aksjen som en følge av den utstedte
CALLen. For aksjekurser mellom 90 og 100 vil også kursgevinsten
være noe redusert som en følge av kostnadene for collaren, og
avkastningskurven vil være som en aksje kjøpt på kr 96 (kr 93 for
aksjen + kr 3 i opsjonspremie).

SYNTETER OG ARBITRASJE

Arbitrasje innebærer at investoren oppnår en risikofri gevinst ved å
utnytte prisskjevheter på verdipapirer. Hvis ABC-aksjen er børsnotert
både i Oslo og London og investoren i en gitt situasjon kan kjøpe ABCaksjen
i Oslo og samtidig selge den til en høyere pris i London, kan han
oppnå en risikofri gevinst eller såkalt arbitrasje.
Mulighetene for arbitrasje kan imidlertid også forekomme mellom
opsjons-, og aksjemarkedet. I opsjonsmarkedet kan investorer nemlig
foreta såkalte syntetiske kjøp og salg av aksjer ved å kombinere CALL
og PUT. Disse ”syntetene” har samme avkastningskurve som en
tilsvarende aksje eller termin (som omtales nærmere i neste avsnitt).
Således kan aksjeeieren oppnå arbitrasje ved enten å kjøpe aksjen
syntetisk og samtidig selge aksjen (eller terminen) dyrere i
aksjemarkedet, eller ved å selge aksjen syntetisk og samtidig kjøpe
aksjen (terminen) billigere i aksjemarkedet.
Når man søker arbitrasjemuligheter er det også andre faktorer enn
bare derivatpremien som innvirker på arbitrasjemulighetene. Faktorer
som transaksjonskostnader, renter, sikkerhet som må stilles og utbytte
er blant de viktigste faktorene investor må sette seg inn i og forstå før
han vurderer abritrasjemuligheter i derivatmarkedet. Renter og det
beløpet som må stilles som sikkerhet kan spille en betydelig rolle ved
beregningen av verdien på både syntetiske aksjer og forwards/ futures. I
”utbytte-sesongen” kan det tilsynelatende ligge gode
aritrasjemuligheter i derivatmarkedet (uten at dette er tilfellet) og
investor bør derfor sette seg inn i hvordan utbytte innvirker på prisning
og en evt justering av derivatkontrakter (både opsjoner og forwards/
futures). Reglene for justeringer (og indeksberegning) finnes på
www.oslobors.no under derivatregelverket.
I dagens rasjonelle markeder er det sjelden det oppstår
arbitrasjemuligheter mellom aksje- og opsjonsmarkedet, og der det er
arbitrasjemuligheter er disse oftest kortvarig. Likevel kan en investering
i syntetiske aksjer være et greit alternativ til å investere i aksjen.
KJØP AV SYNTETISK AKSJE
Kjøpe CALL og samtidig utstede PUT med samme innløsningskurs og
bortfallsmåned
En aksje som kjøpes syntetisk i opsjonsmarkedet ved å kjøpe en CALL
og samtidig utstede en PUT med samme innløsningskurs og
bortfallsmåned, har samme avkastningskurve som en tilsvarende aksje
kjøpt i aksjemarkedet (eller en termin som omtales i neste avsnitt).
Fordelen er at investoren betaler langt mindre for den syntetiske aksjen,
men oppnår de samme avkastningsmulighetene. Rentefordelen ved å
investere et langt lavere beløp kan være stor i løpet av den aktuelle
perioden.
Anta at en investor er positiv til ABC-aksjen og ønsker å kjøpe
1000 aksjer til dagens kurs på kr 92. Gjennom sin megler får han
imidlertid vite at prisene i opsjonsmarkedet er gunstige for å kjøpe
ABC-aksjen syntetisk. Mer spesifikt så er CALLene relativt
“billige”, mens PUTene er relativt “dyre”. Han velger derfor å kjøpe
1000 ABC-aksjer syntetisk ved å kjøpe 10 ABC90CALL og samtidig
utstede 10 ABC90PUT for henholdsvis kr 10 og kr 8. Han betaler
netto kr 2 for posisjonen eller totalt kr 2.000 (2×10x100) og
kontrollerer dermed 1000 ABC-aksjer frem til bortfall om 3
måneder.
Dersom investoren hadde kjøpt 1000 ABC-aksjer i aksjemarkedet
til kr 92 pr aksje, måtte han ha betalt totalt kr 92.000. Ved å kjøpe
ABC-aksjen syntetisk betaler han kun kr 2.000. Hvis han setter
forskjellen, dvs. kr 90.000 inn på en høyrentekonto som gir 8 % i
året eller 2 % på 3 måneder, vil han oppnå en rentefordel på kr
1.800 (90.000*2 %). Dette må tas med i verdiberegningen av
kombinasjonen.
Den syntetiske posisjonen sikrer at investoren får kjøpt ABCaksjen
til kr 92 på bortfallsdagen forutsatt at de utstedte PUTene
ikke blir innløst av kjøperen før bortfall. Hvis ABC-aksjen på
bortfallsdagen er under kr 90, vil de utstedte PUTene bli innløst av
kjøperen. Investoren må da kjøpe ABC-aksjen til kr 90.
Den mottatte opsjonspremien på kr 8 vil han beholde, mens han
vil tape kr 10 på de kjøpte CALLene som han ikke vil innløse.
Netto har han således betalt kr 92 for ABC-aksjen.
Hvis ABC-aksjen er over kr 90 på bortfallsdagen, vil investoren
innløse CALLene og betale kr 90 for ABC-aksjene. For denne
retten har han betalt kr 10 slik at hans totale utlegg vil bli kr 100
pr aksje. Imidlertid vil ikke PUTene bli innløst på aksjekurser over
90. Han kan derfor beholde den mottatte opsjonspremien på kr 8
pr aksje slik at hans nettoutlegg vil bli kr 92 pr aksje (100-8).
Avkastningskurven for den syntetiske posisjonen vil være identisk
med avkastningskurven for en aksje som er kjøpt på kr 92. Hvis
kursen på ABC-aksjen på bortfallsdagen er kr 102 og investoren
hadde kjøpt aksjen, ville han ha tjent kr 10 pr aksje eller totalt kr
10.000. Dette tilsvarer en avkastning på 10,9 %. Den syntetiske
aksjen vil gi en tilsvarende gevinst. I tillegg kan investoren legge til
rentefordelen på kr 1.800 slik at den totale avkastningen vil bli kr
11.800 eller 12,8 %.

SALG AV SYNTETISK AKSJE

Utstede CALL og samtidig kjøpe PUT med samme innløsningskurs og
bortfallsmåned
Naturlig nok er en solgt syntetisk aksje det motsatte av en kjøpt og er
gunstig når CALLer er relativt “dyre”, mens PUTene er relativt “billige”.
Hvis investoren tror at en aksje skal falle, kan denne kombinasjonen
være et godt alternativ til kun å kjøpe PUTer fordi investoren finansierer
de kjøpte PUTene med opsjonspremien fra de utstedte CALLene.
Salg av syntetisk aksje kan også være et godt alternativ i tilfeller der
investor har tro på nedgang i aksjen og ønsker å ”shorte” aksjen, dvs.
selge en aksje han ikke eier. Ulempen er at tapspotensialet er
ubegrenset ved en stigning i den underliggende aksjen.
En investor som er sikker på at ABC-aksjen skal falle, selger ABCaksjen
syntetisk ved å kjøpe 10 ABC90PUT og samtidig utstede 10
ABC90CALL til henholdsvis kr 8 og kr 10. Kombinasjonen gir ham
således kr 2 pr aksje eller totalt kr 2.000. Han har dermed “solgt”
1000 ABC-aksjer til kr 92 pr aksje, dvs. innløsningskursen pluss
den mottatte opsjonspremien på kr 2 (10-8).
Den syntetiske kombinasjonen sikrer at investoren får solgt 1000
ABCaksjer til kr 92 på bortfallsdagen. Hvis ABC-aksjen på
bortfallsdagen er over kr 90, vil de utstedte CALLene bli innløst av
kjøperen. Investoren må da selge ABC-aksjen til kr 90. Den
mottatte opsjonspremien på kr 10 vil han beholde, mens han vil
tape kr 8 på de kjøpte PUTene som han ikke vil innløse. Netto har
han således solgt ABC-aksjen for kr 92.
Hvis ABC-aksjen er under kr 90 på bortfallsdagen, vil investoren
innløse PUTene og dermed selge ABC-aksjene for kr 90. For
denne retten har han betalt kr 8 og mottar således netto kr 82 pr
aksje. På kurser under 90 vil derimot CALLene ikke bli innløst, og
investoren vil beholde den mottatte opsjonspremien på kr 10. Han
vil dermed netto ha mottatt kr 92 pr aksje. Avkastningskurven for
totalposisjonen vil bli nøyaktig motsatt av avkastningskurven for
en aksje som er kjøpt på kr 92.
Hvis kursen på ABC-aksjen på bortfallsdagen er kr 82, vil den
solgte syntetiske aksjen gi investoren en gevinst på kr 10 pr aksje
eller totalt kr 10.000. Hvis han kun hadde kjøpt PUTene, hadde
han til sammenligning ikke oppnådd gevinst fordi opsjonspremien
ville veie opp for realverdien på kr 8 (90-82-8=0). Muligheten til å
ta gevinst ved å stenge posisjonen er imidlertid tilstede i hele
løpetiden.
Det kan også oppstå situasjoner i opsjonsmarkedet hvor investorer kan
oppnå arbitrasje ved å foreta samtidig kjøp og salg av syntetiske aksjer.
Dersom en aksje kjøpes syntetisk i en opsjonsserie og samtidig selges
dyrere i en annen, kan investoren oppnå en risikofri gevinst.

Når man investerer innenfor en gitt bransje, finnes det både “gode” og “dårlige” selskap.

* Det gode selskapet er typisk kjennetegnet ved å være veldrevet med en dyktig ledelse, som historisk har levert flott resultat. Forventningene til de framtidige prestasjonene er slik også i top.

* Det dårlige selskapet er derimot kjennetegnet ved dårlige resultat, kanskje en dårlig ledelse og viktigst av alt begrenset forventninger til framtiden.

Det er slik plass til markante forbedringer hos det dårlige selskapet, mens det hos det veldrevet selskapet er vanskelig å gjøre tingene mye bedre enn det, som i dag forventes.

Det “gode” selskapet er en “dårlig” aksje
Det er en utbredt misforståelse, at det “gode” selskapet også er en “god” aksje. Om en aksje viser seg å være en god eller dårlig investering avhenger naturligvis av den prisen man skal betale for den i dag, og hva man kan selge den for i fremtiden.

Da forventningene til det gode selskapet allerede er i top, betales også en høyere pris for dette selskapet, da de positive utsiktene allerede er avspeilt i kursen.

Da det samtidig er vanskelig å gjøre tingene mye bedre enn i dag, blir veien til skuffelser kortere for det gode selskapet, hvorved usikkerheten omkring den framtidige salgskursen økes.

For det dårlige selskapet er situasjonen den stikk motsatte. Som følge av dårlige resultat er forventningene kjørt i bunn, hvilket avspeiles i en lavere kjøpskurs i dag.

De lavere forventningene betyr tilsvarende at det ikke skal mye til å overraske markedet positiv, hvorved muligheten for framtidige kursstigninger økes.

Middelmådigheten truer
Investorer bør aldri betale en overpris for et godt selskap. Årsaken er, at over tid blir alle selskap innenfor samme bransje middelsmådig: Det gode selskapets konkurransemessige fordelen svinner inn over tid, og konkurrentene haler inn.

Omvendt vil ledelsen hos det dårlige selskapet iverksette nye initiativ for å overleve, så hvis selskapet ikke er så uheldig å gå konkurs innen, vil det ofte bevege seg fra å være dårlig til middelmådig.

Over tid finner det slik en viss utligning sted, så begge typer selskap blir gjennomsnittlige. Årsaken til denne konvergensen skal blant annet søkes i ledelsens insentivsstruktur:

Mens det hos ledelsen av det gode selskapet kan være en viss risiko for å hvile på laurbærene, er ledelsen hos det dårlige selskapet pisket til å snu skuten. Billedlig tala står de med kniven på strupen – greier de den ikke, mister de sine jobber og bonus.

Dårlige selskaps ledelser har dermed en meget sterk motivasjonsfaktor til å iverksette nye tiltak, som kan få snudd utviklingen.

Kjøp taperne
Med kunnskap om at både gode og dårlige selskap over tid blir gjennomsnittlige, vil det være uintelligent å betale mer for aksjer i gode selskap.

Derimot bør man kjøpe aksjer i de dårlige selskapene, hvor prisen er lav og potensialet for forbedringer er større. Som investor bør man altså sondre mellom gode selskap og gode aksjer.

Et velsdrevet selskap med en dyktig ledelse er ikke nødvendigvis en god aksje. Den gode aksjen er den, som stiger mest, og her er potensialet i de dårlige selskapene størst.

Lommesfilosofi eller empiri?
At det er fornuftig å kjøpe “taper-aksjene” ble allerede dokumentert i 1985 i en amerikansk undersøkelse.

Forfatterne bak viste, at man ved å kjøpe de aksjene, som hadde greid seg dårlig gjennom de siste 3 årene og samtidig selge de aksjene som i samme periode hadde greid seg best, kunne oppnå et ekstraordinært høyt utbytte.

I tråd med tankegangen om at de lavere forventningene til de dårlige selskapene minsker risikoen for skuffelser, konkluderte forfatterne dessuten at “taper-aksjene” dessuten hadde en lavere risiko.

Undersøkelsens resultat er siden blitt bekreftet for andre land utover USA.

Konklusjonen er slik klar: Kjøp “taper-selskapene”!
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

La oss innledningsvis slå fast at forskning peker på at aksjeanalytikere bidrar positiv til et mer informativt og effektivt aksjemarked.

Men det er nødvendig alltid å forholde seg kritisk til kvaliteten av den varen man som investor betaler for.

Analytikerne og oraklet
Det moderne mennesket anser seg for å stå på toppen av sivilisasjonen.

Meg tyder likevel på at vi i høy grad lever på en illusjon. Likheten mellom den moderne tidens analytiker og det knapp 3000 årene gamle Oraklet i Delfi er på mange måter slående:

*
Begge besitter nærest gurustatus

*
Dagens investorer valfarter til analytikeren for å få råd, som datidens krigsherrer og kjøpmenn valfartet til oraklet

* Begge tjener store summer på å forutse framtiden

* Begge bruker passe vage formuleringer, så de ikke kan klandres, hvis forutsigelsen ikke inntreffer

Kunne det være deg?
Vi søker en aksjeanalytiker til et selvstendig og utfordrende jobb. Dine primære arbeidsoppgaver består i at:

*
Utarbeide virksomhet- og bransjeanalyser

* Utarbeide aksjeanbefalinger

* Besøke virksomheter og delta på konferanser

Dette stillingsoppslag er naturligvis et tenkt eksempel. Ikke desto mindre utgjør de tre punktene krumtappen i mange analytikeres daglige arbeid.

Hvert dag sitter tusenvis av aksjeanalytikere og søker etter “den gode investeringen”. Dommen er kontant og kompromissløs: I all sin enkelthet kan analytikeren kåres som en suksess eller fiasko.

En eksakt vitenskap?

Redskapene til å finne den perfekte investeringen er mangfoldige. Sofistikerte verdiansettelsesmodeller, kraftfulle datamaskiner og samtaler med virksomhetenes toppledelse, leverandører og kunder inngår alle i en avansert symbiose.

Forutsetningene for å treffe flekk burde derfor være bedre enn noensinne før. Resultatet av denne disiplinert innsatsen er likevel mildt sagt nedslående. Tre forhold gjør seg særlig gjeldende 55 (Kilde: Womack, Kent L: The Value Added by Equity Analysts, AIMR 2000).

*
% av gangene treffer analytikere skjevt med mer enn 10 %

* Feilmarginen er stigende, jo lengre tidshorisonten er.

* Analytikere er i gjennomsnitt for optimistiske.

Resultatet bør få enhver ambisiøs og ærekjær analytiker til å foreta en selvransakelse. Hvorfor er evnen til å forutsi så ringe – til tross for de fleste redskapene?

Flokkdyr med mansjettknapper

Meg tyder på at en av grunnene til den skuffende forutsigelseevnen skyldes “flokkmentalitet” blant analytikere. ( Kilde: Olsen, Robert A.: Implication grynt Herding Behavior for Earnings Estimati-on, Risk Assessment and Stock Returns, Financial Analyst Journal 1996).

Forskning har vist at analytikere har en tilbøyelighet til å rette inn etter flertallet. Til tross for uenighet med flertallet vil en analytiker ofte legge seg i nærheten av gjennomsnittet.

Suksess for den enkelte blir dermed å være tett på gjennomsnittet – fremfor å være tett på det riktige resultatet. Vi analytikere kan også være redd…

Kjærlighet gjør blind

Et viktig element i en analytikers daglige virke består i å reise nær og fjernt for å besøke virksomheter. Disse besøk er en effektiv måte å oppnå kjennskap til virksomheter og sin toppledelse.

Dessverre har det enda ikke vært mulig å dokumentere at fysisk “nærkontakt” med virksomheten har skapt bedre utbytter.

Årsaken kan være, at analytikere ganske enkelt blir tatt med storm. Som “retoriske geni” – med et stort kjennskap til hvad det ønskes hørt – kan bedriftsledere være sanne folkeforførere.

Konsekvensen kan være fatal: Fokus fjernes fra aksjen. Virksom-varmen kan være nokså god, men det er aksjen, som gir utbyttet.

Speilbildet er din verste fiende

Da psykologen Daniel Kahneman sammen med økonomen Ver-non L. Smith i 2002 fikk tildelt Nobelprisen i økonomi, ble det endelig akseptert, at den menneskelige psykologien spiller inn på de finansielle markedene.

Behavorial Finance ble den nye teorien døpt. I all sin enkelhet bygger denne “atferdsfinansen” på at de finansielle markedene også styres av følelser.

At analytikere styres av emosjonell atferd er bare naturlig. Knapt 3000 år skulle det gå, før den finansielle verdenen ville erkjenne at vi tross alt bare er mennesker og dermed ikke besitter absolutt innsikt, men ligger under for våre menneskelige natur.

Endelig kunne Oraklet i Delfis to uomtvistelige premisser – “Kend dig selv” og “Intet til Overmål” offiselt bli tilføyd den finansielle litteraturen. Ringen synes dermed lukket.

Investor – kjenn deg selv

Våre holdning er klar: Fundamentalanalyse er den mest presise metoden til å fastlegge en aksjes “sanne” verdi: Inntjeningsevnen og kursutviklingen skal henge sammen.

Vi vedkjenner oss likevel i høy grad, at menneskets psykologi driver de finansielle markedene på kort sikt. Kilden til suksess ligger dermed i evnen til å gjennomskue når markante reaksjoner er basert på fundamentale forhold, og når de er styrt av irrasjonell atferd.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

* CMC Markets(Australia) avslutter forhandlinger og kjøper det ledende meglerhuset Andrew West Stockbrokers.

* CMC Markets fortsetter sin globale ekspansjon med nye kontorer i Skottland og Irland.

* CMC Markets blir den første CFD leverandøren med medlemskap i Investment Dealers Association of Canada (IDA), en nasjonal organisasjon som arbeider for selvregulering av verdipapirmarkedet.

Fordeler ved valutahandel

* 24-timers marked
* Økt likviditet
* 1% sikkerhetskrav
* One Click Dealing
* Stort utvalg av valutapar

Små spreads

CMC Markets har til hensikt å tilby deg små spreads over alle instrumenter for valutahandel. Spreads er viktige. Jo mindre den tilbudte spreaden er, desto mindre behøver markedet å bevege seg før handelen din blir lønnsom. Våre spreads er blant de minste som tilbys på valutahandels-markedet, uansett handelens størrelse. Handle med noen av våre mest populære par på 2 punkter, som EUR mot GBP eller EUR mot USD.

Prisbelønt programvare

Nøkkelen til vår fremgang har alltid vært og vil alltid være teknologisk innovasjon. Siden den banebrytende lanseringen i 1996 er Marketmaker® utviklet til en verdensledende handelsplattform. Marketmaker® utvikles og forbedres løpende av et team bestående av mer enn 100 utviklere. Nylige tillegg til programvareutvalget omfatter “one-click dealing”, CMC Markets Plus+ og Mobil Marketmaker. For fullstendig informasjon, se avsnittet om vår handelsplattform.

Betaler CMC Markets rente på tilgjengelig fri kapital?

Ja, se Prisliste for relevante rentesatser.
Hvordan avgiftsbelegges finansiering, og hvordan beregnes avgiften?

Spotposter som rulles vil pådra seg finansiering basert på rentedifferansen mellom de to gjeldende valutaene. Rentesatsen som brukes er “TomNext”, hvilket er en forkortelse for “Tomorrow” eller “Next” forretningsdag, ettersom den første valuteringsdatoen er dagen etter neste forretningsdag. Prisen TomNex gjenspeiler den aktuelle renten mellom Tomorrow/Next og “Spotverdi”-datoen..

Kl 22.00 Oslo-tid hver dag (standard tidspunkt for valuteringsdatoendring på valutamarkedet) vil CMC Markets fastsette alle spotposter ved å stenge handelen på daværende markedssats og åpne den for neste dags spotdato til en sats som gjenspeiler rentedifferansen.

CMC Markets er et av verdens ledende finansselskap for handel med derivater. Siden CMC Markets åpnet sin første onlinehandelplattform for valutaer år 1996 har man investert mer enn 60 millioner GBP i utviklingen av Market maker ®, en av de aller mest avanserte og de skalförendringbare løsninger for derivathandel online.

Gjennom samarbeid drar banker, meklere og finansielle instutisjoner nytte av CMC Markets visjon, innovativitet og satsning på teknologi – alt av største vekt for at dere skal vedlikeholde konkurransefordelene deres på dagens marked.

CMC Markets lanserte i Sverige i 2007 og har i dag 45 prosents markedsandel i warrantmarkedet og gjennomførte mer enn 30 000 transaksjoner i august 2008.

CMC har som mål å oppnå samme markedsandel som i Sverige innen et par år.

Londonbaserte CMC Markets er en av de ledende aktørene innen CFD handel med kunder i mer enn 70 land. Grunnlegger Peter Cruddas er hovedeier og styreformann i selskapet.
Å handle CFD’er er kanskje ikke så kjent for Ola Nordmann, men Eger mener
dette er en enkel og grei måte å eksponere seg.
- CFD’er er generelt sett enkelt og en billig måte å eksponere seg i
markedet på, sier Eger.
CFD’er er ikke en ny måte å investere i, de profesjonelle aktørene på Oslo
Børs er ivrige på handling i CFD’er.
- Flere finanskjendiser bruker CFD’er til å investere i gull og andre
råvarer, sier Eger.
Svensk suksess
CMC Markets er verdensledende innen derivathandel på nett, og har det siste
året gjort stor suksess i Sverige.
- CMC Markets ble lansert i Sverige i 2007 og har i dag 45% markedsandel i
warrantmarkedet og gjennomførte mer enn 30 000 transaksjoner i august 2008,
sier Eger til E24 og legger til at CMC er veldig oppmerksomme på at kundene
skal vite hva det er de investerer i og hvilken risiko man har.
Eger tror nå at flere vil få øynene opp for denne måten å eksponere seg på
også i Norge.
- Det er lettere å nå ut til de største aksjemarkedene via en CFD, man kan
også investere i de fleste råvarene og ikke minst i valuta, sier Eger.

Gå long eller short med CFDer

Markeder går både ned og opp. Med CFDer kan du potensielt tjene på fallende markeder ettersom du handler på prisbevegelsen til et finansielt instrument uten å eie det fysisk. Dette gjør det like lett å selge et instrument som å kjøpe det. Dette kalles å ‘gå short’.

Eksempel på å gå short:

1. ABC As handles for 159/160 NOK, og du tror prisen vil falle i verdi.
2. Du bestemmer deg for å selge alle ABC As’ CFDer ved 159.
3. Du bestemmer deg for å handle 1 000 aksje-CFDer til en verdi av 159 000 NOK.
4. Sikkerhetskravet ditt hos CMC Markets for ABC As er 5 %, derfor vil 7950 NOK bli deponert fra din konto for denne handelen som initialt sikkerhetskrav. Husk at dersom aksjeprisen beveger seg i en for deg ufordelaktig retning, så kan du tape mer enn det initiale sikkerhetskravet på 7950 NOK.
5. En dag senere ser du at ABC As har falt til 139/140 NOK.
6. Derfor velger du på kjøpe CFDer i ABC As for 140 NOK og realisere fortjenesten din.
7. Du solgte for 159 og kjøpte for 140, hvilket betyr at ABC As falt med 19 punkter
19 x 1 000 NOK = 19 000 NOK fortjeneste.
8. Du holdt CFD-posisjonen i et døgn, og ettersom du gikk kort i markedet, lånte du faktisk oss penger, så du får en natts finansieringskostnad. Slik regner du ut finansieringen du vil få:
159 000 NOK (posisjonens verdi) x Nibor – 4 % (hvilket i dette tilfellet = 2 %)/365 (antall dager i året) = 9 NOK
9. Derfor legger du finansieringsbetaling til inntekten og realiserer en fortjeneste på 19 009 NOK.

Hvis markedet imidlertid hadde steget, ville du ha fått et tap, for eksempel:

1. ABC As handles for 159/160 NOK, og du tror prisen vil falle i verdi.
2. Du bestemmer deg for å selge alle ABC As’ CFDer ved 159.
3. Du bestemmer deg for å selge 1 000 aksje-CFDer til en verdi av 159 000 NOK.
4. Sikkerhetskravet ditt hos CMC Markets for ABC As er 5 %, derfor vil 7950 NOK bli deponert fra din konto for denne handelen som initialt sikkerhetskrav. Husk at dersom aksjeprisen beveger seg i en for deg ufordelaktig retning, så kan du tape mer enn det initiale sikkerhetskravet på 7950 NOK.
5. En dag senere ser du at ABC As har steget til 179/180 NOK.
6. Derfor velger du å kjøpe CFDer til 180 NOK og realisere tapet ditt.
7. Du solgte CFDer til 150 og kjøpte til 180, hvilket betyr at ABC As steg med 21 poeng 21 x 1 000 = 21 000 NOK tap.
8. Du holdt CFD-posisjonen i et døgen, og ettersom du gikk kort i markedet, lånte du faktisk oss penger, så du får en natts finansieringskostnad. Slik regner du ut finansieringen du vil få:
159 000 NOK (posisjonens verdi) x Nibor – 4 % (hvilket i dette tilfellet = 2 %)/365 (antall dager i året) = 9 NOK
9. Derfor legger du til finansieringsbetalingen og realiserer et tap på 20 991 NOK.

Til stor forundring handler aksjemarkedets investorer fortsatt ikke som aksjeinvestorer. Faktisk minner disse investorene mer om obligasjonsinvestorer. Fokus er rettet mot den neste utbyttebetalingen, som var det en rentebetaling.

Virksomheter, som investerer i fremtiden, straffes ubønnhørlig. Og ve den virksomheten som velger å øke gjeldsandelen for å optimere de samlet finansieringskostnad.

Dette investorslune har tvunget mange bedriftsledere over i skorttidsplanlegging, hvor utbytte og gjeldsreduksjon er blitt tidens mantra – fremfor optimering av den langsiktige forretningen.

Fri oss for utbytte…
Tidens mantra er høyt utbytte. Utbyttets andel av cash flow har vært jevnt stigende de senere årene. Umiddelbar en sympatisk handling.

Problemet ved denne løsningen er bare, at når en virksomhet velger å utbetale utbytte, påtvinger den aksjonæren en direkte beskatning….

kjøp aksjer tilbake
En mer hensiktsmessig løsning for aksjonæren ville være, at virksomheten i stedet valgte utelukkende å kjøpe aksjer tilbake.

Resultatet for virksomheten ville bli det samme. Nemlig “utslodding” av overskytende penger.

For den skattesplaget investoren ville det være en vesentlig mer intelligent metode, da det ikke framtvinger en kollektiv beskatning hos de eksisterende aksjonærene….

og øk gjelden
Virksomheter befinner seg i en historisk sjelden situasjon. Inntjeningen har aldri vært høyere og kvaliteten av balansene er av en sjelden god standard. Likevel er virksomheter underlagt tidens annen mantra – gjeldsreduksjon.

Det er velkjent innenfor finansiell teori, at en virksomhet ved å kombinere egenkapital med frammedfinansiering (gjeld) innenfor rimelighetens grenser kan bringe virksomhetens samlet finansieringskostnader.

Problemet i dag er bare, at rimelighetens grenser er blitt til urimelighetens lave grenser. Og andelen av egenkapital i forhold til den samlet kapitalen har vært jevnt stigende de senere årene.

Denne øvelse var en naturlig konsekvens av aksjekrakket og den etterfølgende forsiktigheten blant bedriftsledere og aksjeinvestorer.

Min vurdering er, at de børsnotert virksomheter under ett nå har overskredet den optimale kombinasjonen av gjeld og egenkapital. Virksomhetenes inntjening er historisk høy. Det betyr at de kan tillate seg å bære en tilsvarende lavere egenkapital uten å sette forsiktighetsprinsippet over styr.

Gjeld er godt
Forsiktigheten blant bedriftsledere og investorer har betydd at mange selskap i dag har redusert sin gjeld for mye og dermed beveget seg vekk fra en mer optimal finansieringssammensetning.

Ifølge Nobel-prisvinnerne Miller og Modiglani er verdistigningen i virksomheten blant annet en konsekvens av at gjeldsfinansiering i regelen er billigere enn egenkapital. Det skyldes primært at virksomheten oppnår en skatterabatt på renteutgiften – også betegnet som “skatteskjoldet”. Ingen eller for litt gjeld er derfor ganske enkelt for dyrt.

Fokus skal til stadighet rettes mot virksomhetens langsiktige verdivekst. Investorene bør oppfatte aksjeinvesteringer som et eierskap av en virksomhet. Det betyr at investor “eier” en andel av virksomhetens framtidige inntjening. Søker investor derimot et høyt stabilt utbytte, kan han i stedet overveie virksomhetsobligasjoner.

Overskudd skal brukes
Dette kan gjøres på tre måter:

* Utslodding
* Investering
* Oppkjøp

Det eneste, vi som aksjonærer krever, er, at disposisjonen:

* Styrker den langsiktige inntjeningsveksten
* Ikke pålegger oss en høyere beskatning enn nødvendig

Aksjeinvestorer og børsnotert virksomheter lever i en tett forbinde symbiose – på godt og vondt. La oss i fellesskap fokusere på den langsiktige verdiskapelsen – og bringe den gjensidige utbytningen til opphør.

Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Slik også i den finansielle sektoren, hvor uttrykket “en gratis lunsj” dekker over å oppnå et høyere utbytte – uten en høyere risiko!

Alle investorer søker logisk nok det høyt mulige utbytte. Ofte skjer det likevel uten tilstrekkelig hensyn til risikoen. Og når det etterfølgende er gått gal, spør man ofte seg selv: “Hvordan kunne det skje?”.

Historien gjentar seg
Da utbyttene på de finansielle markedene er jevn fordelt omkring et gjennomsnitt, kan man med en viss sannsynlighet forutsi hvor store utsvingene blir – bare kan man ikke si når, de finner sted. Man kan si at historien gjentar seg i en ukjent framtid!

Derfor vil investorer, som løper en uforholdsmessig høy risiko – fra tid til annen – bli “straffet” av markedet med plutselige – og kraftige – kursutslag, som i den siste enden får dem til å reagere uhensiktsmessig og f.eks. selge, når kursene nærmer seg bunnen.

Eller enda verre: Bli tvunget til å selge av den banken som tilfeldigvis har lånt investoren penger til de risikable investeringene!

Finn den optimale investeringen
Den rasjonelle investoren vil i stedet søke å oppnå så høyt et utbytte som mulig, med en så lav risiko som mulig.

Kunsten består ikke (!) i å unngå risiko, fordi risiko og utbytter normalt følges ad. Derimot svinger det seg om – innenfor en personlige risikostoleranse, tidshorisont og likviditetsbehov – å finne presis den kombinasjonen som passer den enkelte.

Finansieringteoretikerne har for lenge siden anvist veien til den teoretisk optimale investeringen i den såkalte porteføljeteorien, som har utløst ikke færre enn tre Nobelpriser i Økonomi.

Den optimale investeringen er den investeringen som gir det høyeste forventet utbyttet i forhold til risikoen. Og den enkle tommelfingerregelen sier: En tredjedel aksjer og to tredjedeler obligasjoner.

Spredning er redning
Den eneste “gratis lunsjen” i den finansielle sektoren oppnås ved å foreta en omfattende spredning av sine investeringer. Denne risikospredning bør skje via en systematisk fordeling på forskjellige aktivklasser og innenfor disse en spredningen på mange forskjellige papir.

God appetitt!
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Gir investeringer med lån og forsikre deg med et effektivt “stopp utløp-verktøy”, som automatisk selger aksjene, når de faller under et visst nivå.

Det lyder som oppskriften på en sikker investering. Og det er det da også – for banken.

Sympatisk verktøy
Stopp utløp (stopp tap) markedsføres som investors sikkerhet mot store tap, men kan lett ende med å bli en falsk trygghetsfornemmelse i et grådig spill, som bare har en sikker vinner.

Stopp utløp er et verktøy i bankenes handelssystem, som gir mulighet for å minimere risikoene på aksjesmarkedet. Faller dine aksjer til under et nivå, du selv setter, selger systemet automatisk aksjene.

Det lyder enkelt og sympatisk, men er ikke uten praktiske og prinsipielle problemer.

Tapte 250.000 på fem sekunder 2007
har likevel allerede budt på to historier om uheldige private investorer, som trodde de kunne være trygge ved stop gaupes.

I Norge hadde en privat investor satt sparepengene på den mindre energiaksjen CanArgo på Oslo-børsen og etablert en stopp utløp, som skulle selge aksjene, hvis de falt under et visst nivå.

Det skjedde bare ikke, rapporterer den norske Finan-avisen.

Det var ganske enkelt ikke de nødvendige kjøpsordrene i den ilslikvide aksjen på det vedkommende kursnivået hvoretter salgskursen av systemet automatisk senket.

Den uheldige investoren fikk slik først solgt aksjene etter fall på 40 prosent. Det hele toget bare fem sekunder. Investor tapte 250.000 norske kroner.

Uegnet for barn og volatile aksjer
Og fra Danmark kom i siste uke historien om en uheldig investor, som hadde etablert en gira investering via en såkalt differansekontrakt.

Et midlertidig kursfall i den sterkt volatile Vesta-aksje betydde at systemet automatisk tvangsolgte aksjene. Resultat: 227.000 kr. tapt på en time.

Prinsipielle problemer
Utover disse bedrøvelige hverdagshistoriene rommer stop utløp en rekke grunnleggende problemer og potensielle interessekonflikter mellom bank og kunde:

* Stopp utløp filosofien bygger grunnleggende på den mentale bristen, hvor man forutsetter at en egen kjøpspris er av betydning for hele markedets utvikling.

* Stopp utløp gir mulighet for altfor høy risiko. Långiver kan tillate for høy gearing – bare kunden med “sikkerhet” kan nå å selge – før tapene treffer långiver selv.

* Långiver har i et synkende marked 180 grader motsatt interesse av investor. Långiver har jo fordringen – hvor investor har “opsjonen”.

* Det engelske finanstilsynet FSA har i en undersøkelse påvist, at jo større fall på aksjemarkedet, jo større er sannsynligheten for kursstigninger etterfølgende – stikk mot stop utløp filosofien.

* Sist men ikke minst er stop utløp begrepet enda en omsetningsskapende hyllesvare og dermed sikker inntektskilde for bankene, som vinner hvert gang.

Hva skal man gjøre?
Hva gjør den forstandige private investoren da? Jo, hun holder seg grunnleggende langt fra aksjespillehallenes inciterende lampeblink.

Søk i stedet profesjonell rådgivning om etablering av en bredt sammensatt verdipapirportefølje – og la den så for øvrig passe seg selv i mange år.

Til den grådige investoren, som går etter de raske, gira gevinster fristes man til å si: Stopp, kloss.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.

Skreller man hele fernissen vekk, er det bare kastet av tilbake. Det er og blir en kapitalforvalters oppgave – å få investors formue til å vokse og samtidig styre risiko.

Men det kan være vanskelig å overskue alle profesjonelle kapitalforvaltere på en gang. Derfor har jeg valgt å se på enkelte aksjeskategorier, som for langt de fleste investorene er velkjente og opplagte investeringsområder:

*
Danske aksjer
*
Europeiske aksjer
*
Globale utenlandske aksjer

Hvis ikke man ivaretar investeringsstrategien selv, er det mest normalen for hr. og fru Danmark å overlate arbeidet til en av de fleste danske investeringsfondene som samlet sett forvalter langt over 800 mrd. kr. for danske investorer.

Her sitter nemlig noen av landets mest erfarne forvaltere med fingeren på pulsen og treffer beslutning om hvor formuene skal plasseres.

Den (U) rettferdige dommer

Man kan ikke vurdere sitt utbytte uten å sammenligne det med ett eller annet relevant.

Det er dessuten viktig at sammenligningen foretas ut fra samme risikoforutsetninger, så epler ikke blandes sammen med bananer.

Eksempelvis er det opplagt å sammenligne en aksjeutbytter på danske aksjer med et relevant dansk aksjeindeks, liksom en global aksjeportefølje sammenlignes med et globalt aksjeindeks.

Det er naturligvis flere nyanser for den enkelte investoren å dra stilling til, men bunnlinjen blir under alle omstendigheter, at utviklingen i et relevant indeks (benchmark) både vurderes som det praktiske alternativet og den strenge dommeren.

Utbytter og tidshorisont

Når et utbytte skal vurderes, er det basalt sett tre mulige konklusjoner: Er utbyttet på nivå med markedet, bedre eller kanskje dårligere?

For å få sammenligningsgrunnlaget på plass, ser vi først på aksjesinvesteringer via investeringsfond splittet på de førnevnte investeringsområdene.

Målingen er foretatt ut fra, hvor stor en prosentandel av investeringsfondene, som oppnår et utbytte på høyde med eller over det relevante aksjeindeksen i hvert kategori:

Hvor mange er bedre enn markedet på: 1

års sikt 2006 5

2006

års sikt 2002-06 10

2002-06

års sikt 1997-2006

1997-2006

Danske aksjer 30

% 30

% 9

9%

Europeiske aksjer 36

% 29

% 30

30%

Globale aksjer 49

% 38

% 27

27%

Kilde: Afkaststatistik IFR desember 2006

Det kan umiddelbar dras to konklusjoner gjeldende for alle kategorier:

*
Uansett tidshorisont og kategori er det under halvdelen av alle kapitalforvaltere, som oppnår et utbytte bedre enn markedet.

* Jo lengre investeringhorisonten blir, jo færre kapitalforvaltere oppnår et bedre utbytte enn markedet.

Målingen viser hvor vanskelig det er for selv profesjonelle kapitalforvaltere å oppnå utbytter på nivå med eller helst bedre enn finansmarkedene.

En naturlig forklaring

Faktisk er de nevnte konklusjonene ikke noe nytt. Det er gjennom tiden laget mange undersøkelser som gir samme indikasjon – at profesjonelle kapitalforvaltere har mer enn svor ved å leve opp til de såkalte benchmark.

Sånn har det alltid vært – og sånn vil det sikkert også være i fremtiden. Men søker man etter en forklaring på fenomenet, er det selvfølgelig flere nyanser.

Alt like fra kostnader til kapitalsforvalter, handelskostnader og handelshyppighet, depotskostnader, skyggesindeksering, spredning og naturligvis feil investeringsvalg.

Et dårligere alternativ

Fremfor å overlate formuen til en kapitalforvalter, kan man selvfølgelig selv velge hvilke aksjer det skal investeres i og hvordan formuen skal passes.

Selv om noen investorer sikkert har gode erfaringer med selv å forestå investeringsstrategien, skal man minne på at det fortsatt skal betales kurtasje, depotskostnader, og at man også i egen regi foretar feil investeringsvalg.

Faktisk viser andre undersøkelser at utbyttet blir enda dårligere, hvis man foretar investeringsvalgene selv.

Fokuser på to ting

For å snu tilbake til overskriften – det er en vanskelig oppgave for både den profesjonelle kapitalforvalteren og for den private investoren å få mer enn benchmark.

Men et par gode råd er å velge en kapitalforvalter, som kan legge fram en flerårig utbyttestatistikk og som aktivt inndrar skatteelementet i investeringspolitikken.

Skatten er ofte et vanskelig og oversett område – særlig hvis man selv investerer, men utbyttet kan ofte forbedres markant ved å ta optimalt hensyn hit.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.