Eierbolig
Å være «herre i egen hus» drømmer mange om Dere skal tenke det godt gjennom, for kjøp av bolig er en beslutning, som påvirker dere økonomi i mange år. En eierbolig er en form for sparing. En stor del av dere månedlige husleie er avdrag på de lånene Dere har i boligen. Derfor blir lånene mindre og mindre, hvilket giver «friverdi» – dvs. boligens verdi er større enn dere lån. Det er dyrt å handle fast eiendom. Først når Dere kjøper – og enda dyrt er det å selge. Tenk dere derfor godt om, før Dere beslutter dere. Forsikring Hvis I kjøper hus, bør Dere overveie å kjøpe en eierskifteforsikring. Dere har også bruk for en husforsikring, som dekker hus, ha og dere ansvar som boligeiere. Økonomi Når I kjøper eierbolig, skal Dere regne med både utbetaling, kostnader ved kjøp og en månedlig ytelse på bolig- og lån med sikkerhet. OBS! Kjøp av eierbolig er en stor beslutning. Derfor er det en god ide å spørre en ekspert til råds. Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og [...]
Les merEr du euroskeptiker?
Husker du januar 2002, da euroen ble innført som gangbar mynt? Overgangen fra de gamle valutaene var i sannhet en skremmende oppgave. 300 millioner borgere fikk en nye valuta i løpet av få uker. Tross enkelte tekniske uhell gikk skiftet mer glatt enn selv de mest entusiastiske eurotilhengerne kunne ha ønsket. Men hva er våre innstilling til euroen som valuta her tre årer sen? Har den funnet vei til våre hjerter, slik som det var tilfellet med de «gamle» valutaene? Ifølge en nylig betenkning fra Europaparlamentet har en viss del av offentligheten i de 12 landene i euroområdet «en negativ oppfatning av euroen». Lengre borte i betenkningen varsles det, at «denne tendensen er stigende». I henhold til den siste betenkningen ga 66 % av de spurte uttrykk for sin støtte til valutaen svarende til et fall på 11 % siden dens innføring i 2002. Dette har ansporet Parlamentet til med et stort flertall å vedta at støtte en nye opplysningskampanje, som understreker hva det oppfatter som fordelene ved euroen. Disse fordeler omfatter: – prisstabilitet – lavere transaksjonskostnader – lave renter [...]
Les merOverblikk på et øyeblikk i nettbank
I Nettbank får du praktisk og bekvemt overblikk over hele din økonomi, dine kontoer, forsikringer, depoter og lån med sikkerhet – alt sammen fra 6 morgen til 2 natt. Du kan bruke Nettbank fra enhver sikker datamaskin – det krever bare internettadgang og din sikkerhetnøkkel, evt. på en USB-nøkkel. Mange fordeler med Nettbank Spar tid og penger ved å bruke Nettbank. Når du har Nettbank, kan du lett og rask betale regninger og overføre penger, når det passer deg. Du kan også * Søke om lån og forhøyelse av kreditt * Maile med din rådgiver * Bestille kort * Tilmelde dig Gratis hverdag Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
Les merDe overordnede retningslinjene for de økonomiske politikkene
EP har godkjent den årlige rapporten fra Økonomi-og-Valutautvalget om de overordnede retningslinjene for de økonomiske politikkene i EU. Dermed fremsetter Parlamentet en rekke vidtgående anbefalinger til Kommisjonen og medlemsstatene. Disse anbefalinger skal sees i sammenhenger med EPs forslag vedrørende de overordnede retningslinjene for EUs sysselsettingspolitikk. EP har godkjent en betenkning utarbeidet av José Manuel GARCÍA-MARGALLO (Ppe-de, ES), hvor det fremsettes en rekke vidtgående anbefalinger til Kommisjonen og medlemsstatene vedrørende de overordnede retningslinjene for de økonomiske politikkene i EU for 2006. Resultattavle Kommisjonen oppfordres til hvert år å offentliggjøre en liste over de bestee og de dårligste resultatene med hensyn til gjennomføring av økonomiske reformer i medlemsstatene. De nasjonale reformprogrammene skal implementeres rask, og det skal gjennomføres en stram fortolkning av den revidert stabiliteten- og vekstpakt. Medlemsstatene skal bestrebe seg på å redusere sine budsjettunderskudd. Skattepolitikk Medlemsstaterne oppfordres til å avstå fra en skadelig, overdreven, grenseoverskridende skattekonkurranse. De oppfordres til å utvikle en felles ordning for evaluering av de fordelende og regionale virkningene av sine beskatningsordninger og tilskudd i lyset av at skattepolitikkene på lokalt, regionalt, nasjonalt plan og EU-planer ofte [...]
Les merStatsstøtte til innovasjon bør være unntaket
Statlig støtte til framme av innovasjon skal være unntaket – ikke regelen – ifølge en nye betenkning utarbeidet av Sophia Int Veld (ALDE, NL) for utvalget om Økonomi og Valutaspørsmål. Betenkningen fastslår at statsstøtte alene bør være et instrument til å håndtere problemer, som ikke lar seg løse ved hjelp av normale politiske tiltak. EU-utsendinger fra utvalget om Økonomi og Valutaspørsmål understreker at statsstøtte til framme av innovasjon skal være i harmoni med de eksisterende EU regler, samt ha en målbar positiv effekt for mottakerne av støtten. På den måten vil støtten, ifølge betenkningen, bidra til den lokale økonomiske utviklingen. Betenkningen fôrer dessuten opp til utformingen av gjennomsiktige, ikkediskriminere og praktiserbare regler, som er basert på et stabilt juridisk fundament. §8 i betenkningen fastslår f. eks at subsidier bør være betinget av de særlige karakteristikaene, som gjør seg gjeldende innenfor de forskjellige økonomiske sektorene. Det understrekes i Velds betenkning, at statsstøtten bare skal være et midlertidig instrument hvem sin berettigelse og effektivitet løpende skal vurderes. §17 framhever at statsstøtten primært skal sikte mot å hjelpe virksomheter i oppstartsfasen. Det er [...]
Les merFramleie
Framleie betyr at Dere leier en annen bolig i en fastlagt periode Den aller størst fordelen er, at det er rimelig praktisk å finne en framleide bolig. Dere binder dere ikke, så hvis Dere på et tidspunkt vil flytte, kan Dere rask, lett og billig si opp dere bolig. Bor Dere til leie i mer enn 2 år, faller leien inn under den vanlige leieloven, og Dere kan ikke sies opp. Ulempen er at F remleie normalt høyst varer 2 år og er derfor en forholdsvis kortsiktig løsning. Økonomi Det er ingen fast regler for innskudd per depositum eller husleiens størrelse. Som leieboere kan Dere søke boligsikring, som er et skattefritt husleietilskudd fra det offentlige. OBS! * Dreier det seg om en boligforening, så sjekke at foreningen har godkjent framleien. * Noen framleieboere krever høyt leie, enn de selv betaler. Sjekk evt. hos Husleienævnet eller Leieboernes Landsorganisasjon om prisen er rimelig * Hvis Dere kommer ut for at Dere blir tilbudt en bolig eller ekstra fordeler mot å betale dusør eller gebyr, så bet om en kvittering. Det er dere [...]
Les merDen er IKKE hjemme
11.11.2007 Gevinster på aksjer kan først gjøres endelig opp, når den siste aksjen er solgt – det lønner seg ikke å ta pauser i aksjekampen. Det starter hele tiden en ny runde på aksjemarkedet, sier man. Og ingen er som bekendt bedre enn sin siste kamp. Mens politikere 13. november kan gjøre valgkampresultatet opp og hvile ut for en tid, må aksjeinvestorene kjempe på døgnåpne slagmarker – vel vitende at års sparte opp gevinster kan forsvinne som duk for solen. Jovisst, hvert nyttår kan kalenderårets utbytte gjøres opp og låses fast. Ingen kan slik ta fra oss, at C20 indeksert steg 12 prosent i 2006 og foreløpig 10 prosent i 2007. Likevel kan hele årets utbytte være forsvunnet innen valgdagen. Åbyhøj mot Milan Og markedet er en barsk motstander for den private investoren å være oppe imot: Hundretusenvis av globale aksjeanalytikere sitter døgnet rundt og analyserer og vurderer virksomheter og den globale økonomien. Hvis sånn en ønsker å selge sin aksje, bør man stille seg selv spørsmålet: Hvorfor mon? Som en kollega i bransjen uttrykker det, så er det som [...]
Les merEuropaparlamentet vurderer mulig medlem av ECBs ledelse
Økonomi-og-Valutautvalget bakker opp om Rådets anbefaling av Jürgen Stark til nytt medlem av ECBs ledelse. Etter en høring kunne utvalget bekrefte Starks faglige kompetanse samt hans åpenhet i forhold til Europaparlamentets rettigheter. 15. februar 2006 anmodet Råden Europaparlamentet om en uttalelse om utnevning av Jürgen Stark til medlem av Den Europeisk Sentralbanks ledelse for en embetsperiode på åtte årer. Utvalget avholdt deretter 18. april 2006 en halvannen timer høring med Stark, hvor denne avga en innledende erklæring og deretter svarte på spørsmål fra utvalgets medlemmer. Ifølge Økonomi-og-Valutautvalgets medlemmer, fremgikk det av drøftingen, at Jürgen Stark er overbevist europeer og en kompetent person, som føler seg forpliktet av kravet om ECBs uavhengighet og av målsettingen om å fastholde prisstabilitet. Utvalgets medlemmer konstaterte også at høringen særlig var nyttig, fordi den viste Starks klare holdning på det valutapolitiske området. Jürgen Starks CV: 1973-1978: Forskerassistent, Hohenheim Universitet 1978-1988: Referent i det tyske finansdepartementets avdeling for økonomisk politikk 1982-1983: Førstesekretær i Forbundsrepublikken Tysklands permanente representasjon i GATT, Genève, Sveits 1988-1992: Leder av avdelingen «Foreign Trade and Payments, Money and Foreign Currency, Financial Mærkets», forbundskanslerens [...]
Les merInvestorer kveles i informasjon
Kvartalregnskap gir mediumomtale og øker fokus hos aksjonærene – men skaper de verdi for virksomheten? Forbruket av finansnyheter har vært i kraftig vekst de senere årene, godt hjulpet på vei av en kanskje allmenn oppfatning av at det skjer spennende og avgjørende ting på finansmarkedene, man som investor kan tjene på. Medier og børsmeklere slår mange ganger på tromme for, at hvis man som aksjeeier ikke følger med i nyhetsstrømmen, ja så er risikoen for fatale tap enorm. Informasjonsstrømmen fra virksomheter på allverdens børser er steget tilsvarende kraftig de senere årene. For 15 år siden var det de færreste selskapene, som dedikerte store ressurser til å fôre aksjemarkedet med informasjon. I dag har selv den minste rugbrødsfabrikken sin egen «Investor relations-avdeling», som alltid stiller opp, når kvartalsregnskapet skal avlagt eller børsmeklernes aksjesanalytikere skal nurse – gjerne sammen med selskapets administrerende direktør forstås… Informasjon er det masser av, men spørsmålet er om denne kvartaløvelsen med regnskapstall og meldinger vitterlig er verdiskapende eller bare sysselsettingsterapi? Faktum er nemlig, at det dedikeres enorme ressurser til denne kvartalsvis avleggelsen. Både blant virksomheter, analytikerne og [...]
Les merBillig lån
Billige lån uten sikkerhet, det lyder nesten for godt til å være sant, men ikke desto mindre kan du søke om et billig lån hos greener credit. Det er en utbredt myte at et lån er billigere i banken, men det kan godt være billigere å låne pengene hos oss, tross det at vi ikke forlanger at du stiller sikkerhet og at du selv kan bestemme hva du vil bruke din billige lån til. Du kan søke om et billig lån online og få svar innen 2 timer på hverdager mellom 8 og 16.30. Billige lån fås ikke lettere. sammenlign bare selv det du skal betale hos oss i forhold til hva du betaler for et forbrukslån hos din Bank eller hos en av de andre leverandørene av raske lån og f.eks. Kredittkort. Vi har laget en sammenlignings side hvor du taster inn hovedstol, månedlig avdrag og rentesats, deretter kan du se hvor mye du sparer ved å overføre lånet til greener credit, som er en av Norges ledende långivere og det er ikke uten grunn, vi formidler billige lån, [...]
Les merDen største risikoen er ikke å ta noen
Selv om det gjør ondt å følge kurstapene på skjermen i disse dagene bør langsiktige investorer overveie å gå inn i aksjemarkedet nå. Milliarder av kroner står kontant. Verdipapirsentralens siste statistikk viser et nettotilbakesalg av aksjer fra de private husholdningene på 6 mrd. kroner siste år. Det er neppe nødvendig å lage empiriske studier for å konkludere at mange investorer har vært forlengdende med å investere i aksjer. Men det er antagelig mange kontante beløp, som ikke er beregnet til privatforbruk eller til reduksjon av gjeld. Meningen er nok snarere, at de skal anbringes igjen som langsiktig investering og derfor overholder den vesentligste grunnregelen for å investere bredd i aksjer. Investorer, som har realisert sine aksjer på et høyere nivå enn dagens kurser, sitter antagelig med en god fornemmelse av sin beslutning og betrakter uroen på børsmarkedene på distansenivå. Fysisk smerte Legevitenskapen har dokumentert at det er fysisk smertelig å se sine verdipapirer falle i verdi. Grunnregelen om å være langsiktig får derfor vanskelige arbeidsvilkår for den enkelte private investoren, når marked faller kraftig. Har De solgt og unngått de [...]
Les merEr Deres guru fra Bombay eller Wall Street?
Aksjeguruer er dårligere til å spå om framtiden enn mynt og krone. Her ved årsskiftet er vi mange, som tenker, hva bringer 2008? Hvilken guru skal vi helle våre hode til i våre forventning til framtiden? Nå har jeg alltid undret meg over profesjonen, finansiell guru eller aksjeguru. Hvorfor uttaler guruer seg bare om hva de forventer, det kommer til å skje. Hvorfor investerer de ikke etter det? Man kan spørre seg selv hvorfor aksjeguruer ikke bare investerer sine egne penger og får noen flere investorer – i tillit til sine evner til å spå om framtiden? Men det har kanskje en årsak. Guruer: Dårligere enn mynt og krone En ny amerikansk undersøkelse av finansielle guruer har vist at det nok var smartere å finne en religiøs enn en finansiell guru. I USA har man undersøkt 3700 anbefalinger fra 46 amerikanske aksjeguruer, for å se hvor ofte sine forventninger gikk i oppfyllelse. Resultatet var, at de gjettet riktig om framtiden i 48 % av tilfellene, hvor et valg via mynt og krone ville være riktig i 50 % av tilfellene. [...]
Les merMoms-avgifter på serviceytelser med utgangspunkt i kundelandet
EU-utsendinger vedtok et forslag om å endre momssystemet slik at beskatningen på serviceytelser skal betales i det landet hvor kundene er lokalisert og ikke, som nå, i virksomhetens opprinnelsesland. I en betenkning utarbeidet av Otmar Karas (Ppe-de, AT), støttes prinsippet om at momsavgifter på serviceytelser skal gjelde i det landet hvor kundegruppen befinner seg. Dette er allerede er tilfellet med hensyn til momsavgifter på varer. Det gamle systemet, hvor beskatningen er basert på leverandørens tilholdssted, ble generell ansett for langt lettere å håndtere. I de mange tilfellene var leverandøren likevel fra samme land som kundegruppen. Men med den stigende handelen på internett og de mange nye former for elektroniske tjenesteytelser, er det blitt langt lettere for leverandørene å etablere sine virksomheter i fjerntliggende land med lavere momsavgifter. Kommisjonen hadde opprinnelig forslått at det nye momssystemet, med utgangspunkt i kunde-landet, bare skulle gjelde for’ virksomhet-til-virksomhet-handler, men endret så forslaget til også å gjelde ‘virksomhet-til-kunde-handler’. Som med de mange skattemessige spørsmålene har Parlamentet bare en konsultativ rolle. Hvis Kommisjonens forslag skal bli til konkret lovgivning, krever det enstemmighet blant medlemsstatene i Ministerrådet.
Les merOrdrebøkene bugner i USA
Tross avbøyning i amerikansk økonomi er det opplagte investeringsmuligheter. Med en amerikansk økonomi på vei ned i gir vil den typiske ryggmargsreaksjon være å krype i le i de sektorene som tradisjonelt oppfattes som defensiver. Før man treffer en slik beslutning, er det likevel verdt å skjele til verdiansettelsen. De tre klassiske defensive sektorene: Forbruksgoder, føde- og drikkesvarer samt forsyning er slik de dyrene, når man måler på hvor mye man skal betale for en krone av neste års overskudd (P/E). Etter å ha handlet med en rabatt i forhold til det brede markedet på 20 prosent i 2002, er føde- og drikkevareprodusenter i dag 50 prosent dyrt enn aksjemarkedet som helhet. Det er slik ikke en god ide i å krype i ly her. Omvendt er det kommet god verdi i medisinal-sektoren. Selskap som Novartis, Barr Pharmaceuticals og Sanofi-Aventis er her opplagte kjøpsmuligheter. Strøm i Verdens Værksted Med en anstrengt verdiansettelse på flere av de sektorene som tradisjonelt oppfattes som defensiver, er det behov for å snu blikket andre steder hen. Utfordringen er her å finne selskap, som vil [...]
Les merPengespill
Pengespill, spill for penger med risiko for tap. Fellestrekk ved de ulike formene for pengespill er at spilleren satser eller vedder penger eller et objekt av verdi, innsatsen kan ikke tas tilbake når den er satset, og resultatet av spillet er basert på tilfeldigheter. Spill med penger er i utgangspunktet forbudt i Norge, men det er åpnet for begrensede tillatelser når målet er å skaffe penger til humanitære og samfunnsnyttige formål. Over 80 % av den norske befolkning deltar i en eller annen form for pengespill. Halvparten av disse spiller én gang per uke eller mer. Under 10 % av dem som spiller, står for over halvparten av omsetningen på pengespill i Norge. I 2003 var 60 % av omsetningen på pengespill knyttet til spilleautomater (se spilleautomat), mens 24 % av omsetningen kom fra Norsk Tippings spill (spill som Lotto, Oddsen og Ekstra). Spilleavhengighet har fått økende oppmerksomhet de siste årene, og det er grunn til å tro at problemet er økende. Særlig skyldes dette utviklingen i spilleautomatmarkedet. Forskning har vist at minst 50 000 nordmenn er spilleavhengige, og 3,2 [...]
Les merBank
bank – økonomisk foretak, økonomisk foretak som har til hovedoppgave å motta og yte kreditt, gjennom innlån og utlån. Ordet bank kommer av it. banco eller banca, egentlig tysk Bank. Med dette siktes til bordet eller benken de italienske pengevekslere drev sin virksomhet på. Norges bankvesen består av en sentralbank (som Norges Bank), statsbanker og private banker, dvs. forretningsbanker og sparebanker. Dette svarer stort sett til det man finner i andre land. Under Norge er det gitt en oversikt over landets finansnæring. I Norge er Den norske Bank, Gjensidige NOR Sparebank (begge i samme konsern DnB NOR) og Fokus Bank de største forretningsbankene. Forretningsbanker og sparebanker Etablering av sparebanker og forretningsbanker krever offentlig konsesjon, og deres virksomhet er underlagt statlig kontroll (som Kredittilsynet). De har enerett til å motta innskudd fra «en ubestemt krets av innskytere», dvs. fra personer, foretak, organisasjoner, statlige og kommunale institusjoner, og de er forpliktet til å være med i et banksikringsfond. Bankene deltar i sentralbankens betalingsavregning (bank clearing), og har rett til å holde konto i sentralbanken. I nødstilfelle kan de også oppta lån i [...]
Les merEtterspørsel
Etterspørsel – økonomi, mengden av et gode som kjøperne ønsker å kjøpe. Etterspørselen er sammen med tilbudet avgjørende for prisdannelsen. I den alminnelige etterspørselsteorien tar man utgangspunkt i en gitt behovsstruktur og utleder hvordan priser og inntekter bestemmer etterspurt kvantum av de enkelte varer. En person som ønsker å oppnå den størst mulige behovstilfredsstillelse, vil innrette seg slik at den nytte han får av den siste kronens utlegg på et gode, blir den samme for alle goder (Gossens lov). Etterspørselen etter et gode avhenger av flere faktorer. Først og fremst godets pris, prisen på andre goder som er substitutter eller supplementer, og etterspørrerens inntekt. Hvor sterkt etterspørselen vil bli forandret ved en endring i den enkelte faktor, kan uttrykkes ved etterspørselskurver og etterspørselselastisiteter. Sammenhengen mellom etterspurt mengde og varens pris er som regel en fallende etterspørselskurve: Høy pris – liten mengde; lav pris – stort kvantum. Sammenhengen med inntekten viser som regel en stigende kurve: Høy inntekt – stor etterspørsel; lav inntekt – liten etterspørsel. Etterspørselselastisitet En vares etterspørselselastisitet med hensyn til prisen (priselastisiteten) angir hvor sterkt etterspørselen etter varen [...]
Les merIPS – Å spare til pensjon med IPS
Dine fordeler med IPS – finnes de? Du har kanskje sett reklamene på fjernsyn i det siste: IPS – raskeste vei til en god pensjon. Nordea. Nå kan du spare til en bedre pensjon – og samtidig spare skatt. Storebrand. Hva du enn gjør, ikke bit på kroken, advarer daglig leder Agnes Bergo i det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren. – Helt ærlig, jeg ville ikke anbefale noen å kjøpe IPS-produkter, sier hun. Det er ikke første gangen Agnes Bergo ber folk ligge unna bankenes spareprodukter. Allerede for fem år siden gikk hun ut og advarte mot den nye jippoen den gangen: Strukturerte spareprodukter, garantert sparing, banksparing med aksjeavkastning og hva de nå kalte dem. I dag er de fleste klar over hvor elendige disse produktene faktisk var. – IPS er bankenes nye strukturerte spareprodukt, sier Agnes Bergo nå. – På hvilken måte? – Finansnæringen har tjent i bøtter og spann på såkalte garanterte spareproduktuer, samtidig som mange kunder har tapt penger. På samme måte er IPS også et produkt der de eneste som er garantert å tjene på det er finansnæringen. [...]
Les merUsikkerheten raser men hva sier fakta
25.01.2008 Regnskapssesongen i USA er skutt i gang. Tapene er store, men mange selskap overrasker positiv. Regnskapssesongen i USA er som bekendt skutt i gang, og 140 ut av S&P 500 selskapene har avlagt regnskap. Det samlet resultatet er ikke akkurat prangende. Inntjeningsveksten har vært -44,5 %! (Q4 2007 Vs. Q4 2006). Det er dette, som trekker overskriftene. Få ønsker å dykke lengre ned i detaljene for å få et mer nyansert bilde. Syndene er ikke overraskende finanssektoren og husbyggerne. Øvrige områder, hvor inntjeningsveksten er verdt å hefte seg ved, er: Stabilt forbruk: s 3,7 % Energi: s 17 % Pharma: s 12,4 % Industri: s15,4 % IT: s22,4 % 61 % av selskap overrasker positiv Alt sammen ganske glimrende resultat. Interessant er det også, at 85 selskap har overrasket positiv, 19 som forventet og 36 negativt. Det vil si at den såkalte «surprise-faktoren» tilte til den positive siden. Men hvem hefter seg ved dette? Hva så med banksektoren? Som nevnt ser det anstrengt ut. Bildet er likevel mye forstyrret ved at det er gigantiske balanseposter, som trekkes inn over [...]
Les merSynlig vekst i en usikker verden
Tross de synkende aksjekursene er det stadig områder, hvor den framtidige veksten er til å få øye på. Serviceselskap innenfor oljeindustrien er ett av dem. Usikkerheten omkring de makroøkonomiske fremtidsutsiktene er større enn sett lenge, og inntjeningsestimatene blir fortsatt nedjustert. Som hard prøvet aksjeinvestor kan det i disse tidene være vanskelig å se hvorfor man overhodet skal investere i aksjer. Svaret er, at for mange aksjer er de dystre fremtidsutsiktene allerede avspeilt i prisen i dag. Utfordringen som investor er å finne de virksom-varmene hvor det likevel ikke kommer til å gå så skitt, som de aktuelle kursnivåa påbyr. Ingen går ram forbi Under en aksjekrise, som den vi nå er vitner til, går ingen selskap ram forbi. Fundamentale dyder som verdiansettelse tilsidesettes og fokus flyttes utelukkende til reduksjon av risiko. Aksjer er per definisjon en risikabel aktivklasse, og derfor selges det ut fra alle hyller, når risikoaversjonen stiger. Uaktet, at ikke alle selskap påvirkes likt av den aktuelle kredittkrisen. Vi mener likevel fortsatt at det finnes en rekke sektorer med utsikt til en fornuftig framtidig inntjeningsvekst. Selskap, som lever [...]
Les merLånekalkulator
 | ||||
 | ||||
Om lane.no
Lane.no er et nettsted for deg som er interessert i økonomi. Skal du ta opp lån, forbrukslån, kjøpe aksjer, skaffe deg kredittkort, kjøpe deg bøker om økonomi eller bare ønsker å få noen gode tips om din økonomi så bør du lese artiklene vi skriver.
Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.
Lane.no støtter Kiva:
Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne
Har du penger i banken eller skal du låne penger kan du få rentetips ved å lese våre renteartikler. Det er mange måter å låne penger på i dag og kunnskap er viktig slik at du får det lånet som passer deg best. Renter, nedbetalingstid, sikkerhet eller annet bør du lese og sette deg godt inn i. Spør også lånegivernes saksbehandlere om alt du lurer på, det er derfor de er der.
Lane.no støtter Kiva:
Andre nettsteder: Lån og penger | Wikipedia | Forbrukerportalen | Finansportalen | Wikikort | Finansportalen | Norsk finans | Låne