Økonomisere
Økonomisere. Det «å økonomisere», dvs. oppnå et bestemt mål med den minst mulige innsats; dette er et grunnleggende prinsipp i økonomisk virksomhet, også kalt de minste midlers lov.
Les merAcceptcard
Acceptcard har eksistert som bankkort i 10 år, nemlig side 1995. For øyeblikket kan man benytte Acceptcard i ca. 14.000 butikker på landsplan og er med sine over 140.000 kunder, det mest benyttet heve- og handlekort i Danmark. Acceptcard er eid av General Electric (GE). Man betaler ikke gebyr for å bruke Acceptcard i butikker sånn Rema 1000 m.fl. og en av de store fordelene er at man kan få på kreditt opp til 50.000 kr. med fleksibel tilbakebetaling. Acceptcard var tidligere utelukkende handlekort, men fungerer nå også som normalt bankkort til bl.a. Danske Bank og BG Bank. Acceptcard forteller selv at de er billigere enn en kassakreditt, og refererer til uavhengige sammenligninger, som de imidlertid ikke redegjør ytterligere for? Men det alment kjent at banker og andre kredittselskap tjener gode renter på kassakreditter, og i særdeleshed, at man overtrekker kassakredittens maksimum. Prisgaranti En annen fordel Acceptcard tilbyr er Prisgaranti på de varene du kjøper med Accept-Card. Det er ikke en service du finner mange andre steder. Det fungerer ved at en forsikring gjennom Acceptcard dekker prisforskjellen, hvis man ser [...]
Les merBedriftsøkonomi
bedriftsøkonomi, foretaksøkonomi, studiet av den økonomiske virksomhet sett fra en bedrifts synspunkt og i særlig grad den økonomiske virksomhet som foregår innen bedriftens egen ramme. En systematisk oppbygging av den bedriftsøkonomiske vitenskap tok til i Tyskland omkring år 1900. Særlig vekt ble lagt på regnskapslære og på omsetningsfunksjonens teknikk og organisasjon. I mellomkrigstiden fulgte en nærmere utforming av faget og samling om det som nå gir det dets ramme: De økonomiske problemer i bedriften, uansett av hvilket slag denne er. Tysk og tidligere skandinavisk bedriftsøkonomisk litteratur omfattet i særlig grad verker som søker et samlet system for fagets formål, omfang, metoder osv., og tallrike analytiske og praktiske verker om bedriftens regnskapsvesen og hva som står i forbindelse med det. Den engelske og amerikanske litteratur og forskning har konsentrert seg mer om de enkelte funksjoner som regnskap, kostnadsanalyse, markedsføring, finansiering, organisasjon, administrasjon, ledelse og personalproblemer, men med stigende interesse for analyse av foretaket som helhet. Søking etter metoder for løsning av bedriftsøkonomiske problemstillinger ved anvendelse av matematiske og statistiske metoder, samt elektronisk databehandling har spilt en stadig større rolle.
Les merØkonomi – studium
økonomi – studium. Vitenskapelig studium av økonomiske forhold (tidligere kalt økonomikk) .
Les merØkonomisk tilstand
økonomi – tilstand, Økonomisk tilstand (jfr. f.eks. «å ha en god økonomi»), det vil nærmest si den mengde resurser som disponeres.
Les merObligasjonsleilighet
obligasjonsleilighet, leilighet som bortleies mot at leieren yter et lån til huseieren og som sikkerhet får en pantobligasjon i eiendommen. Husleieloven av 26. mars 1999 forbyr nye avtaler om lån fra leieren som vilkår for leie av bolig. For avtaler inngått før lovens ikrafttredelse 1. jan. 2000 gjelder bestemmelsene i den gamle husleieloven av 16. juni 1939 kap. 9. Leieavtalen skal gi leieren en uoppsigelig leierett i minst 5 år. Etter den uoppsigelige leieperioden fortsetter leieforholdet inntil det blir brakt til opphør ved oppsigelse. Leieavtalen kan ikke sies opp før pantelånet tidligst kunne vært oppsagt. Så lenge leieren er innehaver av pantelånet, kan ikke leieforholdet sies opp. Pantobligasjonen og leieretten kan overdras uavhengig av hverandre, med mindre annet er avtalt. Så lenge leieavtalen er uoppsigelig, har leieren rett til å overdra leieretten; overdragelse krever utleiers godkjenning, men han kan bare nekte hvis det foreligger saklig grunn. Leieren har dessuten rett til å fremleie leiligheten i til sammen 2 år i den tid leieavtalen er uoppsigelig. Utleier kan heve avtalen hvis leieren vesentlig misligholder avtalen.
Les merKreditt
kreditt, økonomisk tillit som gjør at man kan få lån eller kjøpt varer uten å betale straks. Utenom personlig tillit kan kreditt grunnes på kausjon, garanti og pant av forskjellig slag. Den tid kreditt ytes kan være avtalt (kort- el. langsiktig) eller ubestemt. Etter den sikkerhet som stilles skjelnes mellom personalkreditt og realkreditt. Personalkreditt ytes når debitors vederheftighet og/eller kausjonister (garantister) danner sikkerheten, realkreditt når det er stilt pant for forpliktelsen (løsøre eller fast eiendom). Kreditt er alminnelig betinget av et vederlag, oftest i form av rente, men kan være vederlagsfri. Kreditter i større omfang blir hovedsakelig ytet eller garantert av banker, finansieringsselskaper, kredittforeninger o.a. kapitaloppsamlende foretak. Regulering av pengemarkedet ved påvirkning av kredittmengden er etter hvert blitt et alminnelig ledd i myndighetenes økonomiske politikk. I vanlig språkbruk anvendes ordet kreditt også i betydningen betalingshenstand for varer, arbeidsytelser o.l. som kreditor har levert, i motsetning til lån der kreditor har overlatt skyldneren pengemidler.
Les merStartlån
startlån, betegnelse for Husbankens behovsprøvde lån som innvilges av kommunen ved bygging eller kjøp av ny eller brukt bolig. Startlån kan også gis til utbedring og refinansiering. Gis først og fremst til husstander som har problemer med å etablere bolig. Låneordningen har eksistert siden 1. januar 2003, da Husbankens kjøpslån og kommunens etableringslån ble slått sammen og erstattet av startlån. Før denne datoen var låneordningen delt, og lånesøker, som ikke hadde egenkapital eller lån fra annen bank og trengte 100 % lånefinansiering, måtte søke både i Husbanken og i kommunen for å få fullfinansiert et boligkjøp. Startlånet kan fullfinansiere et boligkjøp, eller være toppfinansiering når søker har egenkapital og/eller lån fra annen bank. En del private banker har også lignende låneordninger, ofte kalt «førstehjemslån» eller «etableringslån».
Les merØkonomisk system
økonomi – system, Økonomisk system, bestemt ved den måten produksjon og omsetning foregår på, karakterisert ved sammensetninger som naturaløkonomi, markedsøkonomi, planøkonomi osv. I slike sammensetninger brukes betegnelsen husholdning ofte synonymt med økonomi.
Les merPreben Munthe
Preben Munthe, Preben Hempel Munthe, født 15. oktober 1922, fødested Aker (nå Oslo). Sosialøkonom. Foreldre: Overbibliotekar Wilhelm Munthe (1883–1965) og dr.philos. Jenny Hempel (1882–1975). Gift 1953 med arkitekt Siri Serck-Hanssen (13.11.1928–), datter av lege Trygve Serck-Hanssen (1890–1966) og Lucie von Tangen (1900–87). Bror av Gerhard Munthe (1919–97). Preben Munthe har vunnet ry for sitt vidtfavnende sosialøkonomiske forfatterskap og sin aktive deltakelse i det offentlige liv med mange viktige oppdrag og verv for stat, næringsliv og kulturliv. Han har gitt mye av sin arbeidskraft til etablerte institusjoner og står frem som en tradisjons- og samfunnsbevarer med vidsynt intellekt, konstruktivt lynne og praktisk handlekraft. Munthe har levd det meste av sin tid i Oslo, med unntak av 13 år i Bergen, da han arbeidet ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han tok examen artium 1941, studerte sosialøkonomi i Oslo og Stockholm og ble cand.oecon. ved Universitetet i Oslo (UiO) 1946. Året etter ble han utnevnt til høyskolestipendiat i samfunnsøkonomi ved NHH, der han avanserte til dosent 1956. Han hadde studieopphold i USA 1947–48 og 1960 og i Storbritannia 1955–56. Munthe tok dr.oecon.-graden ved NHH [...]
Les merBoligfinansiering
De færreste kan finansiere sin bolig bare med egen kapital. Som regel blir en vesentlig del av kostnadene dekket ved pantelån som gis mot sikkerhet i eiendommen (realkreditt). Man skjelner mellom byggelån og faste pantelån. Byggelån ytes i byggetiden av forretningsbanker og sparebanker på grunnlag av byggherrens finansieringsplan. Byggherren setter inn sin egen kapital først, og byggelånet utbetales etterskuddsvis etter hvert som arbeidet skrider frem. Banken krever sikkerhet for lånet i en pantobligasjon i eiendommen slik den står til enhver tid. Når bygget er fullført, byttes (konverteres) byggelånet til faste pantelån. Det ytes vanligvis av private eller offentlige institusjoner, som statens boligbanker, forretnings-/sparebanker, forsikringsselskaper, kredittforeninger, pensjonskasser eller fonds. Ofte deles de faste lånene opp på to (noen ganger tre) prioriteter. De høyeste prioriteter har høyere rente, fordi risikoen for långiveren er større. Den Norske Stats Husbank (Husbanken) gir lån og formidler statlig støtte til oppføring av boliger, bygninger og anlegg som hører med i et bomiljø, aldershjem og barnehager samt utbedring og påbygging av slike bygninger. Den gir også i noen tilfeller lån til kjøp av bolig. Innovasjon Norge gir [...]
Les merRealkreditt
realkreditt, lån mot pant (i fast eiendom, løsøre, verdipapirer m.m., se panterett). Lån uten pantesikkerhet omtales gjerne som personalkreditt. Forskjellen mellom de to kredittformer kommer klart frem når låntakeren går konkurs: Realkreditorene kan da ta dekning av pantene så langt disse rekker, mens personalkreditorene må nøye seg med konkursdividende. .
Les merFastrentelån
fastrentelån, lån som løper med en fast, forhåndsbestemt rente over et avtalt tidsrom (rentebindingstid). Fastrentelån til forbruker benyttes oftest til boligfinansiering, vanligvis med 1, 3, 5 eller 10 år mellom hver renteregulering. Ved utløpet av rentebindingstiden er det vanlig at långiver tilbyr fornyelse av lånet med en ny rentesats og samme rentebindingstid som den første bindingstiden. Vanligvis er det avtalefestet at de nye betingelsene trer i kraft automatisk om låntager ikke uttrykkelig avslår tilbudet. Om låntager vil innfri lånet før rentebindingstiden er utløpt, vil gjenstående gjeld vanligvis være et annet beløp enn opprinnelig lån minus betalte avdrag underveis. Dette betegnes som underkurs eller overkurs. Om renten på nye lån med samme tidspunkt for neste renteberegning har steget, vil långiver (vanligvis en bank) la låntager innfri lånet billigere, til underkurs som isolert sett innebærer en gevinst for låntager. Underkurs kan forenklet sees på som en rabatt banken gir for å kvitte seg med et lån med for den ugunstige betingelser. Om renten på nye lån har falt, vil det oppstå en overkurs som kan betraktes som et tap for låntager: Man [...]
Les merInflasjon
inflasjon – økonomi, omfattende oppgang i det alminnelige prisnivå. Dette er det samme som et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester, dvs. dens kjøpekraft. Inflasjon vil praktisk talt alltid måtte ha sitt grunnlag i en stigning i pengemengden. Motsatt: deflasjon. Bakgrunn Utviklingen av pengeverdien vil i store trekk følge forholdet mellom pengemengde og samfunnets produksjonsevne (se kvantitetsteorien). Hvordan disse utvikler seg i forhold til hverandre, avhenger særlig av pengesystemet og den pengepolitikk som blir ført. Under myntsystemet ble pengeverdien holdt oppe på grunn av knappheten på myntmetall, så lenge det ikke foregikk noen bevisst myntforringelse. Etter hvert som mynt ble avløst av sedler og av sjekkdisponible midler, som kan skapes i ubegrenset mengde, ble pengeverdien søkt sikret ved strenge regler for seddelutstedelsen, som ble knyttet til seddelbankens gullbeholdning. Slike bindinger ble imidlertid vanligvis suspendert i kritiske situasjoner, særlig i forbindelse med krig. På 1900-tallet ble også bindinger av seddelmengden til en gullbeholdning tatt bort, og pengeskapingen er nå underordnet den alminnelige penge- og kredittpolitikk. Denne skal siktes inn ikke bare mot en stabil pengeverdi, men skal også [...]
Les merGoodwill
Den verdi en bedrift har ut over summen av de enkelte aktiva, dvs. verdien av innarbeidet firmanavn, fast kundekrets, gode forbindelser osv. Beregning av goodwill-verdien er aktuelt f.eks. ved salg av igangværende forretning, eller ved arv. .
Les merSosialøkonomi
Sosialøkonomi kaltes i Norge tidligere statsøkonomi. I andre skandinaviske land brukes betegnelsen nasjonaløkonomi. Det engelske navn på faget er economics (tidl. også political economy). Ordet økonomi kommer fra gr. oikonomia, ‘styring av husholdning’; dette er overført på folke- eller samfunnshusholdningen. Emne og inndeling Grunnleggende sett har økonomi å gjøre med utnytting av knappe ressurser for å oppnå resultater. For sosialøkonomien ligger resultatene i tilfredsstillelsen av menneskenes behov. Kjerneområdet for sosialøkonomien behandler frembringelse, fordeling og utnyttelse av varer og tjenester. Disse er de grunnleggende realøkonomiske funksjoner; omkring dem vil et samfunn utvikle institusjoner, som pengevesen, foretaksformer, markeder osv. En betydelig del av sosialøkonomien består i analyse av slike institusjoner. Det er vanlig å dele sosialøkonomien i 1) en kjerne av generell økonomisk teori, som behandler grunnleggende prinsipper for handlingsenheters eller aktørers (fysiske og juridiske personers) handlemåter, og 2) en rekke anvendelsesområder. Viktige anvendelsesområder er monetær økonomi (penge- og kredittlære), internasjonal økonomi, offentlig økonomi og næringsøkonomi. Mikro- og makroøkonomi Sosialøkonomien kan også inndeles etter et viktig metodisk skille, avhengig av om man ser på de enkelte aktørers disposisjoner, eller på mer summariske [...]
Les merPengenes historie
Pengenes historiske opprinnelse er noe uklar. Behov for penger oppstår i forbindelse med arbeidsdelingen og det bytte av varer som da er nødvendig. Dette byttet kan foregå direkte som byttehandel, men det vil i vesentlig grad lettes ved bruken av et felles byttemiddel. Blir et slikt byttemiddel alminnelig godtatt, får det straks karakter av penger. Metall har vært brukt som penger i minst 4000 år, mynter i kanskje 2700 år. Den første utmynting foregikk antagelig i templene, senere overtok fyrstene denne funksjonen, og i moderne tid er det statens oppgave å sørge for pengeforsyningen. Pengeformene viser i tidens løp en tydelig utvikling fra det konkrete mot det abstrakte. På et primitivt stadium vil man som betalingsmiddel bruke bestemte varer som metaller, husdyr osv. målt etter vekt eller i stykk. Det gir meget tungvinte omsetningsforhold. Mynter Mynten betegner en rasjonalisering, fordi både vekt og kvalitet (finhet) er klart angitt. Den vil ha en pålydende verdi avhengig av det merke som er preget på den, men samtidig også en reell metallverdi, en egenverdi, som kan realiseres ved nedsmelting eller ved salg til [...]
Les merVolatilitet
Det er svært volatilt, er kommentaren man har fått fra meglerhusene svært mange ganger i 2008. Volatile markeder skaper usikkerhet fordi det svinger opp og ned. Ingen vet hvor finanskrisen ender og børsene reagerer på de minste nyheter som kan virke positive eller negative. Bruken av ordet er jevnt fordelt over året.
Les merØkonomisk antropologi
I økonomisk antropologi har man bl.a. studert fenomenet penger i før-kapitalistiske («primitive», «tradisjonelle») økonomiske systemer, både historisk og i ulike samfunn i vår tid. I slike økonomier kan penger være fraværende, som i byttehandel. Ved mer komplekse transaksjoner oppstår behovet for et hjelpemiddel som penger. Hvis penger kun brukes til helt avgrensede formål eller transaksjoner, kalles de spesialpenger (special purpose money). Penger kan ha en eller flere av de følgende funksjoner: 1) Byttemiddel, som f.eks. når en tjeneste betales med penger som igjen kan kjøpe en annen tjeneste eller vare. 2) Standard verdimål, dvs. en fellesverdi som andre varer eller ytelser kan måles i forhold til. I forskjellige samfunn har ulike gjenstander hatt en slik funksjon; hos nordvestkystindianerne i Nord-Amerika var det tepper av ullgeithår, hos noen grupper på Ny-Guinea var det saltbarrer. 3) Betalingsmiddel, som når man betaler for noe uten å motta noe selv, f.eks. når man betaler en erstatning for tap av liv eller gjenstander eller når man gjør opp for en bot. 4) Det har også vært vanlig at penger kan tjene som verdioppbevaring. Hvis penger [...]
Les merKontopenger
Kontopenger er den mest abstrakte form for penger. Betalinger kan effektueres ved rent tallmessige overførsler fra én konto til en annen, f.eks. ved sjekk, betalingskort eller girering. Disse betalingsformer har meget stor betydning i det moderne samfunn. I et pengesystem basert på mynt eller innløselige sedler, vil tilgangen av myntmetall virke bestemmende på pengemengden i samfunnet. Ved systemer med uinnløselige sedler vil det ikke være noen objektiv begrensning for den mengde penger som kan utstedes. Det blir derfor en oppgave for myndighetene gjennom pengepolitikken å regulere pengeforsyningen i samfunnet slik at det blir et hensiktsmessig forhold mellom den pengemengde som er i omløp og den mengde varer og tjenester som til enhver tid skal omsettes.
Les merLånekalkulator
 | ||||
 | ||||
Om lane.no
Lane.no er et nettsted for deg som er interessert i økonomi. Skal du ta opp lån, forbrukslån, kjøpe aksjer, skaffe deg kredittkort, kjøpe deg bøker om økonomi eller bare ønsker å få noen gode tips om din økonomi så bør du lese artiklene vi skriver.
Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.
Lane.no støtter Kiva:
Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne
Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.
Lane.no støtter Kiva:
Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne