DEN ØKONOMISKE OG MONETÆRE POLITIKKEN I EU
I overensstemmelse med målsettingartikkelen i art. I arbeider EU for en bæredyktig utvikling i Europa basert på en avbalansert økonomisk vekst og prisstabilitet og en sosial markedsøkonomi med høy konkurranseevne. Et sentral middel hit er den økonomiske og monetære politikken, hvis overordnede karakter beskrives i art. III77. Sentrale elementer er samordning av medlemslandenes økonomiske politikker og euroen som felles valuta (for de landene som ikke har dispensasjon). De konkrete reglene for den økonomiske og monetære politikken endres bare i begrenset omfang. Det gjelder f.eks. i forbindelse med prosedyren for uforholdsmessig store underskudd, sammenlikne art. III84, stk. 6. Her skal Rådet fremover fastslå om det i et gitt medlemsland er snakk om et uforholdsmessig stort underskudd på de offentlige finansene, på bakgrunn av et forslag fra Kommisjonen og uten å ta stemmegivningen fra det vedkommende medlemslandet i betraktning. I den nåværende traktatteksten treffer Rådde avgjørelse på bakgrunn av en henstilling fra Kommisjonen, og alle medlemsland stemmer. Denne endring innebærer en styrking av Kommisjonen, da det krever enstemmighet i Rådet å endre et forslag fra Kommisjonen, mens en henstilling kan endres med [...]
Les merRussland i EU
Etter opptaket av de 10 nye landene i EU, kommer spørsmålet rask, hvem blir de neste. Utover de resterendee østlandene diskuteres Tyrkia meget, men det er faktisk en annen lagt opp og økonomisk langt mer interessant kandidat, nemlig Russland. Kommisjonens formann Romano Prodi har sagt om Russlands eventuelle opptak i EU at Russland var for stort til at EU kunne greie oppgaven å ta opp Russland. Bevares, innbyggertallet i Russland er bare dobbel så stort som de 10 nye medlemslandene. Men hva han mente med dette var at EU ikke hadde den økonomiske styrken til å forvrenge markedskreftene i Russland. For hva er det EU gjør nå hvor det er kommet 10 nye land med i EU, jo man sikrer seg at de rask mulig kommer opp på et EU prisnivå, så de ikke er en handelsmessig konkurrent til de gamle EU land. Dette gjør man med å overføre milliarder av Euro til disse nye landene. Resultat, opptaket av de nye EU land ødelegger det frie markedet og konkurranseevnen. Det er en økonomisk fordel å ta opp de 10 nye [...]
Les merUtvidelse av Eurosonen Euro
- 24-11-2005-16: 21 Økonomi-og-Valutautvalget har, med Dariusz Rosati (PSE, PL) som talsperson, utarbeidet en betenkning om den forordningen som skal tillate nye medlemsstater å tiltrede Euroen fra 1. januar 2007. Utvalget anbefaler å godkjenne Kommisjonens forordningsforlag som endret. A6-0329/2005 Betenkning om forslag til Rådets forordning om endring av forordning (EF) nr. 974/98 om innføring av euroen
Les merEBGU skal kunne finansiere gjenoppbygging og utvikling i Mongolia Økonomiske og monetære anliggender
11 Økonomi-og-Valutautvalget støtter et forslag om endring av avtalen om opprettelse av Den Europeisk Bank for Gjenoppbygging og Utvikling (EBGU) for å gi banken mulighet for å finansiere transaksjoner i Mongolia. A6-0298/2005 Betenkning om forslag til Rådets avgjørelse om endring av avtalen om opprettelse av Den Europeisk Bank for Gjenoppbygging og Utvikling (EBGU) for å gi banken mulighet for å finansiere transaksjoner i Mongolia.
Les merEn momssats på 25 % skal være maksimum beskatning
21 Økonomi-og-Valutautvalget har satt momsen på dagsordenen. I to betenkninger av Zsolt László=Becsey (Epp-Ed, HU) behandles henholdsvis medlemsstatenes minimumssats for moms og en forenkling av momssystemet, i forbindelse med særlig små virksomheters grenseoverskridende aktiviteter. Videre har utvalget stilt et muntlig spørsmål til Kommisjonen om satte ned momssats for arbeidskraftsintensive tjenesteytelser. Etter de nåværende reglene er medlemsstatene forpliktet til å kreve en moms på minimum 15 %, mens det ikke er noe øverste tak for hvor høy en momssats den enkelte medlemsstaten kan kreve. Kommisjonen ønsker en forlengelse av denne ordningen frem til 2010. Utvalget anbefaler å støtte en forlengelse av minimumssatsen, men et flertall i utvalget ønsker videre en maksimumssats på 25 %. Minimum og maksimum vil deretter svare til det nåværende spennet mellom medlemsstatenes satser. Ved å sette et momstak kan man unngå at forskjellene i momssatsene blir større i fremtiden. Hvis forskjellene økes, vil dette ifølge utvalget kunne føre til strukturell ubalanse i EU. Forenkling av momsrefusjon fra utlandet Den annen betenkningen handler om de siste aspektene av den såkalte étstedsordningen, som skal forenkle momssystemet for en virksomhet, [...]
Les merBeste boliglån 2008 – 1 million kroner
Årlig gjennomsnittsrente Bank Eff. snittrente Renteutgift Bnp Paribas 6,69 66917 Bjugn Sparebank 6,72 67158 Flekkefjord Sparebank 6,78 67775 Voss Sparebank 6,78 67808 Ørskog Sparebank 6,79 67850 Meldal Sparebank 6,8 67992 Din Bank 6,82 68158 Grue Sparebank 6,83 68267 Verdibanken ASA 6,84 68392 Sparebank1 Gran 6,85 68483 SkandiaBanken 6,85 68533 Vik Sparebank 6,86 68583 SkagerakDirektebank.no 6,86 68600 Nesset Sparebank 6,87 68725 Indre Sogn Sparebank 6,88 68758 Sunndal Sparebank 6,88 68783 Sparebank1 Modum 6,89 68892 Rindal Sparebank 6,89 68908 Vekselsbanken 6,89 68942 Surnadal Sparebank 6,89 68942 Aurdal Sparebank 6,91 69067 KLP 6,91 69133 Haugesund Sparebank 6,92 69175 Rygge-Vaaler Sparebank 6,92 69208 Øystre Slidre Sparebank 6,92 69242 Kilde: Norsk Familieøkonomi Gjennomsnittlig effektiv boliglånsrente for lån 1 million kroner innenfor 60 prosent av markedsverdi/lånetakst inkl. etableringsgebyr, gebyr for sikkerhetsstillelse og termingebyr. Ann. lån med 15 års løpetid
Les merBeste høyrentekonto 2008 – innskudd 500.000 kroner
Årlig gjennomsnittsrente. Bank Snittrente 500.000 Renteinntekt Verdibanken ASA 6,48 32417 Gjensidige Bank 6,45 32271 Glitnir Bank ASA 6,43 32167 Nordea 6,37 31833 Bank2 6,36 31792 yA Bank 6,36 31775 Bank Norwegian AS 6,35 31771 Santander Consumer Bank AS 6,27 31354 Landkreditt Bank AS 6,26 31313 Drangedal og Tørdal Sparebank 6,26 31292 Storebrand Bank ASA 6,24 31188 Din Bank 6,23 31133 Kragerø Sparebank 6,21 31063 Spareskillingsbanken 6,21 31063 Grong Sparebank 6,21 31025 Rygge-Vaaler Sparebank 6,19 30938 SkagerakDirektebank.no 6,18 30896 Holla og Lunde Sparebank 6,17 30854 Helgeland Sparebank 6,15 30771 Tolga – Os Sparebank 6,14 30688 Sparebank 1 Gudbrandsdal 6,13 30667 Fokus Bank 6,13 30646 SEB Privatbanken ASA 6,11 30563 Pareto Bank ASA 6,08 30396 Flekkefjord Sparebank 6,07 30354 Kilde: Norsk Familieøkonomi.
Les merDe ti dårligste totalbankene 2008
Renteinntekt på BSU, høyrentekonto med 50.000 kroner, renter/gebyrer på et 2 millioner kroner stort lån og renter på brukskonto. Inntekter og utgifter er summert for å finne dårligste bank. Kolonnene viser også bankens plassering i 08 og 07. 08 07 Bank BSU Høyrente 50.000 Utgift lån 2 mill. Brukskonto Resultat 123 114 Gjerstad Sparebank 4797 1952 -144.166,67 -728 -138.145,67 122 105 Høland Sparebank 4825 1910 -144.450,00 -273 -137.988,00 121 120 Aurskog Sparebank 4903 2025 -144.566,67 -133 -137.771,67 120 90 Arendal og Omegns Sparekasse 4725 1858 -143.016,67 -695 -137.128,67 119 123 Setskog Sparebank 4353 2004 -142.533,33 -740 -136.916,33 118 49 RørosBanken 4797 2196 -143.350,00 -65 -136.422,00 117 42 Sparebanken Narvik 5109 2065 -142.466,67 -920 -136.212,67 116 122 Hjartdal og Gransherad Sparebank 4644 2525 -143.116,67 -103 -136.050,67 115 95 Fjaler Sparebank 4809 2056 -141.883,33 -828 -135.846,33 114 68 Blaker Sparebank 4722 1988 -142.266,67 -180 -135.736,67 Kilde: Norsk Familieøkonomi. Deres note til tabellen: «Her er en totaloversikt over alle bankene som vi har fått innhentet fullstendige tall fra. Med på tabellen er de bankene som tilbyr både boliglån, brukskonto, høyrentekonto og boligsparing for [...]
Les merDe ti beste totalbankene 2008
Renteinntekt på BSU, høyrentekonto med 50.000 kroner, renter/gebyrer på et 2 millioner kroner stort lån og renter på brukskonto. Inntekter og utgifter er summert for å finne beste bank. Kolonnene viser også bankens plassering i 08 og 07. 08 07 Bank BSU Høyrente 50.000 Utgift lån 2 mill. Brukskonto Resultat 1 2 BNP Paribas 4591 2894 -133.516,67 -73 -126.105,00 2 70 Sparebank1 Modum 4903 2058 -133.483,33 218 -126.304,00 3 91 Bjugn Sparebank 4625 2358 -133.566,67 -920 -127.503,67 4 1 Voss Sparebank 4881 2706 -135.383,33 -208 -128.004,33 5 47 Sparebank1 – Bank 1 Oslo AS 4688 2440 -134.700,00 -678 -128.250,00 6 28 Flekkefjord Sparebank 4778 2310 -135.383,33 0 -128.295,33 7 3 Luster Sparebank 4963 2081 -135.433,33 40 -128.349,33 8 21 Skandiabanken 5219 2663 -137.066,67 815 -128.369,67 9 45 Fana Sparebank 4897 2325 -135.933,33 280 -128.431,33 10 25 Ørskog Sparebank 5216 2177 -135.566,67 -564 -128.737,67 Kilde: Norsk Familieøkonomi. Deres note til tabellen: «Her er en totaloversikt over alle bankene som vi har fått innhentet fullstendige tall fra. Med på tabellen er de bankene som tilbyr både boliglån, brukskonto, høyrentekonto og boligsparing for [...]
Les merPengemarkedsrente
Med finanskrise og vanskeligere lånetilgang kom det et nytt ord seilende inn i offentligheten: Pengemarkedsrente. Ordet er omtalt hele 5.828 ganger siden 1. september – før dette var det brukt kun 700 ganger siden januar i norsk presse. Også bruken av ordet styringsrente har økt voldsomt i høst. Ordet er omtalt over 17.000 ganger – 11.000 av disse omtalene er publisert etter 1. september. Dette er renten bankene betaler for å låne penger av hverandre, i det såkalte interbankmarkedet. Frykt og uvitenhet om hvilke banker som hadde råtne lån ga svært liten vilje hos bankene til å låne til hverandre, og førte til nær fullstendig likviditetstørke. Det førte til at påslaget på den norske styringsrenten steg voldsomt og pengemarkedsrenten skjøt til vers i høst. På det meste måtte bankene betale renter på 7,91 prosent 1. oktober i år.
Les merTvangssalg
Det store tegnet på boligboble og alvorlig høy gjeldsgrad etterfulgt av boligprisfall og en nedtur for økonomien er når folk tvinges til å selge boligen. Bruken av ordet tvangssalg har økt mot høsten. I USA har millioner av hjem blitt tvangssolgt fordi folk ikke lengre er i stand til å betjene boliggjelden. Når banken eller borettslaget begjærer tvangssalg av en bolig i Norge er det fordi eieren ikke lengre er i stand til å betjene lån og betale husleie. I årets 11 første måneder ble 14.275 boliger begjært tvangssolgt hos landets domstoler – det er en oppgang på 10 prosent fra i fjor, ifølge statistikk E24 har fått tilgang til. Tvangssalg av borettslagboliger har økt med hele 34 prosent fra samme periode i fjor. Mange av de som sliter er unge folk som eier lavinnskuddsleiligheter med høy fellesgjeld.
Les merRisiko
Ordet som i bunn og grunn står bak hele krisen. Ordet er godt omtalt i 2008, men mesteparten av bruken av året knytter seg ikke til finanskrisen. Årevis med oppgang og sterk stor tro på at systemet aldri ville rakne førte til at det ble tatt for stor risiko i alle ledd: Lånetagerne tok for mye lån, bankene lånte ut med altfor stor iver, mens investorer kjøpte buntene med lån og bidro til at boblen kunne vokse videre. Risiko er blitt et fyord i så stor grad at altfor mange i en periode ikke turte å ta noen risiko. I Norge så vi dette ved at bankene knapt turte å låne ut til selv svært kredittverdige kunder. I det siste er det dermed blitt påpekt at en er avhengig av en viss vilje til risiko dersom den moderne verden skal gå rundt.
Les merSubprime
E24 kåret subprime til årets finansord i 2007. I år er ordet brukt litt nær 2.200 ganger – og bruken er jevnt fordelt over året. Den norske oversettelsen «råtne lån» er omtalt 874 ganger i år – mot 136 ganger i fjor. Etter at subprime-markedet raknet i USA sommeren 2007 skrev finansavisene side opp og side ned om kredittkrisen i USA. Terra-kommunenes investeringer i råtne amerikanske lån gjorde krisen aktuell også i Norge, men det var først i 2008 at subprime-krisen fikk innvirkning på mannen i gata og dermed ble ordet allemannseie. Og dersom du ikke har fått det med deg enda: Subprimelån er lån til lånetagere med lav kredittverdighet. Grunnen til at dette i dag er et problem for deg er kort fortalt at lånene ble buntet sammen i pakker og solgt videre til investorer over hele verden, dermed skapte man grobunn for en global kredittkrise når alt raknet i USA.
Les merDepresjon
Lavkonjunkturer er en naturlig del av den økonomiske syklusen. Bruken av ordet er særlig stor i september og oktober – noe som kan knyttes til finanskrisen. Mye av ordbruken ellers i året er imidlertid knyttet til den psykiske tilstanden og kan ikke knyttes til finanskrisen. Spørsmålet er hvor lang nedturen blir. Finanskrisen har fått flere til å snakke om at verdensøkonomien kan gå inn i en depresjon. Dette er en mer langvarig økonomisk nedgang – eller en lagvarig resesjon. Den store depresjonen som startet med børskrakket i 1929 varte gjennom hele 1930-tallet. Ordet må for øvrig ikke forveksles med at økonomien er deprimert, men det er nok liten tvil om at en økonomisk depresjon også skaper psykisk depresjon hos folket.
Les merNorges Bank
Norges Bank. Norges sentralbank, opprettet ved stortingsvedtak av 15. feb. 1816 og «fundation» av 14. juni s.å., med enerett til å utstede pengesedler. Bankens organisasjon og prinsippene for dens virksomhet har hele tiden vært fastlagt ved lover vedtatt av Stortinget; någjeldende lov er lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) av 24. mai 1985, som avløste en lov av 23. april 1892. Sentralbankloven bestemmer at banken er et rådgivende organ for myndighetenes penge-, kreditt- og valutapolitikk. Norges Bank skal utøve sin virksomhet i samsvar med de økonomisk-politiske retningslinjer som er fastsatt av statsmyndighetene. Regjeringen kan gi pålegg til banken, men dette må skje gjennom vedtak i statsråd, og vedtakene skal straks meldes til Stortinget. Denne instruksjonsretten er hittil ikke blitt benyttet, og Norges Bank må sees som en forvaltningsbedrift med relativt stor handlefrihet. Norges Bank holder til i Oslo hvor den flyttet inn i nybygg 1986. Den har ca. 550 ansatte (2006). Sentralbanksjef (1999–): Svein Gjedrem. Oppgaver Norges Banks viktigste funksjoner er: 1) Seddelutstedelse. Banken har enerett på utstedelse av pengesedler i Norge. Sedlene produseres ved bankens seddeltrykkeri i Oslo. [...]
Les merPersonfradrag med barn
Jeg forstår ikke helt dette med personfradrag. Det står at dette trekkes ifra i beregningen av skatt, men er ikke egen post. Hvordan kan jeg vite (eller se) om skattemyndighetene har trukket dette fra? Eller er det noe som jeg selv skal trekke i fra til slutt? I post 1.1 har jeg hatt kr. 467 747 og etter diverse fradrag som renteutgifter står jeg oppført i post 3.6 med kr.295607. Jeg er forsørger med ett barn på 16 år som bor hjemme med meg, og har ikke fått noe morsbidrag i 2009. Jeg står oppført med klasse 2 på selvangivelsen, men hvordan kan jeg lese ut av at jeg har fått dette fratrekket? Svar: Dette fradraget er «usynlig». Du ser det ikke i selvangivelsen. Personfradraget er 38.850 kroner i skatteklasse 1, og 77.700 kroner i skatteklasse 2. I skatteberegningen i selvangivelsen trekkes dette personfradraget i fra før skatt til staten//fellesskatt og kommune/fylke (samlet 28 prosent) beregnes. Siden du er i skatteklasse 2, vil beregningsgrunnnlaget bli 295.607 kroner fratrukket 77.700 kroner. Du vil altså betale 28 prosent av 217.907 kroner, som [...]
Les merEffektiv Rente
Effektiv rente er den totale kredittkostnaden angitt som en årlig rente på lånebeløpet. Kredittkostnaden er summen renten, legg til øvrige kostnader for et lån. Rente kan beregnes på ulike måter og også uten avgifter kan renten skille seg fra den effektive renten. Betaler du for eksempel på et lån flere ganger per år slik skyter en rente på rente effekt inn. Jo flere inbetalninganledninger – desto høyere rente Eksempel: Kalle kjøper en persisk matte for 5000 kr på kreditt. Han får en månedsrente på 1 prosent av kredittgivaren sin. En måned senere får Kalle en regning fra kredittgiveren, Kalles kapitalgjeld er nå 5050 kr ettersom renten har påført. Kalle velger å delbetale gjelden og betaler 200 kr til kredittgivaren, skylden hans er nå 4850 kr.. Neste måned får Kalle en ny rente påført med 48,50 kr.. Ettersom Kalle fortsetter å delbetale gjelden slik kommer den effektive renten å stige for ham. Når totale kostnader regnes sammen kommer Kalle altså å ha betalt mer enn 1 prosent av kredittbeløpet i rente, gjennom rente – på – rente – effekter.
Les merDiner Club Classic – Kredittkort
Diner Club Classic er et av de klassiske betalingskortene som gagner deg som flyr mye. Kortet har ingen kredittgrense og kan villandvendes på over 9 millioner steder over hele verden. Diner Club Classic er en betalingskort som mangler øvre kjøpgrense. Du kan bruke kortet på over 9 millioner innkjøpssteder i over 200 land. Kortet har mange fordeler, blant annet får du en förmånsförsäkring som garanterer avbestillingbeskyttelse. Kortet kan også koples til SAS Eurobonus. Du får da rabatt på SAS og NK gjennom insamla poeng.. Dessuten får du tilgang til et 80 – tall Vip – lounger verden over. Kortet er altså et godt alternativ for deg som reiser mye. Du kan gjøre kontantuttak på over 500 000 over hele verden. Med kortet faktureres du en gang i måneden. Det går også å skaffe et extrakort i form av familjekortet. Familjekortet faktureres separat.
Les merÅ låne penger
Å ta et lån kan være en stor beslutning, kanskje er det et nytt hus eller bostadsrett som er i tankene og dermed et boliglån som gjelder. Kanskje er det et lån for å kjøpe den bilen man alltid har lengtet etter. Uansett hvilken er det aldri en dum ide å lese inn seg på stoffet og sammenligne ulike lån først. Når man sammenligner lån er det lettest å sammenligne den effektive renten. Den effektive renten er renten pluss alle eventuelle avgifter utslå på et år. Men det er ikke alltid man er ute etter store pengelån, blant kanskje det rekker med et slik kalt mikrolån, et lån på noen eller noe tusenlapper for at drøyt ut kassen før neste lønn kommer inn på kontoen. Denne typen lån kalles ofte rasklån da du oftest har pengene på kontoen din innen noen minutter. Er imidlertid nøye med å lese vilkårene før du gjør et slikt lån og se til at du virkelig kan betale tilbake det innen utsatt tid, ellers kan du tilfeldigvis ut for straffavgifter. Husk at det aldri er [...]
Les mer
Lånekalkulator
 | ||||
 | ||||
Om lane.no
Lane.no er et nettsted for deg som er interessert i økonomi. Skal du ta opp lån, forbrukslån, kjøpe aksjer, skaffe deg kredittkort, kjøpe deg bøker om økonomi eller bare ønsker å få noen gode tips om din økonomi så bør du lese artiklene vi skriver.
Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.
Lane.no støtter Kiva:
Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne
Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.
Lane.no støtter Kiva:
Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne